Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag

Klassekampen, organ for Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund fra 1909.

Foto: Gunnar E. Kristiansen

Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag var sparbyggenes eget arbeiderungdomslag i tiden 1915–1924. Vi ser laget gå tidvis i takt med og stundom på tvers av hva forbundets ledelse i Kristiania/Oslo hadde som uttalt politikk. Slik sett er det ikke så ulikt et hvilket som helst politisk ungdomslag i Norge. Likevel er det en distinkt skilnad, en differanse vi ikke særlig ofte støter på: Forholdet til Komintern; Den kommunistiske internasjonale. Dette skal vi la bli noe av essensen i denne historien, men først må vi få med oss noen grunnleggende omstendigheter. Vi skal gå fra Sparbu i det som i dag er en del av Steinkjer kommune, via Kristiania og Moskva, Henning, Verdal, Steinkjer, Trondheim og Halle i Tyskland. Da først kan vi si at vi har fått med oss utviklingen fra Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til det som seinere fikk betegnelsen Ungdomslaget Marcus Thrane. Imidlertid tar dette avsnittet oss kun fram til lørdag 6. april 1918.

Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund ble stiftet i Drammen 20. juni 1903. De 15 delegatene som møtte representerte sju ungdomslag, hvorav fire fra hovedstaden. Det var kun en mann «nordfra»; Alfred Bruaas fra Trondhjem. Alle bekjente seg til kampen mot kapitalisttyranniet.

Oppstarten

John Aalberg, maleren fra Inderøy er sannsynligvis den som skal tilskrives størst ære for at ungdomslaget på Leira i Sparbu kom til å bli stiftet i desember 1915.

Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen.

Sparbu soc-dem ungdomsforbund hadde sitt første møte lørdag den 22-1-1916 hos Jensen paa Leira. Slik åpner den første protokollen. Laget var blitt stiftet den 12. desember 1915. I de første møtene behandlet man først og fremst lagets lover og diverse andre organisatoriske saker.

Lovene var inndelt i hovedkapitlene Formaal, Medlemsskap, Møter, Administration, Ædruelighet og Militarismen – med inntil ni underpunkter til hvert hovedkapittel. «Lagets formaal» var «at med skriftlig og muntlig agitation virke for de socialistiske ideers utbredelse. At gi medlemmerne kundskap om organisation, diskution og organisationsmessig opptræden. At gjenem diskution og lignende oppøve medlemmernes evner saa de offentlig kan utale sine meninger. At vække medlemmernes interesse for kultur og ved alle anledninger fremmane ædruelighet og moralsk og intellektuelle interesser». Som pkt 5 under Medlemsskap utdypes at: «Ingen av lagets medlemmer kan staa tilsluttet noget frilyndt ungdomslag.» De frilynte ungdomslaga ble oppfattet å være organ for Venstre, og derfor sett på som politiske motstandere. Et annet punkt verdt å merke seg er at «Styret bestaar av 7 medlemmer der vælges av generalforsamlingen i april og oktober. Desuten velges 2 revisorer og kommisjonærer for ”Klassekampen” og forbundets brochurer.» Og: «Tvistigheter avgjøres av styret. Denne avgjørelse kan appeleres til generalforsamlingen. Hvis det kan paavises at et medlem motarbeider laget eller paa anden maate hemmer dets fremgang, blir vedkommende efter at være utvoteret paa et medlemsmøte rapportert til ”Klassekampen”, dog kan vedkommende inbringe sin sak for en ordinær eller ekstraordinær generalforsamling.» Passusen om innrapportering til Klassekampen må sies å være særegen for sin tid. Klassekampen var ungdomsforbundets medlemsblad og utadrettede organ. Avisa ble solgt i løssalg av medlemmer / kommisjonærer og gjennom de kiosker som tok risikoen med å selge den over disk. Dette innebar således at det medlem som fikk sin sak innrapportert kunne bli blottstilt for «hele Norge». Men i denne som i andre saker må vi og ha in mente den tid bladet kom ut i – samt det etter måten minimale opplag det hadde. Det at laget ble starta midt under første verdenskrig preget også lovene, og man kan kanskje tenke at dette var bakgrunnen for ungdomsforbundets antimilitaristiske holdning. Om dette het det «At igangsette et omfattende oplysningsarbeide blandt lagsmedlemmerne om militærvæsnets vold i klassekampen. Ved foredrag, diskutionsmøter og spredning av antimilitaristiske skrifter og ”Klassekampen” at virske for at reise arbeiderklassen til kamp mot militarismen. I henhold til dette bør ingen av medlemmerne staa tilsluttet noget i militert henseende understøttet skytterlag.» Antimilitarismen var imidlertid mye eldre enn som så. Et godt eksempel på det er det famøse soldateropprøret på Stenkjærsanden i 1911. Fire soldater fikk der strenge straffer for å ha demonstrert – og myndighetene la ansvaret for aksjonen på ungsosialistene. Fra artikkelen «På Steinkjersannan i ungdoms vår» i Steinkjer-SAGA 2002 sakses: «Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund har begynt å få vind i seilene med sin antimilitaristiske linje. I Kristiania skriver redaksjonen i forbundets organ Klassekampen stadig sterkere ledere med oppfordringer til soldatene om ikke å finne seg i den sjikanøse tone fra offiserer og myndigheter overfor unge menn som – slik avisa FRAMSTEG skrev allerede torsdag 13. september 1906 i forbindelse med at ”kavalleriet af Sparbu eskadron kom til Stenkjær for at ”indlevere”. Det var vistnok ingen af mandskaberne som var misfornøiet med, at de nu skulde faa krybe ud af uniformen og heller ta fat paa noget, som kan gi bedre frugter end at lege soldat.” FRAMSTEG ble redigert av Kristian A. Jensen, som i en årrekke var formann i Steinkjer Arbeiderparti – og led den forsmedelse å være samtidig med Albert Moen – som altså ble DNAs første mann på Stortinget fra Nord-Trøndelag i 1921.»

I februar 1916 ble baker Eriksen valgt til Klassekampens kommisjonær i Sparbu, og «Gyda Ystgaard, Eline Stigum, Aksel Mære og Petter Lenn blev valgt til programkomite.» Så kom tanken om å få istand et Folkets Hus på Sparbu i regi av ungdomslaget. «Jensen, Gjermstad og E. Stigum.» skulle følge opp denne tanken. I beretningen til årsmøtet finner man og svar på hva som hadde gått forut for stiftelsen:

«Beretning om Sparbu soc. demokr. ungdomsalgs virksomhet fra stiftelsen 1915 til generalforsamlingen 15. april 1916. Ungdomslaget blev stiftet i decbr. 15 av Sparbu Arbeiderparti, som arrangerte en fest i Leira forsamlingshus med John Aalberg som taler. Der meldte sig straks 48 medlemmer, hvorav blev valgt 7 styresmedlemmer. Imidlertid blev der ikke indkrævet nogen kontingent paa stiftelsesfesten, saa vi hadde forsaavidt disse 48 paa vidaaker. Derimot laavet J. Aalberg at sende lagsstyret et exemplar av forbundets love, saa det skulde bli en lett sak at utarbeide lagets lokale love, og dermed faa administrere laget med det første. Ja, tiden gik og vi ventet paa disse lovene men forgjæves. Saa kom julen og vi tænkte da, at vi maatte faa til eet møte, om bare lovene kom. Julen gik og nyaaret kom, men enda kom ingen lover. Anden Nytaarsdags morgen kom saa en skrivelse fra distriktsorganisajonens formand med forespørsel om laget ønsket at ta i mot ungdomsforb. agitator Harald Langhelle, som da var paa turnè i distriktet og vilde vi ha ham, maatte vi ta ham 3die nytaarsdag. Vi fik altsaa 1 dags frist midt i høytidshelgen, da telefon og postbefordring var saagodtsom brudt, og var det saaledes umulig at samle disse 48. Hertil kom at vi intet lokale hadde, var altsaa husvild. Formanden maatte som følge derav reise til Røra 2` nyaarsdags aften for at stoppe Langhelle der, da han ellers ville kommet hit, og blit gaaende her som en faareløs hyrde. Formanden oplyste saa likeoverfor Langhelle om aarsaken til at vi ikke kunde ta imot ham. Hr Langhelle beklaget selvfølgelig fiaskoen, og rev i sin harme loven ut av sin medlemsbok, og gav den til formanden, som i hui og hast maatte pusle sig hjem og forsøke at organisere karerne. Fik da istand et styremøte, og utarbeidet love. Men vi var endnu ikke færdig til at faa i stand et møte, da vi intet lokale hadde. Men endelig den 22` janr lyktes det at faa tak i det lokalet vi nu har, og som vi hadde underhandlet om i forveien. Laget har nu i alt hat 4 møter og 3 styremøter, og har allerede behandlet mange viktige saker. Iblandt andet er reist tanken om at bygge et Folkets Hus og i den anledning gjort henstilling til Sparbu Arbeiderparti om samarbeid. Da partiet gik med paa dette, er det valgt en felleskomite paa 6 mand, som holder paa med at opkonstruere plan.

Forøvrigt har laget arbeidet godt, og vi har hat en kurv og pakkefest med J. Aalberg som festtaler, og vi har samlet en kassabeholdning av omkring 70 kroner. At kassen er i saapass god stilling skyldes meget enkelte godt økonomisk situerte medlemmer. Det er besluttet at indmelde laget i ungdomsforbundet for indeværende kvartal, hvilket er sked, og det er dermed raportert 50 medlemmer.

Laget har arbeidet med diskutioner, som har faat nogen tilslutning, dog ikke svært livlig, men vi faar haape det blir bedre, da det nu er inddelt i grupper.

Videre er der oprettet en haandskreven avis, som det ser ut til skal faa meget godt stof at bestille. Laget er representert i distriktsorganisationens halvaarmøte, som holdtes i Hommelvik, m.m.

Vi faar da haape, at lagets arbeide vil gaa fremad, og at vi nu i sommerperioden særlig maa komme lagets kjærne tillivs med meget god underhold. Husk, kamerater, at lægge al eders vilje til. – K. Nordgaard Formand.»

Thorleif Auerdahl, poeten fra Drammen, ble en av de store skribenter innen forbundet.

Foto: Skannet fra Den røde ungdom i kamp og seier av Gunnar E. Kristiansen.

Ut fra denne beretningen kan man ikke akkurat si at det oser radikalisme, lik den som kom fram i hyldningsdiktet til ungdomsforbundets landsmøte i 1915: «Bærende viljens vældende flamme - engang at skape verden i rødt!»

Diktet ble skrevet av forbundets store poet Thorleif Auerdahl. Forbundets mål var å utkjempe det avgjørende slag for sosialismens seier i Norge og dermed bidra til sosialismens seier i hele Europa, ja, verden. Den eneste radikalisme vi så langt har sett i Sparbu-laget er at det ikke skal være noe samrøre med de borgerlige skytterlag og frilynte ungdomslag, hvilket i og for seg var viktig nok. I ungdomsforbundet sentralt kjørte man imidlertid en revolusjonær linje – godt illustrert av før nevnte Auerdahl: «Søk aldrig i reformer, - men naa i handling hvad du vil… Den jord hvorpaa vi tramper, erobres skal i dag.»

Det er visse andre ting vi og kan «lese» ut av den foranstående beretning. Selv om det ikke med rene ord står der. Radikalismen i norsk arbeiderbevegelse var begynt å få feste. De revolusjonære innen bevegelsen hadde dels nådd sine delmål. Målene var i stor grad blitt fastlagt i Trondheim, og en kan også til en viss grad si at «sosialismen kom til Sparbu med toget» slik Hans Magnus Ystgaard uttrykker det. Hva viktigere er var at i 1915 hadde både Parti og Ungdomsforbund sine landsmøter i Trondheim. En av Ungdomsforbundets gjester var så å si Lenins akkrediterte representant i Norden, Aleksandra Kollontaj. Hun holdt en flammende appell og kan stå som representant for de mest inspirerende virkende krefter på den tiden. Vi har en øyenvitneskildring fra hennes entre på landsmøtet; det er Sigurd Simensen som memorerer: «Madame Kollontaj møtte i sorg, da hendes mann nettopp var blitt drept i krigen. Den sortkledde vevre skikkelsen tok seg tragisk ut oppe på tribunen. Hun skulle holde sitt foredrag på engelsk. Alle så opp til henne og beundret henne sterkt. (….) Det var et meget vellykket møte og alle reiste hjem med følelsen av at en hadde hatt en finger med i spillet, når det gjaldt den politiske utvikling. (…) Dette møtet har stått for meg som banebrytende for meg, og det ga meg interesser ut over det vanlige. (…) Vel hjemme ga jeg en glødende skildring av opplevelsen og fremgangen som var å spore.» (I stille og storm - upubliserte memoarer. Vi vet at John Aalberg var utsending fra amtspartiet i Nord-Trøndelag, og det er vel ikke usannsynlig at også han lot seg inspirere av de kraftige impulser han fikk i løpet av møtedagene – noe som kom Sparbu socialdemokratiske ungdomslag til gode. Imidlertid var det og et arbeiderstevne på Sparbu sommeren 1915. Albert Moen og John Aalberg var på Sandvollan og stiftet arbeiderlag der lørdag den 17. juli 1915. Like før dette møtet på herredshuset i Sandvollan, var Anders Buen fra Trondheim på en agitasjonskampanje innover Innherred. Han skal ha holdt ikke mindre enn 67 foredrag på denne turen. (Rein 1990:5 ff). Så det kan like gjerne også være dette som ledet til at Sparbu socialdemokratiske ungdomslag ble stiftet hin desemberdag samme år. Poenget her er at det på mange plan ble ført sosialpolitisk agitasjon som bevirket aksjon og virketrang.

Generalforsamlingen

– det første årsmøtet i Sparbu socialdemokratiske ungdomslag 15. april 1916 behandlet 16 saker, hvor beretningen tydeligvis ikke førte til noen debatt. En hovedsak i generalforsamlingen omtaler et forslag fra formannen om å innby Sparbu frilynte ungdomslag; Ungdomslaget Framsyn samt Partilaget til et møte der tema skulle være militarismen og hva som berettiget stiftelsen av et sosialdemokratisk ungdomslag i bygda. De vedtak og saker som var oppe på generalforsamlingen ble behandlet i styremøte den 7. mai hos nestformann i laget Harris Gjermstad. Der besluttet man å innby «Indtrøndelag soc. dem. ungdomsforbund og Steinkjer socialistlag til fællesmøte i Pintshelgen.» Dessuten diskuterte man hvordan man skulle disponere krefter på møtet den 13. mai. Det ble gjort vedtak om å gå til innkjøp av «1 kaffekjel paa cirka 80 kopper», noe som imidlertid viste seg vanskelig å få effektuert. Møtet lørdag 13. mai viste seg å bli meget viktig. Sparbu Arbeiderparti var invitert og man diskuterte muligheten av å få i gang en egen «Basar-kvindeforening med hensigt paa indsamling av penger til ”Folkets Hus”.» Chr. L. Jenssen ble pålagt å sammenkalle basarkomiteens første møte. «Derefter stilledes anmodning til de tilstedeværende damer om at danne en Kvindeforening til støtte for basaren. Dannelsen av Kvindeforening blev enstemmig besluttet, og fru Bye blev foreslaat til indtegning av medlemmer i foreningen, og det blev enstemmig vedtat.”

Siste sak denne gang var det forestående stevnet i regi av Indtrøndelagens soc.dem ungdomsforbund. E. Stigum ville at hovedtema skulle være «Fagorganisation blandt landarbeidere og tjenere» Dette opponerte O. K. Norgaard mot, som ville at styret skulle ta seg av denne saken. Bergsli ville at i tilfelle fagorganisasjonen skulle diskuteres så burde man «faa en sekretær for arbeidsmandsforb. til at indlede dette da han maatte ansees at være best inde paa det». Det hele endte med at det ble satt «i styrets haand at sørge for emne og indleder.» Møtet ble avrundet med at følgende festkomité ble valgt for stevnet: M. Svebstad, «Aksel Mære», Ragna Sundnes, Joh. Lorvik, fru Elseth, fru Bye og fru Schive.

Proletarisk internasjonalisme og Zimmerwald

Den 3. april 1916 ble Ungdomsforbundet innmeldt i Zimmerwald-kommisjonen. Den 2. Zimmerwald-konferansen fant sted i den sveitsiske landsbyen Kienthal 24.-30. april. Denne konferansen gjorde også et vedtak vedrørende fredsspørsmålet, men det kom til noe vesentlig og nytt denne gang: «Arbeiderklassen må forkaste den borgerlige eller sosialistiske pasifismens utopiske fordringer». Vedtaket var nok en ”innrømmelse” til den radikale fløy under ledelse av Lenin. Lenins opprinnelige forslag om å «senke våpnene og rette dem mot den felles fiende, de kapitalistiske regjeringer», ble nedstemt – og man nøyde seg altså med å «forkaste pasifismens utopiske fordringer.» Seinere ser vi på hvilke følger dette vedtaket fikk for kameratene i Sparbu.

Ungdomslaget hadde nok å stå i med. Bare tre dager etter møtet på Leira var styret samlet på ny, denne gang i fellesmøte med Arbeiderpartiets styre. Foranledningen var at tre framstående svenske kamerater var domfelt for aktivt fredsarbeid. Ungdomsforbundet sentralt agiterte for en felles demonstrasjon over hele Norge, og Ungdomsinternasjonalen over hele Europa til støtte for Erik Hedén, Ivan Oljelund og Zeth Höglund. Møtet vedtok en støtteresolusjon og tillyste demonstrasjonsfest på Leira søndag 21. mai. Demonstrasjonsfesten ble en gedigen suksess og det protokolleres:

«Den 21. mai blev i henhold til beslutning i fællesmøte 16. mai, avholdt demonstrasjonstog av Sparbu soc. d. u.l. og Sparbu arbeiderparti i anledning fængslingen av de tre svenske socialister i Sverige. Toget gik ut fra Sparbu jernbanestation kl 5 efm med hornmusiken i spissen til lokalet på Leira, hvor Tømmeraas fra Thjem holdt foredrag. Efter foredraget blev en protest mot fængslingen enstemmig vedtat og i 3 exemplarer avsendt til ”Folkets Hus” i Stokholm. Senere paa kvelden fest, som vekslede med taler, oplæsning og dans til midnat, hvorefter festen avsluttedes med en sang. En referat om møtet blev indsendt til ”Ny Tid”, Thjem.»

Mobilisering

Til det påtenkte pinsestevnet ble redaktør Lian – i Indtrøndelagen socialdemokrat tilskrevet og bedt om å innlede til debatt. Møtet ble en suksess. I protokollen kan vi lese oss til at man averterte i partiavisa på Levanger to ganger foruten at man «dessuten sendte speciel indbydelse til: Steinkjer socialistlag, Inderøens soc.dem u.l. Værdalens soc.d.u.l. Levanger soc.d.u.l., Skogn soc.d.u.l.; Henning Arbeiderparti og Sparbu nordre arbeiderparti.» Det møtte i overkant av 100 mennesker på stevnet, og man fikk dertil 12 nye medlemmer. Det lyktes ikke å få redaktør Lian som foredragsholder. Imidlertid kom de to fagforeningsmennene Svedahl og Andersen hhv fra Hommelvik og Verdal. Begge argumenterte sterkt for å organisere tjenere og landarbeidere. Men blant de frammøtte var det flere som talte i mot et slikt foretak nå og argumenterte for «at det heldigste vilde være gjennom de soc.dem u.l. og arbeiderpartierne at søke jordbunden bearbeidet for mulig senere dannelse av fagforening».

Etterpå holdt A. Svedahl et foredrag om statsmaktens militaristiske holdninger med visitter inn både mot voldgiftsloven og de aksjonerende arbeidere. John Aalberg fulgte opp dette og hevdet på sitt vis at «vor tid med rette kunde kaldes Socialismens tid». «Ole K. Nordgård|Lærer Nordgaard» holdt så en tale om sosialismens vekst og viste i den sammenheng til Wergelands betydning for norsk arbeiderbevegelse. «Han opfordret forsamlingen til et 3 ganger 3 hurra for Henr. Wergelands minde.» Steinkjer sosialistlag reiste med 10-toget. De øvrige fortsatte til kl 2. Da avsluttet man festen med et leve sosialismen; og 3-foldig hurra.

Neste styremøte ble avholdt 11. juli hos Harris Gjermstad der man blant annet drøfter problemet med at det fortsatt var noen av medlemmene som også sto i frilynt ungdomslag og derved trosset forbudet i vedtektenes § 5. Dette skulle tas opp på første medlemsmøte som ble berammet til 22. juli 1916. Imidlertid møtte bare 10 medlemmer – så møtet ble utsatt til lørdag 5. august. Imidlertid valgte man E. Stigum til ny kommisjonær for Klassekampen, uten å forklare hva som evt bevirket nødvendigheten av valget. Det kan hende at man i referatet fra medlemsmøtet 9. september får et svar i det man da protokollerte: «Blev besluttet at den rabat som falder paa salget av Klassekampen tilfalder kommissionæren».

Så har man på ny fellesmøte med styret for Sparbu arbeiderparti, og her dukker kaffekjelsaken opp igjen: «1.Sak angår et fælles indkjøp av en kaffekjel til bruk for begge lag. Valgt til at underhandle med en blikkenslager paa Stenkjær om en kjel av, helst jernblikk, blev valgt Stigum.» Likevel er det nok slik at de viktigste sakene på dette møtet behandler en mulig fest for bygdas konfirmanter og et ”fællesmøte” for å søke å få dannet et herredsparti. Saken om konfirmantfesten kom opp på ny den 1. oktober, da man bestemte dato for festen. Det var ikke små forberedelser som ble gjort: Festen skulle holdes «Søndag 22 oktbr, Kl. 6 eftm. Som foredragsholder blev foreslaat at forsøke faa lærer Johan Nordgaard, Egge. Foredraget blir at holde Kl. 8. Som underholdning forresten under festen, blev foreslaat til at begynde med

• 1. Kristian Nordgaard. Indledning (Leik)
• 2. E. Bremseth Oplæsning
• 3. G. Gundersen, Oplæsning, Sang
• 4. Bergsli , Skrøner
• 5. Ludvig Ystgaard
• 6. Chr. L. Jenssen Oplæsning
• 7. H. Gjermstad Oplæsning
• 8. Stigum Klovnstykke
• 9. Konrad Nordgaard Sang, Viser

• Indgangspenger 25 øre. –

Bergsli tilbød sig at ordne med musikken. Stigum oplyste at en Kopperkjel kan skaffes fra Morken i Stjørdalen til Kr. 50. – paa 50 kopper. En saadan kjel blev besluttet at faa indkjøpt fra nævnte sted inden 15 oktbr. Stigum paatog sig at ordne med dette.» Dessverre inneholder ikke protokollen noen opplysninger om hvordan det gikk med den stort anlagte konfirmantfesten. Derimot finner vi at det i styremøte hos H. Gjermstad den 5. november «Framlagdes skrivelse fra Alb Moen om at endeligt møte avholdes paa Heistad, Søndag 19. til dannelse av Herredsparti efter at lovene for samme er godkjent.» – Og «Bestemtes møte i ungdomsforbundet lørdag 18. Kl 8, hvortil medlemmerne blir at indkalde.» I Ungdomslagets protokoll finner man merkelig nok ikke mer om det tilstundende møte på Heistad. Dette synes litt merkelig. En skulle tro at ungdomslaget la opp sin egen strategi til et såvidt viktig møte, men intet er å spore i protokollen. I Møtebok for Sparbu Herredsparti 1916 – 1925 finner vi imidlertid et langt referat: Det ble holdt fellesmøte der 22 medlemmer som representerte fem lokale partiforeninger i kommunen var møtt fram på Heistad forsamlingshus. Komitéformann Albert Moen åpnet møtet og ble valgt til dirigent med Konrad B. Røtte som sekretær. De forslag til lover som var sendt ut ble gjennomgått. Det kom da frem at Henning søndre arbeiderparti ikke hadde behandlet saken, men Bjarne Austheim hadde prata med flere som angivelig ikke hadde noen merknader(!). Verken Sparbu sosialdemokratiske forening eller Sparbu nordre arbeiderparti og heller ikke ungdomslaget hadde noen endringsforslag til lovene. Det hadde imidlertid Henning arbeiderparti, som la frem ikke mindre enn sju endringsforslag hvorav de fikk gjennomslag for fire. Den andre saken på møtet var valg. Disse ledet til at Albert Moen ble herredspartiets første formann. Konr. B. Røtte ble sekretær og Harris Gjermstad kasserer. Som øvrige styremedlemmer ble valgt Bjarne Austheim og Edv. Bremset. Revisorer ble Chr. Jensen og E. Stigum. Til slutt samtalte man omkring et brennbart tema og kom til følgende vedtak:«Det henstilles til kommunegruppen at de helst bør stemme paa egen ordførerkandidat. Ligeledes at gruppen forlanger forholdstalsvalgmaaden benytted ved valg av kommunale tillitsmænd. Samtale om det avholdte kommunevalg i Mære sogn». En liten pussighet: Det finnes intet i dette referatet om den før omtalte Kvindeforening. Mon den ikke var ansett verdig som lag til å bli opptatt som fullverdig medlem i Sparbu herredsparti?

På det før nevnte møtet i ungdomslaget den 18. november 1916 var møtets hovedsak en redegjørelse fra byggekomiteen til ”Folkets Hus”. I den diskusjonen som der fulgte kom det fram at man hadde undersøkt kostnadene vedr et ungdomshus som nylig var oppført på Lein der erfaringen tilsa at man ikke tålte en større gjeld enn ca 2.000,-. Byggekomiteen fikk møtets fullmakt til å forsøke å få handgitt tomt og forhandle om material- og byggepriser. Årets juletrefest fikk og sin komité – fra ungdomslaget ble valgt: Johan Lorvig, Aslaug Mære, og Jenny Lein - fra Arbeiderpartiet: Bernt Lein, Olga Gjermstad og Mette Austad med varamenn: A. Buan og O. Bergsli. Nå gikk man inn i

revolusjonsåret 1917

Aksel Mære var en av grunnleggerne, og ble god å ha når lagsavisa skulle skrives

Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen.

I ungdomslaget på Sparbu startet året med de mer prosaiske organisatoriske lagssaker. Den 7. januar hadde man styremøte hvor man behandlet en «skrivelse fra Sparbu herredsparti om indmeldelse fra 1/1-17, samt indsendelse av rapport om ungdomslagets virksomhet i 1916.» Den 20. januar hadde man medlemsmøte hvor den store saken var et skriv fra distriktsorganisasjonen om å stifte et sosialistisk barnelag og distriktshalvårsmøtet i Trondheim. Barnelagssaken blir utsatt med det for øye å ta den opp i et fellesmøte med partilaget. Likevel er det en noe spesiell sak som med dagens øyne vekker vår oppmerksomhet: «Blev besluttet at sende en henstilling til Herredspartiet saa lydende: Da de socialistiske partier er repræsentert baade i Kommune og Storting, og saaledes anerkjendt berettiget som politisk parti, maa Bygdens lærere anmodes om at afholde sig fra at præke politikk i skolen paa Socialismens bekostning, da lærerne dertil maa ances uberettiget». Det er ikke vanskelig å tenke seg hvordan lærerne kan ha opptrådt; sjikanøst og kan hende også rent ubehøvlet og med mange spitord rettet mot barnas fedre og mødre, men kanskje mer på generelt grunnlag – rettet mot sosialismen som idé. Einar Gerhardsen (f 10/5 1897) – mangeårig statsminister utgått fra Det Norske Arbeiderparti har fortalt følgende historie fra sin ungdom i bevegelsen: «..de såkalte fine sto langs fortauskanten og hånflirte og delvis spytta etter de fattige som gikk i tog». En måtte bare «knytte nevene i trass og bestemme seg for at det skulle før eller siden bli annerledes». (Halvorsen 2003:97) Dette var det altså Sparbu socialdemokratiske ungdomsforbund tok affære med, og allerede i januar 1917 forsøkte å gjøre noe med. Hva mer var; man diskuterte «Hva bør den socialistiske ungdom arbeide for?» etter en innledning av Anton Buan. Hans konklusjon gikk i retning av å få stiftet en avholdslosje i bygda. Til neste møte, den 17 februar valgte man følgende programkomité: Bye og fru Bye, Ole Roel og Mira Bulling. Til redaktør for lagets håndskrevne avis ble valgt Aksel Mære.

Elias Volan - i sin tid Fagopposisjonen av 1911 sin formann

Foto: Skannet av Gunnar E. Kristiansen.

Det neste møtet ble imidlertid utsatt ei ukes tid – og kom i stand på Leira den 24. februar. Der fikk Aksel Mære «brakende bifald» for sin opplesning av den egenproduserte lagsavisa med «et meget godt indhold». Ellers ble det på forslag fra Stigum vedtatt å gå til anskaffelse av fane eller flagg «og om muligt helst før 1. mai». K. Røtte refererte fra ½-årsmøtet i Trondheim hvor man anmodet om å bestille 1. Mai-merker i tide. Avslutningsvis opplyses at «I kaffepenger indkom Kr. 3,30 som indbetales til Leira Landhandel», hvilket indikerer at man tok 10 øre pr person for kaffen. Parallelt med utviklingen i Sparbu hadde Fagopposisjonen med sete i Trondheim styrket sin posisjon, og pr 31.12.1917 har følgende foreninger med relativt nært naboskap til Sparbu tegnet medlemskap i fagopposisjonen: Steinkjer samorganisasjon, Malmo gruvearbeiderforening i Malm og Byafossen avd 74 av N.P.F. Elias Volan fra Inderøy var da formann i Fagopposisjonen. (Nordtømme 1973:5 ff)

Fellesmøte

«Fælles styremøte avholdtes av Sparbu soc. d. ulag, Arbeiderpartiet og Kvindeforeningen paa Leira 17 mars, til bestemmelse om byggefondets anbringelse. Der velges en felles-kasserer fra samtlige foreninger til å ta seg av Husfondet. Den huskomiteen som nå hadde fungert i ett år ba seg fritatt. Samme dag avholdes fellesmøte mellom Sparbu socialdemokratiske ungdomslag, Arbeiderpartiet og Kvindeforeningen – i anledning husfondet.

• 1. Styresmøtets beslutning om valg av Kasserer og Kontrollkomite blev enstemmig vedtat.
• 2. Harris Gjermstad blev enstemmg valgt til Kasserer for fondet.
• 3. Efter fremsat forslag blev besluttet at de 3 mand i Kontrollkomiteen blir at vælge i møte i hver sin forening.
• 4. Oplæstes skrivelse fra huskomiteen om at bli entlediget fra sit hverv, da den foreløpig ansaa sit arbeid fuldbragt.
• 5. Endvidere referertes haandgivelse paa tomt til fra Bernhr. Søreng. Om tomtespørsmaalet utspant sig en del diskussion. De fleste var av den mening, at kjøp av tomt burde utsættes henimot den tid, at det kunde bli tale om at bygge. Utsættelse av tomt og byggespørsmaal blev saa, efter votering enstemmig vedtat.
• 6. Den hittidige huskomite blev, efter dens anmodning derpaa entlediget. Mot 1 stemme blev vedtat, at de 3 medlemmer av Kontrollkomiteen, som vælges, ogsaa blir at fungere som fremtidig huskomite.
• 7. Derefter foretokes auktion over følgende gjenliggende gjenstande fra basaren  :

• 1 forklæde 0,75 Hans Mære
• 1 Do 0,74 K. Røtte
• 1 Kakespade 2,11 Anth. Buan
• 1 par Strømper 0,75 K. Røtte
• 1 Kaffebræt 2,08 Ole Nordgaard
• 1 Fløtestell 1,40 Ludvig Ystgaard
• 1 Rive 1,10 Chr L. Jenssen
• Tilsam 8:93

Som overlevertes Kassereren H.Gjermstad

O. K. Nordgaard, en av ungdomslagets enere, som gikk inn i Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti, ble også ordfører i Sparbu.

Foto: Skannet fra Sparbu Handelslags historie av Gunnar E. Kristiansen.

8. A. Buan optok derefter en sak behandlet i tidligere møte, nemlig dannelse av en avholdsforening. Herom utspant sig en livlig diskussion, som mindet meget om ”Sivert og hans betænkeligheter”. Da enkelte foretrak Verdandi mens at andre, grundet Kontingentspørsmaalet, holdt paa totalavholdsforening opnaaddes ingen samstemmighet. En liste blev sendt rundt og endel tegnede sig paa denne for dannelse av avholdsforening eventuelt Verdandiloge. O. K. Nordgaard fremsatte derpaa forslag om ved avstemming at faa rede paa, om det var et almindeligt ønske av møtets deltagere at der i nærmeste fremtid blev dannet en avholdsforening, som muligens senere kunde gaa over til Verdandiloge. Efter stemmegivningen at dømme viste det sig trods alt; at ønsket ialfald var enstemmig. Møtet slut.»

På styremøte den 8 april 1917 forberedes Generalforsamling – planlagt til 14/4 kl 7 em. Da skal man samtidig ta stilling til «forbundets anmodning om masseuttrædelser av Statskirken og kontigentforhøielsen 8 øre pr medlem». Nå kom IKKE saken om «masseuttrædelser av Statskirken» opp til behandling på Generalforsamlingen. Det gjorde derimot kontingentsaken, der vedtaket ble: «Foreløbig blev besluttet at fortsætte uten forhøielse om Kontingenten». Etter at regnskapet var oppgjort med kr 90,92 i kassa ble det valgt en del nye folk inn i styret, deriblant formann:

• Formand E. Bye med 20 stemmer
• Næstformand H. Gjermstad
• Styresmedlemmer Gyda Ystgaard, Konrad Nordgaard og K. Røtte
• Kasserer: L. Ystgaard med 14 stemmer
• Sekretær: Ole Roel med 13 stemmer
• Revisorer: E. Bremset Chr. L. Jenssen
• Kommissionær for Klassekampen: Johan Lorvik.
• E. Stigum blev valgt som medlem av den fremtidige huskomite.

Vi registrerer altså at februarrevolusjonen i Russland overhode ikke vekket åtgaum i Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag!

Valgene ble en skikkelig nedtur for laget, for på neste medlemsmøte må man supplere, «Da den paa generalforsamlingen valgte formand negtet og modta valg blev det paany foretat valg, resultatet blev, at Harris Gjermstad blev valgt med 19 stemmer, næstformand E. Stigum med 5 stemmer, dernest hadde K. Røtte 3 stemmer». Den festkomiteen som hadde fått i oppdrag å arrangere årsfest var møtet ikke fornøyd med, så man valgte ny komité, og bestemte at festen nå skulle avholdes den 17. mai.

Ny kurs?

Spørsmålet er relevant. Vi husker at man var svært nøye med å understreke nødvendigheten av å holde avstand til de frilynte ungdomslaga ved oppstarten. Den 13. mai 1917, i styremøte hos Harris Gjermstad protokolleres «Blev beslutet at holde et festmøte 2den pinsedag kl 3 efm hos Chr. L. Jenssen med indbydelse av Sparbu Arbeiderparti, Henning soc. dem ongdomslag og det frilynde ungdomslag. Framleg som diskussionsemnet blev valt den sociale og den frilynde ungdomsbevægelse, som indleder Albert Moen. Møtet beslutedes avertert i Indtrøndelagens socialdemokrat og Indtrøndelagen. Som komite til og ordne med møte blev av styre valt Sigurd Elset, Signe Solberg, Aasta Bulling. Møtet slut. Ole Roel»

Beklageligvis finnes intet mer i protokollen om det påtenkte møtet med de forskjellige ungdomslag. Lørdag 14. juli 1917 er det nytt medlemsmøte – hos Jenssen på Leira. Der referertes skriv fra «Trøndelagens distriktsorganisasjon av N.S.D.U med indbydelse av samtlige partiforeninger og sosialistiske ungdomslag i Trøndelagen og tilgrensende distrikter, til et arbeidermøte i Trondhjem den 28 og 29 juli.

• Til behandling paa møte s opsat
• 1. Dyrtidssituationen
• 2. Den antimilitaristiske aktion
• 3. 15 mandskomiteens indstilling

Alle poster blev tat under behandling. Særlig hvad post 2 angaar, so blev den nøie drøftet..»

Arne Buaas ble valgt som utsending til arbeiderstevnet i Trondheim med rett til å få refundert alle reiseutgifter – etter regning. Det som hadde vært interessant her – var å se hvilke standpunkt medlemmene inntok til den antimilitaristiske linje som forbundet sentralt inntok – Jf det tidligere omtalte møtet i Zimmerwald-kommisjonen i Kienthal 24.-30. april 1916. Men seinere i samme møte behandlet man «en skrivelse fra Norges soc.dem ungdomsforbund, om vedtagelse av en resolution mod nøitralitetsvagt og det ekstraordinære militærbevilgninger enstemmig vedtat lagt til siden, med sigte paa, at benyte dens resolution siden».- Ser vi her på ny en avvikende reservasjon? – I strid med forbundets vedtatte politikk? Var man kan hende i tvil om resolusjonens gehalt? Det kan jo hende de brave ungdomspolitikere anså at dette var for sterk kost for bygdas ungdom, og derfor holdt seg avventende.

Den reserverte holdning til forbundets sentrale politikk kan meget vel være av en slik karakter, særlig om man ser denne i sammenheng med de forslag som hadde vært oppe i laget om å få stiftet en fagforening til å ivareta landarbeidere og ”tjeneres” interesser. Også der inntok laget en reservert holdning. Kan hende de anser at «tiden endnu ikke er mogen». Sekretær på møtet, Ole Roel fikk imidlertid med seg at man hadde innlagt kaffepause – før K. Nordgaard holdt et innledningsforedrag nettopp om fagbevegelsen – «hvori han skildret arbeidernes kaar fra langt tilbake i tiden» – og fagbevegelsens lovmessige oppkomst, før han avrundet med «hvor paakrævet en fagorganisation blant landarbeiderne var. Det blev en livlig diskution utover kvelden hvor mange av medlemmerne deltok, og alle slog til lyd for en fagorganisation men kunde ikke bli enige i dens ordning. Diskutionen fortsate indil den maate avbrytes paa grund av det led langt paa nat, men den blir muligens fortsat siden paa møterne».

Den 4. august var det nytt medlemsmøte med referat fra Trondheimsmøtet og et brev fra distriktet der det innkalles til halvårsmøte på Kvaal den 19 august 1917. Konr O. Nordgaard velges som utsending med Einar Stigum som varamann. Og så, sak 5: «En skrivelse fra det antimilitære arbeidsutvalg en protest imot at arbeiderne lar sig komandere i krig, og at arbeiderne lar sig bruke imot sine klassefeller i deres kamp mot det kapitalistiske samfund, blev enstemig vedtat lagt til siden da vi ventet en skrivelse til av samme sort». Ole Roel kvitterer til slutt med at det kom inn kr 2,50 «for kaffi».

Vi har her sett at det for så vidt er en ny kurs i laget, og da ikke bare i forhold til hvordan man skal forholde seg til de frilynte ungdomslaga, men også i relasjon til sentrale beskjeder om hva som er forbundets linje i så vidt viktige spørsmål som forsvar – kirke (og fedreland?). Kan vi finne flere avbikt?

Høsten 1917 – en liten revolusjon, også i Sparbu?

1. september har ungdomslaget møte på Leira sammen med Sparbu arbeiderparti og Sparbu nordre arbeiderparti. Formannen ba alle reise seg – for å hedre minnet om avdøde medlem Bremset. «John Aalberg holdt et innledningsforedrag om Parlamentarismen og direkte aktion». I diskusjonen deltok Hansen, O. Nordgaard, Røtte og Aalberg, Arne Buaas og K. O. Nordgaard.– Men hva den enkelte sa kommer ikke til uttrykk i protokollen – en helt normal måte å føre protokoll på i arbeiderbevegelsen. En skikk man har «arvet» – helt fra den tiden Karl Marx sto opp og stifta Kommunistenes Forbund i London, anno 1847. (Andreas 1969)

Lørdag den 15/9-17 var det fellesmøte med partiet, der O. Bergsli innledet om fagforeninger. Han mente at det var tid for å få stiftet fagforening for jordbruksarbeidere også i Sparbu med spesiell henvisning til de ujevne lønningene arbeiderne i bygda fikk. Både A Buan og Stigum støttet tanken, men Stigum så Skog og Land som lite egnet. Uenigheten endte så med at saken ble oversendt herredspartiet. Deretter innledet O. K. Nordgaard om dyrtidsbevilgningene, og foreslo å sende en forespørsel til herredsstyret med anmodning om å få nærmere informasjon fra departementet: Var det anledning til å søke dyrtidsbidrag etter jul kunne man vente med å overbringe forespørselen og komme tilbake til foreningen med saken. Var det ikke anledning til å søke statsbidraget etter oktober måned skulle forespørselen sendes formannskapet innen første møte. «Det var en sorg for ungdommen at de ikke fikk sig en svingom som det stod paa programmet. Møtet slut, for sekretæren Harris Gjermstad, formand».

Nå ser det ut til at spanskesyken begynner sin herjing, også i Sparbu. Den 23/9-17 holdt man felles styremøte i ungdomslaget og Sparbu Arbeiderparti. Man behandlet da innsamling til enken etter E. Bremseth – og man enedes om å legge ut tegningslister. Dernest ble det vedtatt å kjøpe en krans til Serianna Jensens båre som ikke måtte koste mer enn 10 kroner.

Neste generalforsamling ble avholdt den 13.10.17. Her ble Harris Gjermstad gjenvalgt som formann. På dagsorden sto og et skriv fra forbundet «at grundet uoverensstemmelse i sentralstyret og fungtionærerne fra hver sine plasse var det bestemt ekstraordinært møte den 27 og 28 oktober i Kristiania og at det vaar anledning for laget og late sig representere ved dette møte. Grundet di svære utgifter saag laget sig ikke i stand til det». Fra distriktsorganisasjonen forelå et skriv om studievirksomheten i laga. Det ble vist til halvårsmøtet på Kvål der det var gjort vedtak om å velge to representanter fra hvert lag til å la seg representere i studieringen som skulle arrangeres i Trondheim. «Valt blev Ole Roel og Olaf Saltnes». Kulturen ble heller ikke glemt: K. Nordgaard fremmet tanken om å få dannet et sangkor innen laget! Som takk for forslaget ble han valgt til å lede den første øvelsen og søke å skaffe koret en dirigent.

Den russiske revolusjon

Den 7. november 1917 løsnet «Aurora» sine berømte skudd fra elva Neva i St. Petersburg. «Den store oktoberrevolusjonen» var i gang. Men begivenhetene synes ikke å få noen som helst innvirkning på virksomheten i Sparbu socialdemokratiske ungdomslag. Den 10. november var det medlemsmøte hos Bernt Gundersen uten at situasjonen i Russland ble nevnt. Dette kan selvsagt ha å gjøre med at det tok tid for nyhetene å nå fram fra St. Petersburg til Leira på Sparbu, men det er en merkverdighet til som slår en her: Februar- eller rettere Mars-revolusjonen i Russland som ledet til Tsarens abdikasjon og regjeringen Kerenskij er heller ikke nevnt i protokollen – selv så lang tid som 8 måneder etterpå! Det russiske broderparti; Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti ledet av Lenin og hans bolsjeviker var oppe i kamper på liv eller død – og sto nå sammen med andre revolusjonære i ferd med å kunne overta styringen av verdens største statssammenslutning – og kameratene i Sparbu brydde seg ikke!(?)

Møtet den 10. november behandlet en skrivelse fra distriktsstyret om at «et socialistisk foredragskursus skulde holdes i Trondhjem i Juleuken 1917». To medlemmer; Einar Stigum og fru Bye ble valgt med Arne Buaas og Andreas Solberg som evt suppleanter. Harris Gjermstad hadde en opplesning og husspørsmålet ble på ny tatt opp av Stigum som ble pålagt å sammenkalle til nytt «husmøte». Festkomiteen til årets julefest – til inntekt for laget fikk denne sammensetning: A. Solberg, Ole Roel, Signe Solberg, Ragna Sundnes og Alvira (?) Bulling. Som redaktør til neste møte ble valgt Andreas Solberg. Julefesten var hos Harris Gjermstad den 16. desember 1917, der behandlet man og stipendier til foredragskursdeltagerne i Trondheim. Dernest vedtok man at alle medlemsmøtene nå skal kunngjøres i Klassekampen – til en pris av kr. 6,- for halvåret.

Gravminnet er den eneste illustrasjon over Enok Krogshus som var en drivende god taler og forteller i tillegg til at han hadde tilegnet seg teori om sosialismens tilblivelse og utvikling

Foto: Petter Øfsti (Dis Norge)

Etter et mellomspill der Arbeiderpartiet ikke møtte til et berammet felles styremøte med ungdomslaget, hadde Sparbu soc.dem u.l. møte på «Lilleleren» lørdag 19/1-18. På dette møtet ble man enige om å få i gang en inntektsbringende kilde i form av en utlodning som de døpte «Den røde mand», dessuten ble Konrad Norgaard minnet om at det var han som skulle ordne med sangkoret. Den ideologiske biten var det O. K. Nordgaard som sto for. Han foredro om klassesamfunnet slik han oppfattet det, der byens arbeiderklasse syntes å innta en høyere bevissthetsgrad enn landbefolkningen. Den påfølgende diskusjon ble ikke protokollert ut over hvem som hadde ordet. Avisa Hugg Fremad ble lest og man trakk vinneren av «Den røde mand».

Neste møte i ungdomslaget ble holdt på Lilleleira den 9. februar 1918. Under eventuelt kom formannen inn på det faktum at det var folk som sto til rest med kontingenten. Kassereren ble pålagt «at skrive en varsel til de medlemmer som resterer kontg».

Møtet den 2. mars 1918 ble og avholdt på Lilleleira. Krogshus fra Henning holdt et interessant og lærerikt foredrag om den russiske revolusjon og Albert Moen innledet til diskusjon om hvorledes en sosialdemokrat bør opptre i et kapitalistisk samfunn. O. Nergaard og Bergsli med flere deltok i diskusjonen. Så bevertedes man med «chokolade» før avisa ble lest. Vinneren av «Den røde mand» ble Anne Marta Schive. Til slutt fremsatte Stigum to interessante forslag. Han ville at laget skulle engasjere seg i og opprette eget bibliotek samt at herredspartiet ble innmeldt i amtspartiet. Begge saker ble utsatt til senere drøftinger.

Her ser vi altså at forholdene i Russland for første gang kommer opp i lagssammenheng. Men protokollen gir ingen beskjed om hva som ble sagt – og hvordan det ble oppfattet – ut over ”«interesant og Lærerigt».

PRAGMATISK UNGDOMSLAG?

Vi skal nå – i fortsettelsen se at de brave kvinder og mænd i Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag fortsatte sin ufortrødne gjerning henimot å bedre sine og sambygdingers kår med en meget høy grad av klassebevissthet, med godt rotfeste i de høyst inntrønderske tradisjoner. Dog kommer det til visse skisma som nok får sin betydning for enkeltmedlemmers videre holdning. Hovedlinjen i engasjementet er imidlertid klar – og holdes oppe – selv uten faner og flagg.

På medlemsmøte den 16 mars 1918 tok man opp saken som Stigum hadde kastet fram i forrige møte; nemlig saken om bibliotek. «Efter en del diskution blev det bestemt at vælge en komite til at utarbeide en plan. Til komiteen blev valgt: K. Nordgaard med 13 stemmer. E. Stigum med 13 stemmer og P. Hansen med 12 stemmer. Dernest hadde H. Gjermstad og Ludv Jenssen 8 stemmer hver».

Avslutningsvis holdt K. O. Nordgaard et innledningsforedrag hvor temaet var «Om Luxusmidler, hvori han m. a. nævnte Tobac & Spirituosa samt overflødig ædning. Efterpaa blev det en svingom. Møtet Slut. For sekretæren Johan Lorvik».

Uka etter var det styremøte der dagsorden til Generalforsamling søndag den 24-3-18 ble bestemt. «Følgende var fraværende: Konrad Røtte, Fru Bye og Ole Roel.

• 1. Sang
• 2. vedtagelse av dagsorden
• 3. forhandlingsprotokolen
• 4. De ordinære valg ifølge loven
• 5. Kontigentspørsmaal
• 6. Soldaterraad og Arbeiderraad, indleder Harris Gjermstad
• 7. Pause
• 8. Eventuelt
• 9. Avslutning

Møte slut. A. Buaas Harris Gjermstad O. Saltnes Anton Buan» Nå var det altså berammet møte med innledning av formannen omkring de særs revolusjonære tema Soldaterraad og Arbeiderraad.

Rådstid

Arbeiderrådsbevegelsen i Norge var smått startet allerede i 1916/17 av jernarbeider Sigurd Simensen. Han arbeidet ved Thunes mekaniske i Kristiania fra 1907 og hadde der opparbeidet seg tillit fra sine arbeidskamerater. I 1915 var han fagforeningens utsending til Det Norske Arbeiderpartis landsmøte i Trondhjem. Under de store dyrtidsaksjoner i Kristiania i 1917 sto Simensen fram som den store lederen han seinere skulle vise seg å være. I sine memoarer skriver han om dette: «Jern og Metallarbeiderne gikk i spissen. Den ene verkstedklubb etter den andre sluttet seg til dyrtidskravene og organisasjonene krevet utenomparlamentariske aksjoner for å tvinge kravene igjennom. De høyresosialistiske elementer prøvde med alle midler å slå bevegelsen ned, og det ble i den anledning skrevet lange artikler i deres presse: ”Om de eventyrere som sto i spissen for bevegelsen, hvilke farlig følger det ville ha for arbeiderne om de fulgte parolene”. Den russiske revolusjonsbevegelse og den store revolusjonære bevegelse og uro ute i Europa, smittet over på den norske arbeiderklassen, og de holdt linjen, selv mot ledernes trusler. Den 23. mai 1917 ble det sammenkalt til fellesmøte i «Folkets Hus» store sal av samtlige klubbstyrer i Oslo. Det møtte 300/400. Demonstrasjonen var anlagt med avmarsj direkte fra arbeidsplassen, og i arbeidsklær. Alle bedriftene skulle stoppe en time før arbeidstidens slutt, altså kl 4, og alle kolonner skulle marsjere opp foran Stortinget. På det fastsatte klokkeslettet begynte arbeiderkolonnene å marsjere. Fra Schøyen, Thunes Mek. Verksted, Brown Boweri, Skabo Jernbanevognfabrikk og Eureka mekaniske verksted kom det 3000 mann marsjerende oppover Bygdø Allé. De hadde store demonstrasjonsmerker som markerte kravene. Bl a var en plakat hvor provianteringskontoret var avmerket med en halvåpen dør, og i luften utenfor svevet Oddmund Vik. Denne plakat vant stor gjenklang hos borgerfruene i Bygdø Allé, som sto på verandaene og applauderte etter hvert som vi marsjerte forbi. Fra Akers verksted og opp Munkedamsveien kom 1000 mann, som sluttet seg til oss. Et lignende antall kom fra Nylands verksted. Ellers marsjerte større og mindre kolonner fra hele byen: Kampen Vålerengen, Grynerløkken, Sagene. Syklister holdt rede på fremmarsjen, så når vi rykket inn på Stortingsplassen, virket demonstrasjonen nesten militær i sin presisjon. Det var en alvorlig og særpreget forsamling, de 9000 arbeidskledte menn som sto foran Stortinget for å forelegge sine krav. Jeg holdt en kort tale fra den underjordiske på Eidsvolls Plass, og sammen med Sverre Johansen og Nils Hoppstad, gikk vi inn i Stortinget oppover den «Historiske trapp». Da vi kom inn i Stortingsbygningen var det intet møte, og deputasjonen var ikke anmeldt, men tross dette ble det i løpet av noen minutter samlet noen statsråder. Det var statsminister Gunnar Knudsen, justisminister Blehr, sosialminister Castberg og stortingspresident Johan Ludwig Mowinckel.» (I stille og storm).

Aksjonene mønstret opptil 25.000 mennesker i demonstrasjonstog i Kristianias gater. Dette var en aldeles uhørt ting i de dager, så det vakte oppsikt og en betydelig age blant borgerskapet ut over det ganske land. Seinere, ut over i 1917 – parallelt med at revolusjonen i Russland skred fram, ble det dannet arbeiderråd flere steder i Norge. Initiativtager på landsbasis var Ungdomsforbundets sentrale ledelse med Sigurd Simensen i spissen og god bistand fra det revolusjonære miljøet i Trondheim med røtter i Fagopposisjonen av 1911. Rådsbevegelsen samlet omtrent 70.000 medlemmer på landsbasis. I Nord-Trøndelag vet vi at det ble dannet arbeiderråd i Levanger, Bangsund, Meråker, Steinkjer, på Frosta og i Verdal. (Nordvik 1974:91f)

Hva skjedde så på Sparbu i den tillyste Generalforsamling i Sparbu socialdemokratiske ungdomslag?: «Møtet ble avholdt på Lilleleira lørdag 6. april 1918, som bestemt – men:

• 1. Dagsorden oplæstes og vedtakes.
• 2. Da det var kvartalskifte skulde det være valg paa nye Styresmedlemmer. Formanden H. Gjermstad blev gjenvalgt. P. Hanssen viceformand. Johan Lorvik sekretær, Ludv. Jenssen kasserer. Styresmedlemer for øvrig blev O. K. Nordgaard, A. Solberg og Fru Bye. Referent K. Nordgaard. I. Solberg blev jenvalgt som Comissionær. Som revisor blev valgt Kr. Chive og A. Buaas.
• 3. Formanden gav en kort beretning om lagets virksomhed i det forløbne kvartal. Det blev snakket om forhøielse av kontigenten. Efter endel debat blev O. K. Nordgaards forslag vedtat, at forhøie kontigenten fra 50 til 60 øre for mænd og fra 25 til 35 for kvinder pr kvartal.
• 4. Paa grund av at kassereren ikke var tilstede blev ikke regnskapet godkjendt.
• 5. Avisen blev oplæst med vanlig godt indhold, imidlertid servertes Chokolade. Olav Saltnes vant «Den røde mand»; men i glede derover slog han den i stykker. Til Programkomite til næste møte. K. Nordgaard, A. Solberg, Jenny Stjernen, Mia Bulling. Tilslut blev det en liten Svingom og nogle skrøner. Møtet Slut Johan Lorvik Sekretær».

Vi ser at de ni sakene som styret satte opp til dagsorden nå var blitt til 5. Det gis imidlertid ingen forklaring på hva som har bevirket denne innskrenking i sakslista. En av sakene som derved ble borte var nettopp den som skulle ta for seg «Soldaterraad og Arbeiderraad», under ledelse av formann Harris Gjermstad.

Hva kan ha skjedd? En forklaring KAN være at Arbeiderrådenes landsammenslutning allerede hadde hatt sitt samlende møte fra 24. til 27. mars 1918 – og der fått valgt sentralstyre, og like etterpå fått inn «sine folk» i sentralstyret i DNA. Men: Aarsmøtet til Sparbu herreds arbeiderparti den 10 mars 1918 gjorde flere vedtak som klart peker i retning av støtte til Det Norske Arbeiderpartis centralstyre og LO-ledelse. I sak 9 står følgende protokollert:

«Skrivelse fra landsorganisationen med fl angaaende dyrtidskravene besluttedes: ”At der indsendes dyrtidskrav fra herredspartiet samlet for alle partiene som staar tilsluttet”. Efter forslag av Moen vedtoges følgende: ”Sparbu herreds arbeiderparti samlet til generalforsamling, uttaler sin fulde tilslutning til de av centralstyret for det norske arbeiderparti og landsorganisationen fremsatte dyrtidskrav». Det er verdt å merke seg to ting ved dette vedtaket:

• A) Det var fremmet av formannen Albert Moen som de fleste fra bygda var nettopp det – fra bygda, uten i større grad å være blitt preget av industrialiseringen og den «nye» radikalisering som i et visst monn var tilstede på «Leirån», blant husmenn og jernbanearbeidere som i større og mindre grad var blitt «industrialisert» i nye virksomheter på det lille tettstedet.
• B) Vedtaket var og en krystallklar støtte til de innspill som sentralstyre og LO-ledelsen sto for i de dager. I Ungdomsforbundet og Fagopposisjonen av 1911 gikk bevegelsens gamle ledelse nettopp under betegnelsen «de gamle», og var satt under et voldsomt press fra disse organers side. Jf før nevnte demonstrasjoner mot dyrtida sommeren og høsten 1917, som var retta mot myndighetene, men i like stort monn var en protestaksjon mot ledelsen i A-partiet og LO-ledelsen.

Dette har for så vidt Hans Magnus Ystgaard vært inne på i en artikkel i Sparbu historielags årbok for 1980. Imidlertid lar Ystgaard lojaliteten bli til et spørsmål om hvorvidt sparbyggene forsto eller misoppfatta hensikten med rådenes misjon. Det kan neppe herske tvil om at den sittende ledelse i Sparbu herredsparti var seg bevisst hva rådstanken gikk ut på, og nettopp derfor ikke ville gi seg inn på å følge den. Da disse sakene var oppe til behandling satt altså Albert Moen i ledelsen for Sparbu herredsparti. I sak 10 på Aarsmøtet den 10. mars står følgende: «Optoges til drøftelse om dannelse av arbeiderraad og soldaterforening. Efter endel Diskusion vedtoges følgende forslag: ”Møtet henstiller til herredspartiets tilsluttede foreninger og lag at drøfte dannelse av arbeiderraad i Sparbu. Desuten vil man opfordre foreningerne og hver enkelt maalbevisst og organisert sosialdemokrat med kraft at virke for mulig dannelse av soldaterforening i Sparbu.»

Her sies det – på protokollspråket – ganske entydig og klart at man skulle ikke bry seg så meget med Arbeiderraad – men derimot det man oppfattet som soldaterforening. Det kunne være noe å satse på. Imidlertid, det kom også her inn et forstyrrende element vi skal se på konsekvensene av noe seinere: Under sak 14: Eventuelt «fremkastet H. Gjermstad tanken om at lade herredspartiet indmelde i Indtrøndelagens amtsparti. Efter lidt diskusion vedtoges følgende forslag: av Bjarne Austheim: partiets love besluttedes forandret. Videre fremsatte Moen følgende forslag: Møtet vælger en komite paa 5 mand som har at utarbeide forslag til lovforandring av partiets love tilsigtende at herredspartiet kan bli indmeldt i Indtrøndelagens arbeiderparti. Til komite valgtes: K. Nordgaard. H. Gjermstad. A. Buen. E. Krogshus og Kr. Hoset. A. Buan oply spørsmaalet om at det kan gaa an at der avgives forslag paa den eller de mænd som Indtrøndelagen arbeiderparti har ret til sende til landsmøtet. Tanken henlegdes da den ikke fik den ønskede tilslutning. Alb. Moen - Konrad B. Røtte sekretær»

Litteraturliste

• Aftret, Gunnar: Steinkjer Arbeiderparti 100 år1904 - 2004, Steinkjer 2004
• Andréas, Bert: Gründungsdokumente des Bundes der Kommunisten (Juni bis September 1847) Hamburg 1969
• Arbeidernes leksikon Oslo 1933 – 35
• Bilstad, Per Leif: «Enok Krokshus» i Sparbu historielag Årbok 1997, Steinkjer 1997
• Bull, Edvard (d.y.): Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914, Oslo 1939
• Bull, Edvard (d.y.): Arbeiderklassen i norsk historie, Oslo 1947
• Halvorsen, Terje: Partiets salt AUFs historie, Oslo 2003
• Hansen, Arvid, Eugène Olaussen og Aksel Zakariassen: Den røde ungdom i kamp og seier. Norges Kommunistiske Ungdomsforbund gjennom 20 aar, Kristiania 1923
• Kleven, Hans Ingemann: Parti i flammer - Oppgjøret i Norges Kommunistiske Parti 1949 – 1950, Oslo 1990
• Kristiansen, Gunnar E.: «Sverre Kornelius Eilertsen Støstad» i Årbok 2001 – Arbeiderbevegelsens Historielag, Trondheim, Trondheim 2001
• Kristiansen, Gunnar E.: «På Steinkjersannan i ungdoms vår» i Steinkjer-SAGA, Steinkjer 2002
• Langfeldt, Knut: Det direkte demokrati – Rådsrepublikk eller parlamentarisme?, Oslo 1966
• Langfeldt, Knut: Moskvatesene i norsk politikk, Oslo 1961
• Lorenz, Einhart: Det er ingen sak å få partiet lite – NKP 1923 – 1931, Oslo 1983
• Nordberg, Hans M.: «Veit du at det i år er» i Sparbu Historielags årbok 1990, Steinkjer 1990
• Nordvik, Jostein: Arbeidarrådsbevegelsen i Norge 1917 – 1919 Hovedfagsoppgv. Historie, Bergen 1974
• Nordtømme, Nils P.: Radikale trøndere rykker fram. – Arbeiderbevegelsen i Trøndelag under første verdenskrig Hovedoppgv. historie NTH, Trondheim 1973
• Rein, Roger: Da tanken begynte å spire – Sandvollan Arbeiderpartilags 75 års jubileum, Inderøy 1990
• Repræsentantliste Det norske Arbeiderpartis ekstra ordinære landsmøte 2. – 4. november 1923. Kristiania 1923
• Simensen, Sigurd: I stille og storm - upublisert Harstad 1963 - Tilgjengelig i Edv.Bull-arkivet NTH, Trondheim
• Sogstad, Per Egeberg: Ungdoms fanevakt. Den sosialistiske ungdomsbevegelsens historie i Norge, Oslo 1951
• Ystgaard, Hans Magnus: «Moskvateser og kommunepolitikk» i Sparbu historielags årbok 1980, Steinkjer 1980

Kilder

• Forhandlings Protokoll for Strømsgodsets Arbeiderraad i hende hos Nils Johan Rønniksen, Drammen
• Protokoll Sparbu Socialdemokratiske Ungdomslag 1916 1920 i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
• Protokoll Sparbu herreds arbeiderparti 1916 – 1925 i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer
• Protokoll Spellaget Kvik, Sparbu 1924 – 1939 i hende hos Bjørn Røstum, Sparbu i Steinkjer