Schimmelmanns glassverk

Schimmelmanns glassverk på tomta til garden Hov i Hurum sto ferdig i 1782 og samme år ble glassovnene fyrt opp. Det var Carsten Anker (1747–1724) som hadde tatt initiativet til glassverket, og som fikk bygslet tomta i 1779.

Carsten Anker

Anker ønsket å øke glassproduksjonen i Norge, slik at den kunne dekke de forente rikers - Norges og Danmarks - behov for bruksglass, vindusglass og flasker. Det var flaskeproduksjonen som ble lagt til "Verket".

Brenselsspørsmålet var av avgjørende betydning. Det kom til en ordning der bøndene på vestsiden av Drammensfjorden skulle levere brenneved til glassverket og dermed slippe leveringsplikten til sølvverket på Kongsberg. Og om ikke vestsiden kunne levere nok brenne, skulle bygdelagene i Hurum og Røyken trå til.

Bygningenes funksjon

Glassverket var et mønsteranlegg. Fremdeles står flere av de store bygningene, som er blitt tatt i bruk som bolighus og lager. Hele industrianlegget lå langs stranda sør for bygdeveien til sundstedet. Når verksbygningene ble plassert for seg selv nede ved vannkanten, var det nok fordi glasshytta var meget brannfarlig. Som på gårdsbruk flest i Norge, ble det ildsfarlige huset (smia) plassert langt unna de øvrige bygningene. Lagerbygningene for ved og ferdige produkter var av samme grunn plassert ute på øya. En var føre var og hadde anskaffet både en brannsprøyte og 24 brannspann.

De øvrige bygninger, der verksfolket skulle bo, ble bygd i god avstand fra driftsbygningene på oversiden av bygdeveien. Forvalterboligen hadde hele ni rom + kjøkken og uthus. De åtte husene for arbeiderne var alle innrettet for to familier med stue, kammers og kjøkken til hver av familiene. På den store åpne plassen foran bygningene ble det plantet frukttrær, stikkelsbær- og ripsbusker, og der skulle det dyrkes grønnsaker. Om poteten var tatt i bruk der, sier beretningene ingenting om, men det er vel tvilsomt, i alle fall de første årene. Bak våningshusene var det to bryggerhus, et med stor bakerovn, et stort vedskjul og ytterligere et stort uthus.

Verksskole

Fastskole (verksskole) ble opprettet i egen bygning fra 1789. Det var én klasse ved skolen. Arbeiderne skulle betale tilskudd til skolen på 2 skilling per tjente daler, det vil si en skoleskatt på 8 %. Den første læreren het Engebret Rønning. Hans årslønn var 78 riksdaler. Undervisningsplan og instruks for læreren var lik den som ble brukt ved Hadeland glassverk på Jevnaker.

Minner etter glassverket

Går en fra fergeleiet langs stranda østover et par hundre meter, vil en i sjøen se restene av gamle påler. Her lå glassverkets brygge, der glassproduktene ble lastet om bord i skutene. For det meste var det flasker i brunt glass. Fortsatt ligger det en mengde glasskår, flaskebunner og større biter av flasker på stranda og i sjøen.

Stedsnavn

Glassverket ga et nytt stedsnavn til området: Verket. Før glassverkets tid het halvøyas sørlige del Strømsmoen. I gammel tid hadde også øya, som fikk navnet Verketsøya, andre navn: først Lønøen og så Kroeøen. Det siste navnet skyldtes trolig at det en gang lå en kro der.

Kilder og litteratur

• Basert på en artikkel fra det nedlagte nettstedet historieboka.no, skrevet av Nils Johan Rønniksen.