Ås sokn (Vestre Toten)
Ås sokn i Vestre Toten ligger i Toten prosti i Hamar bispedømme. Med nåværende kirkelige inndeling er det èn kirke i soknet, nemlig Ås kirke på Bøverbru.
Del av Toten prestegjeld før 1825
Dette er perioden fra tidlig kristen tid – fra man begynte med prestegjeld – og fram til 1825.
Ås er et av de gamle kirkestedene på Toten. Ifølge Johannes Sivesind, tidligere konservator ved Toten Økomuseum
- «...finner vi følgende sognenavn i de gamle skinnbrevene: Balkæ sokn, Hoøims sokn, Hofs sokn, Alfuastada sokn, Fiæls sokn, Aasæ sokn, Molstada sokn og Dysthæ sokn.»[1]
Nyere skrivemåte for navnene i sitatet vil være Balke, Hveem, Hoff, Alfstad, Fjell, Ås, Molstad og Dyste.
Del av Vestre Toten prestegjeld 1825-1981
Ved delingen av Toten prestegjeld i 1825/1826 var inndelingen i sokn så formalisert at det nye Vestre Toten prestegjeld ble oppfattet å bestå av Aas sokn og Kolbu sokn.
Fra 1915 ble Aas det eneste soknet i Vestre Toten prestegjeld. Fra dette året ble Kolbu, inkludert Eina, eget prestegjeld. Aas kirke var i et par tiår framover den eneste kirkebygningen i Vestre Toten prestegjeld. Dette endret seg da Raufoss kirke ble innviet i 1939. Raufoss ble omtalt som kapelldistrikt og utgjorde den nordlige delen av Vestre Toten prestegjeld.
Eget prestegjeld og moderne sokn etter 1981
Fra august 1981 ble Vestre Toten prestegjeld delt i to.
- «Både geografiske forhold, forskjell med hensyn til befolkningsstrukturen og lengre tids tradisjoner har gjort at det har dannet seg to atskilte kirkelige enheter - en med basis i industribefolkningen på Raufoss og en med basis i jordbruksbefolkningen i resten av prestegjeldet. På denne bakgrunn har alle lokale instanser uttalt seg for søknaden om deling.»[2]
Etter at Raufoss var skilt ut ble det diskutert om stavemåten Aas eller Ås skulle brukes på den gjenværende enheten. Kirkedepartementet bestemte 20.april 1982 at navnet skulle være Ås prestegjeld.[3] Det omfattet da ett sokn, med samme navn. I 1981 hadde dette 4200 innbyggere.[4] I 2004 ble det overført 480 menighetsmedlemmer til Kolbu sokn, for å komme i samsvar med endret kommunegrense mot Østre Toten.[5]
Fra 2004 har betegnelsen prestegjeld blitt utfaset på landsbasis, slik at sokn skal være det gjennomgående navnet på nivået under prosti.
Menighetskontoret for Ås sokn ligger i Reinsvoll sentrum. Soknet omfatter (kommune)delområdene Bøverbru og Reinsvoll, og det østlige hjørnet av Raufoss (grunnkretsene Elton og Ringvoll).
Sokneprester i Ås prestegjeld/sokn
- Bjørn Sandvik fra 1978 (Vestre Toten prestegjeld) til 1988
- Arne Bjørn Hansen fra 1988 til 2008
- Gunnar Finstad fra 2008 til 2017
- Dagfinn Follerås fra 2017.
For tidligere prester se Vestre Toten prestegjeld.
Referanser
- ↑ "Øyeblikksbilder fra Vestre Totens kirkehistorie" i TOTN årbok 1991. Sitatet er fra side 184.
- ↑ Oppland Arbeiderblad 30.mai 1981 side 2
- ↑ Arkivverket Historikk for prestegjeld og sogn nr 54 Vestre Toten (Ås)
- ↑ Oppland Arbeiderblad 30.mai 1981 side 2
- ↑ Oppland Arbeiderblad 8.desember 2003 side 12