Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)

Øvre Jonsrud (gnr. 102) er den øverste gården i Lommedalen i Bærum. Jens Nilssøn, biskop i Oslo, beskrev den som «den gård der ligger lengst innunder Krokskogen» etter sin visitasreise i 1594. Jonsrud var en halvgård ryddet i middelalderen. Her var det skyss- og poststasjon frem til Ringeriksveien over Sollihøgda ble åpnet i 1859-60.

Øvre Jonsrud
Foto: Rolf Ingelsrud/Widerøes Flyveselskap/Bærum bibliotek (1954).
Alt. navn:	Øvre Johnsrud
Sted:	Lommedalen
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	102
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Gamleveien 190

Navnet kommer av at en Jon var den som ryddet gården. Gården kan være skilt ut fra en eldre nå forsvunnet nabogård. På Sagåsen 150 m nordøst for gårdstunet ligger en gravrøys.

I dag er det golfbane på store deler av jordene, ellers er gården lite utparsellert. Krokskogveien (Gamleveien) er lagt utenom tunet.

Næringsvirksomhet

Tidlig på 1600-tallet lå gården under Nesøygodset. I 1665 var rådmann Peder Nielsen Leuch (rundt 1636–1693) på Bogstad eier. Da hans sønn Morten Leuch solgte gården i 1696 til Anders Christensen, beholdt han Jonsrudsaga. Saga er første gang nevnt i papirer i 1636. I 1737 solgte Karen Leuch Johnsrudsaga til Søren Johnsen, og det ble bygdesag. I 1892 ble oppgangssaga bygd om til sirkelsag. 1881 ble det bygd en vanndrevet trevarefabrikk, hvor det ble laget pakk-kasser, ski, bøtter, saltebaljer, river, orv, krokket-spill, armskinner, krykker, tungefliser og mye annet.

I 1914 ble det bygd en kraftstasjon som ga elektrisk kraft til trevarefabrikken og kassefabrikken i 2. etasje i mølla. I 1920 ble det bygget en ny trevarefabrikk vest for mølla. Trevarefabrikken ble ikke nedlagt før i 1983. Senere har gården hatt en rekke eiere. Allerede fra 1692 var det skysstasjon med bevertningssted på Øvre Jonsrud, da den gamle hovedveien til Bergen gikk over tunet. Fra 1791 ble veien betegnet som Kongevei, og fra 1818 var det postvei. Hovedveien over Krokskogen ble i 1858 erstattet av den nye Ringeriksveien over Sollihøgda. Danielsbråten (Kampen) lå under Øvre Jonsrud før den ble matrikulert.

Arealer

I 1826 hadde Øvre Jonsrud 125 mål innmark og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Utsæden var på 17 tønner korn og 10 tønner poteter. Det året solgte gården 6 tylfter sagtømmer og 80 favner ved. Granholtbekken er markskillebekken mellom Øvre og Nedre Jonsrud. Der bekken renner ut i Lomma, lå Jonsrudkvenna. I 1850-årene bygde Even Trulsen Johnsrud en større mølle der den gamle kverna hadde ligget. Den var i bruk til ca. 1890.

I 1861 kjøpte han Vestre Kampen. I 1939 var gården på 4800 dekar, hvorav 220,5 dekar var jordbruksareal og 4250 dekar barskog. Gårdeieren, enken Judith Johnsrud ved sin bestyrer Odd Hjørnegård, hadde 6 hester, 5 kalver, 1 okse, 2 kviger, 17 kyr, 6 sauer, 6 lam, 3 svin, 20 høns og 8 kyllinger. Det ble dyrket 15 dekar hvete, 25 dekar bygg, 25 dekar havre, 15 dekar poteter, 6 dekar fôrnepe og 0,3 dekar jordbær. I hagen var det 22 frukttrær og 18 bærbusker. Hovedbygningen på Øvre Jonsrud fra tidlig på 1800-tallet er verneverdig.

Husmannsplasser og fradelte bruk

Pensjonatbygningen på Granbakken.

Foto: Trygve Christensen/Bærum bibliotek (1993).

Sørbråtan og Trillerud (Kleven) var husmannsplasser under gården.

Granbakken (gnr 102/2) ble bygd i 1886 som pensjonat for trafikken på Krokskogveien; «Krogskogens Pensjonat», av eventyreren Gustav Clemens Hebbe.

Eksterne lenker

• Rygh, Oluf: Norske Gaaardnavne.