Aktie Handelsforeningen Bien

Bien var en butikk i Steinkjer. 15. oktober 1889 kom «Aktie Handelsforeningen Bien» i gang i Even Hals` gård; Kongens gate 82 på Nordsia. Hals hadde fram til da drevet egen forretning i de samme lokalene. Lagets første bestyrer ble Johan Petter Tønne fra Sparbu. Han var uteksaminert fra Klæbu seminar det året, og ble lagets bestyrer i halvannet år. I 1891 ble fullmektig Andreas Sakariassen Oksvold, som til da hadde tjent hos Carl Vodahl, ansatt som forretningens bestyrer. I 1895 ble Kristian Fridtjof Hegstad, som hadde vært lagets betjent den nye bestyreren. Han forble i stillingen til 1901, da han startet egen virksomhet. Det er interessant å merke seg at både Oksvold og Hegstad seinere etablerte seg som gode handelsborgere og som også ble ordførere i byen. Men like interessant er det at både Tønne og Oksvold var frontfigurer i Det Norske Totalavholdsselskap i Steinkjer og på Innherred.

Forretningsgården i Kongens gate på Nordsia.Foto: Steinkjerleksikonet
Johan Petter Tønne, Biens første bestyrer ble en svært aktiv og høyt respektert leder innen Det Norske Totalavholdsselskap i Trøndelag
Andreas S. Oksvold, bestyrer nr 2 - også en av DNTs menn på Steinkjer
Aksjebrev utstedt i 1891 Foto:Steinkjerleksikonet v/Morten Stene
Da Kristian Hegstad sa opp ble det avertert etter ny bestyrer i avisa Indtrøndelagen den 16. november 1900. Vi legger merke til at søknadene skulle sendes en adresse på Dyrstad i Egge.

Butikk basert på avholdssaken?

Det ble Johan Petter Tønne fra Tønne i Sparbu som ble Biens første bestyrer. Han var da nylig uteksaminert fra Klæbu seminar og tok også et vikariat ved folkeskolen på Steinkjer mens han hadde stillingen som bestyrer av Bien. Dette tyder da på at Bien nok ikke hadde den tyngde og kapasitet som dagens forbrukerkooperativer har, med nær døgnåpne butikker. Tønne var innmeldt i Stenkjær og omegns totalavholdsforening fra 1882, og ble et framstående medlem av denne organisasjonen på nasjonalt plan. Da han fratrådte for å tiltre en ny - og sannsynligvis større stilling ved det kooperative Bikuben i Trondheim i 1891, ble Andreas S. Oksvold hans etterfølger. Oksvold var også en av «Totalistenes» store menn i Trøndelag. Han ledet både Steinkjer-laget og Inntrøndelagen fylke av Det norske totalistlag gjennom flere år. Det er derfor gode grunner til å anta at Bien kom opp som et resultat av arbeidet blant medlemmene av Det Norske TotalavholdsselskapInnherred.

Steinkjers første samvirkelag

1890-åra var like vanskelig for handelsforeningen som for de andre handelsforetak i bygdebyen. Alle slet med å inndrive utestående fordringer fra en befolkning der marginene var små og alle slet. Kildene sier ikke hvor lenge Bien eksisterte, bare at «det holdt ut noen få år etter århundreskiftet». Selv om Handelsforeningen Bien ikke var et Samvirkelag i nyere betydning av begrepet, kan man likevel proklamere den som en forløper til Steinkjer Samvirkelag.

Bakgrunn

 
Interiør fra ukjent butikk på Steinkjer rundt 1900-tallet. Hvem kan identifisere betjeningen?
Foto: Ukjent ca 1910

26. mai 1866 var handelsloven blitt utvidet. Landhandlerne fikk nært samme rettigheter som handlende i ladested og by. Som byborgernes handelsmann kunne de nå importere varer fra utlandet. Forskjellen lå i praksis i retten til å selge vin og brennevin. Ved at byenes handelsborgerskap ikke kunne erverve næringsbevis på landhandel, ble dette et langt skritt henimot en demokratisering av varehandelen i Norge. For utviklingen av handelsnæringen i det unge ladestedet Stenkjer ble dette en kraftig bremse i det at også avstanden til landhandleriene ble begrenset. Og da handelsforeninger og forbruksforeningene begynte å «poppe opp» i 1880-åra, ble situasjonen enda verre for Steinkjers handelsborgere.

Det er nok på denne bakgrunn vi må se dette utdraget fra innlegget som «O. A.» skrev i lokalavisa Indhereds-Posten lørdag 9. mai 1891.

Handelen er ved lov privilligerte den Enkelte som Næringsvei, men i den senere Tid har man søgt og fundet en Omvei, om det saa maa kaldes, idet snart hver Bygd og By har sin Handelsforening eller Handelslag, hvor Folket selv er den Forretningsdrivende.

(...) Man kan ikke finde en forretning, et Foretagende, eller noget Erhverv hvor ikke Konkurracen øver sit Press. Man søger de laveste priser, og som Følger deraf er denne utidige Konkurrance drevet til det yderste, saa den snart er drevet til større Skade end Gavn.

(...) For en Del Aar tilbage indrømmede en Del Handelsmænd en vis Procent Rabat til medlemmer af Arbeiderforeningene paa disses Handel….. Det blev da et fiffigt Middel for at drage saa mange som muligt bort fra andres Forretninger af samme Branche; men af hvilkensomhelst Grund det er, saa blir en saadan Rabat et afslag av en Pris, som er sat for høi, eller den er en Gave som gives af Overflod.

Symbolikk

Årsaken til at betegnelsen bie ble brukt i handelsforeningen kan vi for eksempel finne hos Arbeiderforeningen Samhold som var en forlengelse av Strømsbo samtalelag i Aust-Agder, og som i neste omgang ble til Aust-Agder Arbeiderparti. Denne foreningen starta opp flere foretak i et samvirkenettverk, og da foreningen fikk sin fane i januar 1887 sto bikuben sentralt. Fanen var rød med blå og hvit bord. Øverst sto «Frihed, Lighed, Broderskab» og helt nede sto «Arbeide eller Brød». I midten var det en stilisert bikube som symboliserte flittighet, og forskjellige arbeidsredskaper som symboliserte de forskjellige fagene.

Hvem sto bak?

I Årbok for Nord-Trøndelag Historielag 1969 skriver Henrik Bartnes om de første forbrukersamvirkene på Innherred, og der nevner han at også Steinkjer Arbeidersamfund benyttet bikuben som sitt symbol. Samtidig mer enn antyder han at det kan ha vært Arbeidersamfundet som sto bak Handelsforeningen Bien, hvilket ikke er helt usannsynlig. Det kan jo også ha vært slik at det blant Arbeidersamfundets medlemmer var folk som også sto som medlemmer av Det Norske Totalavholdsselskaps organer på Steinkjer. Men det som i denne sammenheng blir forvirrende er at da foreningen søkte etter ny bestyrer etter Oksvold, så skulle søknadene sendes til Dyrstad i Egge.

Kilder