lokalhistoriewiki.no

Andreas Gerhard Lind

Andreas Gerhard Pedersen Lind (1843-1920) var jekteskipper i Harstad og tok opp arven etter sin far Peder Lind (1805-1869), Harstadhamn, som også var jekteskipper.

Det såkalte Skipperhuset i Andreas Linds gate 3 er byens eldste hus og bærer sitt navn med rette. Det er blitt rehabilitert og gjort beboelig etter dagens standard. Utvendig har huset fått et flott tun som er den historiske eieren, jekteskipper Andreas Lind, verdig.
Foto: Gunnar Reppen (2018).
Skipper Peder Lind med tre av sine sønner. Fra venstre: Ole Lind, Andreas Lind og Johan Lind. (Bildet er tatt i Bergen 1868.)
Foto: Ukjent fotograf.
Lindstua med Harstad Mek. Verksted (Kaarbø) i bakgrunnen. Årstallet kan være mellom 1900 og 1910.
Lindfjæra ca. 1920-1925 med Lind-naustet til venstre. Båtvraket i fjæra kan være restene av Andreas Linds jekt. Den største båten på hamna er Bertheus J. Nilsens pramme «Harald». En av de andre båtene kan være doktorbåten «Gunvor».

Andreas var gift med Hansina Larsdtr. (1841-1904). De hadde seks barn, hvorav en av sønnene døde i Kongo etter en febersykdom. Datteren Helga Lind ble kjent langt utenfor Harstad som en betydelig forretningskvinne. Hun var gift med fanejunker Hans Andreas Alstad (1873-1940). I sosiale sammenhenger ble hun benevnt som fru Alstad, men navnet på forretningen var i alle år Helga Lind.

Andreas Lind var bare 19 år første gang han førte et fartøy, og etter hvert hadde flere båter. Den største, «Rivalen», brukte han til sommerfangst etter selskinn, småhval, kvitfisk og dun på Svalbard. «Rivalen» var den første båten som gikk gjennom sundet som deler Kongsøya og Svenskøya på Svalbard. Sundet heter den dag i dag Rivalensundet.

Et «monument» over Andreas Lind er at han har fått en gate oppkalt etter seg. Huset hans er nå satt i stand og tatt vare på som et stolt klenodium til minne om det røffe livet Harstads sjøfolk hadde i seilskutetida og ved overgangen til dampmotorer.

I enkelte kilder heter det at Andreas bygde Lindstua, som nå har fått navnet Skipperstua, i Seljestadfjæra i 1868. Andre mener at huset var hans barndomshjem i Harstadhamn og at han flyttet det derfra i 1868. Dette årstallet faller sammen med farens siste leveår og Peder Aas' salg av Harstadhamn, før han flyttet til Ruggevika.

Da seilskutenes tid var omme, førte Andreas Lind dampskip på de store havene inntil han gikk i land og ble slipformann ved Harstad Mek. Veksted (Rikard Kaarbøs verksted) og deretter seilmaker i byen. Etter hans død i 1920, overtok datteren huset. Hun ble gift med revisor Ragnar Lind-Solstad, som var av en annen Lind-slekt.

Andreas Linds foreldre og bror

Andreas Linds far, Peder Andersen Lind (1805-1869), kom nordover fra Engan i Skjerstad kommune og bosatte seg i Harstadhamn og ble gift med Anne Johanna (1815-1860) fra Tårstad i Evenes. De bygde hus og fikk fem barn. I Harstadhamn hadde de et nært forhold til den mektige eieren Peder Aas (1809-1890) eller Per Aas, som folk kalte denne eksentriske forretningsmannen.

Peder Lind var en dyktig sjømann og førte skuta «Emanuel» som tilhørte Job Thode Holst på Sama, og andre fartøy for Ditlev Wibe Lund (1822-1905) på Bjarkøy i lang tid før han fikk egen skute. Først en jakt som han forliste med utenfor Nordlandskysten på hjemtur fra Bergen i 1872. Han berget båten, mistet to mann, en ungdom fra Tårstad i Evenes og sin egen sønn, Rikard, som bare var 18 år.

Det fortelles at Peder havarerte også senere. Jekta ble liggende på seilet og hele mannskapet forlot unntatt Peder, som med en båtshake hakket så lenge til han fikk masta løs slik at fartøyet rettet seg opp igjen.
Under begravelsen til Peder Lind var det vinterføre med storm og holke. Sønnen Andreas sa i minnetalen over faren at han hadde hatt storm hele livet og det fikk han også på sin siste reis.

Grunnen til at Peder Lind kom til Harstad var antakelig at hans bror, Helge Andersen Lind (1802-1869) hadde kommet til Røkenes og blitt gift der med Johanna Ravn Jacobsdtr. Normann. Familien Normann hadde også eiendom i Vika som Helge fikk kjøpe. Her førte han opp den store hovedbygningen og drev stort innen jektefart.

Andreas Linds søsken

Andreas' søster Gjertrud Bergitte (kalt Jette), f. 1844, fikk sønnen Alfred Pedersen utenfor ekteskap med Peder Jørgensen 1868. To år etter ble hun gift med Henrik Nilsen (1841-1877). To år etter hans død giftet hun seg med Johan Knutsen (1844-1893). Bare 53 år gammel ble hun enke for andre gang. Da hadde hun i tillegg mistet to barn – en gutt og en jente. På sine eldre dager ble hun blind og bodde hos sønnen Alfred Pedersen, som var los. Han omtales i Harstad Tidende i forbindelse med sin 70-årsdag.

Ole Joakim Lind (f. 1847), gift med Anne Lind fra Tårstad i Evenes, ble også sjømann som broren Andreas. Han flyttet til Tårstad og ble los, bl.a. på «Barøy».

Johan Martin Lind (f. 1894) ble gift med Marta Sørensdtr. Schjelderup fra Harstad. Som enkemann ble han gift andre gang med Marie Schjelderup (1859-1913). Også Johan Lind var sjømann og førte flere fartøyer. Den siste var «Sandhornet» som han var skipper på i mange år. Johan Lind mistet også en sønn, visstnok i en ulykke i Kongo. En annen sønn, Marinius (f. 1888), var i 1910 styrmann på «Odin» av Haugesund. Han var bosatt i Koppervik.

Rikard Elias Lind (1853-1872) omkom som nevnt i Helligvær i et forlis som mannskap på farens båt.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Andreas_Gerhard_Lind&oldid=1874724»