Arne Korsmo
Arne Korsmo (født 14. august 1900 i Kristiania, død 29. august 1968 i Peru) var arkitekt, en av landets mest sentrale på 1900-tallet. Han hadde et stort spenn i sitt virke, fra byplanlegging til design, fra klassisistisk til senmodernistisk stil. Blant hans mest kjente arbeider regnes Villa Damman og Villa Stenersen i Oslo, som er blant funksjonalismens hovedverker i Norge.
Familie
Arne Korsmo var sønn av professor Emil Korsmo (1863-1953) og Aagot Jacobine Wiger (1868–1954). Han var først gift med Aase Thiis (1903-1993), ekteskapet oppløst i 1944, deretter med kunsthåndverker Grete Prytz (1917-2010), ekteskapet oppløst i 1960, og til sist med arkitekt Hanne Margrete Refsdal (f. 1938).
Liv og virke
Arne Korsmo vokste opp i Kristiania. Ved folketellingen i 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en søster på adressen Sorgenfrigata 37.
Korsmo tok examen artium i 1920, og i 1926 tok han diplomeksamen fra arkitektlinjen på Norges tekniske høgskole. Han hadde deretter praksis hos flere av landets mest kjente arkitekter, som Kristian Biong, Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson. I 1928 og 1929 foretok han studiereiser til Europa med midler fra Henrichsens legat.
I 1928 etablerte Arne Korsmo egen praksis sammen med Sverre Aasland. De tegnet en ny type funksjonalist villa, kalt «skjørt- og bluse»-hus, som ble utbredt i norsk funksjonalistisk arkitektur. To villaer i Lille Frøens vei 14 og 16 i daværende Aker var prototyper. Senere tegnet de boliger i nærliggende Apalveien og Havna allé, med blant annet Villa Dammann (1932), som gjerne regnes som et av hovedverkene i norsk funksjonalisme. Korsmo bosatte seg selv i Havna allé.
Fra 1935 hadde Korsmo praksis alene. Sammen med Ove Bang utarbeidet han samme år en reguleringsplan for Vinderen. Fram til 1940 tegnet han en rekke større funkisvillaer, blant annet Villa Stenersen i Tuengen allé i Aker (1937-1939), et annet av funksjonalismens hovedverk i Norge. I denne perioden tegnet han også blant annet Norges paviljong til verdensutstillingen i Paris i 1937.
Korsmo tegnet innredningene i egne bygg, og han innredet også andre privatboliger og forretninger, gjerne preget av art deco.
Fra 1935 var Korsmo også lærer i møbelklassen ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Under krigen arbeidet han først som byarkitekt i Kristiansund etter tyskernes bombing (1940-1942), men i andre halvdel var han i Stockholm.
Det første tiåret etter krigen konsentrerte Korsmo seg om design, etter at han i 1945 hadde giftet seg med gullsmeden Grete Prytz. De to samarbeidet, blant annet om å tegne gjenstander for gullsmedfirmaet J. Tostrup, som kona var tilknyttet både arbeids- og familiemessig. Blant arbeidene var bestikket Korsmo i sølvplett.
Ekteparet Korsmos enebolig i Planetveien 12 i Oslo fra 1954, tegnet av Arne Korsmo selv, sammen med Christian Norberg-Schulz, ble bygd etter et modulsystem, og regnes om et av den den sene modernismens hovedverk i Norge. Han hadde ellers får rene arkitektoppdrag mot slutten av livet, men oppbyggingen av Britannia Hotel i Trondheim (sammen med Terje Moe), var blant disse (1961-1963).
I 1956 ble Korsmo professor i byggekunst ved NTH, hvor han i forelesningene introduserte moderne internasjonal arkitektur.
Korsmo døde i 1968 under en reise i Peru.
Oversikt over enkelte av Korsmos arbeider
- Villaer, Lille Frøens vei, Oslo (med Sverre Aasland), 1929-1930
- Gavebutikk, Petit Art, Oslo,1930
- Villa, Havna allé 9, Oslo (med Sverre Aasland), 1930.
- Villa Dammann, Havna allé 15 (med Sverre Aasland), 1932.
- Villa, Havna allé 12, Korsmos eget hjem (1933).
- Butikkvekten Exact, 1935
- Tre funkisvillaer i Slemdalsveien 33, Oslo, 1936-37.
- Villa Stenersen, Tuengen allé 10c, Oslo, 1937-39.
- Norges paviljong (med Knut Knutsen og Ole Lind Schistad), verdensutstillingen i Paris, 1937
- Korsmo, bestikk i sølvplett, 1952-1954
- Boliger, Planetveien 10-12-14, Oslo (med Christian Norberg-Schulz), 1952-1955. Korsmo bodde selv i nr. 12.
- Britannia Hotel, Trondheim (ombygging, med Terje Moe), 1961-1963.
Ettermæle
I en nekrolog i Aftenposten 7. september 1968 (usignert) ble Arne Korsmo beskrevet slik (utdrag):
| Professor Korsmo var på mange måter en ener innen sitt fag og en banebryter, også når det gjaldt arkitektutdannelse. Han nøyde seg ikke med å praktisere og videreføre nedarvede og godtatte normer for hvordan et hus skulle se ut og funksjonere, men valgte ofte sine egne veier både når det gjaldt utforming og materialbruk. | ||
Arne Korsmo er gravlagt sammen med sine foreldre på Vestre gravlund i Oslo. Titlene Professor og Arkitekt er benyttet på gravminnet.
Galleri
Lille Frøens vei 14, Oslo: Funkisvilla 1929-30.Foto: Stig Rune Pedersen
Lille Frøens vei 16, Oslo: Funkisvilla 1929-30.Foto: Stig Rune Pedersen
Havna allé 9, Oslo: Funkisvilla, 1930.Foto: Stig Rune Pedersen
Tre funkisvillaer i Slemdalsveien 33, Oslo.Foto: Stig Rune Pedersen
Boliger i Planetveien i Oslo, 1952-1955. Korsmo bodde selv her.Foto: Vidar Iversen
Kilder og referanser
- Aftenposten 7. september 1968, nekrolog over Arne Korsmo.
- Astrid Skjerven om Arne Korsmo i Norsk biografisk leksikon
- Ivar Stranger i Norsk kunstnerleksikon om Arne Korsmo
- Arne Korsmo i folketelling Kristiania kjøpstad for 1910 fra Digitalarkivet