August Anton Lædel (1757–1837)
August Anton Lædel (født 1757 i Christiania, død samme sted 2. april 1837) var skarpretter fra 1799 til 1833.
Anton Lædel var sønn av Østlandets skarpretter Franz Gotschalck Lædel og hustru Magdalene Møller. Hans bestefar med samme navn (August Anton), her beskrevet under navnet August Lædel, var likeledes skarpretter på Østlandet, opprinnelig fra Danmark. Han ble døpt i Akershus Slottsmenighet 2. september 1757. Han ble konfirmert i samme kirke 6. oktober 1771 i en den gang uvanlig ung alder (14 år) men like fullt som nummer én.
Han utdannet seg som snekker og fikk borgerbrev som snekkermester i Christiania 7. mars 1786. Han giftet seg 12. desember 1788 med Randi Guttormsdatter. De fikk 9 barn, hvorav tre døde som små. Lædel bodde en periode i Nordre gate i Christiania. Ved folketellinga 1801 er han registrert i Øvre Slottsgate sammen med kone og tre barn. Han må da ha bodd i Anatomigården, som var skarpretterbolig. Den har nå adressse til Christiania torv, men ligger mot Øvre Slottsgate. Ifølge tellinga bodde også hans mor der, navngitt som Elen Olsdatter. Dette må dreie seg om hans stemor, farens andre kone, ettersom kirkeboka for slottsmenigheten oppgir Magdalene Møller som hans mor. Det bor også tjenestefolk og leieboere i huset.
Etter farens død i 1799 ble Anton Lædel beskikket som skarpretter for Akershus Stift, det vil si Østlandet. Dessuten var han også militær skarpretter. I tillegg til henrettelser skulle Lædel også ta seg av piskinger og brennemerkinger. Henrettelsene foregikk med håndøks.
I 1832 søkte Lædel om avløsning, fordi han begynte å bli svekka av sykdom. I september 1833 hadde han fortsatt ikke fått innvilga det, og i løpet av et par uker gjennomførte han sine to siste henrettelser. Da han skulle sende Kristian Halvorsen Sand over i det hinsidige i Nord-Odal klarte han ikke å skille hodet fra kroppen før etter fem hogg og skjæring med eggen på øksa. Etter dette fikk han endelig avløsning, og sønnen Guttorm Lædel tok over.
Han ble begravet 8. april 1837, dødsårsaken ble oppgitt til å være alderdom.
Henrettelser
| Henrettet | Dato | Forbrytelse | Offer | Motiv | Rettersted |
|---|---|---|---|---|---|
| Torkild Gåsdelen | 30.08.1803 | mord | Ove Flaten | Gjerdetvist | Vang i Valdres |
| Peter Walberg | 13.08.1805 | mord | Jøran Engebretsdatter og sønn | Vinning | Tanbergmoen på Norderhov |
| Amund Gulbrandsen Kirkeby | 09.03.1807 | mord | Ole Knevelsrud | Blind vold | Brakkesletten i Fredrikstad |
| Peter Westerstrøm | 27.10.1809 | mord | fire personer | Vinning | Moss |
| Anders Flatebydalen | 14.10.1815 | mord | Gunder Gjestang | Vinning | Galgeberg i Oslo |
| Ola Folahefte | 12.10.1816 | mord | Tarjei Bratterud | Elskerinnens mann | Stavern |
| Hans Skreksrudhagen | 28.08,1816 | mord | Lisbeth Skreksrudhagen | Hustrudrap | Galgebakken i Kongsvinger |
| Brede Nord | 28.08.1816 | postran | Posten | Vinning | Retterstedet på Kambo ved Moss |
| Hans Kragerud | 1818 | mord | Maria Nielsdatter | Gravid kjæreste | Spydeberg |
| Nils Tune | 11.09.1818 | mord | Even Sogla (onkel) | Krangel om betaling | Ål i Hallingdal |
| Ole Sundby | 17.09.1821 | mord | Peder Sundby (far) | Arvetvist | Odalen |
| Hågen Pohlstadmoen | 02.03.1827 | mord | to svensker | Vinning | Åmot |
| Hans Haugene | 02.03.1827 | mord | to svensker (ran) | Vinning | Åmot |
| Erik Guslund | 03.07.1828 | mord | Johannes Johannesen | blind vold | Skjeberg |
| Hans Torper | 24.07.1829 | mord | Tor Krosby (svoger) | arv | Eidsberg, Østfold |
| Tarald Midtås | 24.07.1829 | mord | Tor Krosby | arv | Eidsberg, Østfold |
| Martin Petersen | 25.07.1832 | mord | Jørgen Hammerseng | Vinning | Fåberg |
| Anne Forrestadstuen | 22.09.1832 | mord | 8 barn | barnemord | Ringebu |
| Marit Forrestadstuen | 22.09.1832 | mord | 8 barn | barnemord | Ringebu |
| Nils Narumseie | 07.09.1833 | mord | fire voksne, fire barn | hevn | Land |
| Kristian Halvorsen Sand | 19.09.1833 | mord | Karen | gravid kjæreste | Sand i Odalen |
De to siste henrettelsene ble en liten skandale i samtiden. Den gamle skarpretteren brukte fire hugg for å få av hodet til Narumseie, og fem hugg pluss skjæring for å få halshugget Sand. Den siste henrettelsen ble bivånet av Henrik Wergeland som tok sterk avstand fra det han så. Etter dette ble skarprettertjeneste overført til hans sønn Guttorm Lædel.
Kilder
- Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten, Ministerialbok nr. 2 (1757-1776), Fødte og døpte 1757, side 5
- Akershus slottsmenighet i Garnisonsmenigheten, Ministerialbok nr. 2 (1757-1776), Konfirmerte 1770-1772, side 106
- August Lædell i folketelling 1801 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet
- August Anton Lædel i Borgere i Christiania 1698-1799 fra Digitalarkivet
- Anton Lædel på Wikipedia på bokmål og riksmål.