Belset (gård i Bærum)

Belset er en matrikkelgård i Bærum med gårdsnummer 93. Navnet ble uttalt med tjukk L, men opphavet til navnet er ukjent.

Belset
Bygningene til Belset blant den omsluttende bebyggelsen, midt på bildet. Bak til høyre er Rykkinnsenteret, og i åsen i bakgrunnen ligger Skui. Foto: Pål Giørtz (2017).
Rydda:	Yngre jernalder
Sted:	Belset, Rykkinn
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	93
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Kirkegårdsveien 16
Postnummer:	1348 Rykkinn

Historie

Den ble ryddet i yngre jernalder. Allerede i 1340 var gården delt i to bruk. To hundre år senere var de to brukene på Belset slått sammen til ett. Belset var kirkegods under Clemenskirken. Bjørn Hauger eide gården til 1604 da den snart kom under Kronen. Da Bærums Verk ble anlagt var Belset en av de fire gårder som Verket fikk disposisjonsrett over. Belset var i 1613 en fullgård. Belset ble delt i 1739. En av hovedinntektskildene for brukeren på Belset var kjøring av malm og jern for Bærums Verk.

Belset gård setret på Avtjernsetra sammen med Løken, Hauger, Kolsberg og Levre.

Belsetkvenna lå ved Lommedalselva til den ble skyllet bort ved en flom i 1808. Belsethavna lå vest for gården mot Økri.

Belsetgata var navnet på den gamle veien mellom Bryn og Gommerud som gikk gjennom Belsetgårdene. Den ble borte ved utvidelse av kirkegården. Småbruket Belsheim var bolig for kirkesangeren ved Bryn kirke og senere for ordfører Ole Ellefsen. Han var ordfører i Bærum i årene 1873 til 1881.

I 1828 hadde Belsetgårdene 200 mål innmark, og en besetning på 3 hester, 12 kuer og 15 sauer. Utsæden var på 16 tønner korn og 11 tønner potet. Det året solgte Belsetgårdene 29 favner ved.

Søndre Belset

Bruksnr. 93/1. I 1828 hadde gården 95 mål innmark, og en besetning med hester, 5 kuer og 6 sauer. Det året solgte gården 15 favner ved. Utsæden var på 10 tønner korn og 6 tønner poteter. I 1939 hadde gården kjøpt til g.nr. 93/16 og var på 305 dekar, hvorav 80 dekar var jordbruksareal og 200 dekar barskog. Bonden Johan Skollerud hadde 2 hester, 2 kalver, 10 kyr og 25 høns. Han dyrket 5 dekar vårhvete, 24 dekar havre, 4 dekar grønnfôr, 5 dekar poteter. I hagen var det 24 frukttrær og 12 ripsbusker. Gården er utparsellert til boliger.

Doktorboligen i Vestre Bærum, Folkvang g.nr. 93/3, ble skilt ut fra Søndre Belset i 1857. Det var bolig for doktorene Knutsen, Johannesen, Jensen og Sager.

Nordre Belset

Bruksnr. 93/2 hadde i 1828 40 mål innmark, og en besetning på 3 kuer og 4 sauer. Det året solgte gården 7 favner ved. Utsæden var på 3 tønner korn og 3 tønner poteter. I 1939 var g.nr. 93/2 slått sammen med g.nr. 77/34 og 35 fra Økri og var på 487 dekar, hvorav 160 dekar var jordbruksareal og 325 dekar barskog. Bonden Bernhard Skollerud hadde 2 hester, 5 kalver, 2 okser, 2 kviger, 20 kyr og 9 høns. Gården dyrket 17 dekar vårhvete, 25 dekar havre, 2 dekar grønnfôr, 10 dekar poteter, og 9 dekar kålrot. I hagen var det 60 frukttrær og 19 bærbusker. Gården hadde lastebil.

Småbruk utskilt fra Belset

Solfeng

Solfeng, bruksnr.93/7 og 14 (Bråten) var et småbruk som var skilt ut fra Belset gård. I 1939 var bruket på 25 dekar, hvorav 21 dekar var jordbruksareal. Småbrukeren Mauritz Johnsrud hadde 2 kyr, og dyrket 3 dekar hvete, 1,5 dekar havre og 4 dekar poteter. På bruket var det 8 frukttrær. Bærum kommune kjøpte Solfeng og utparsellerte det til boliger.

Brynsbakken

Brynsbakken, bruksnr.93/13 var et småbruk nær Bryn kirke som i 1888 ble skilt ut fra Belset. Arkitekt Fritz Holland bodde der. Bruket er utparsellert til boliger, kirkegård og veikryss.

Langvari

Langvari, bruksnr. 93/15 eller Kulebundbraaten var en husmannsplass under Nordre Belset som ble utvidet til et småbruk. Det lå rett sør for Folkvang. Husmannen Johannes Paulsen på Kulebundbraaten under gården Belset hadde tilnavnet «Langvari».

I 1939 var bruket på 35 dekar, hvorav 20 dekar var eng til slått. Småbrukeren Arne Halvorsen hadde hest, en kvige og 2 kuer. Han dyrket 7 dekar havre, 1 dekar grønnfôr og 2 dekar poteter. I hagen hadde han 9 frukttrær. Bærum kommune har kjøpt småbruket til utparsellering.

Mellem Belset

Bruksnr. 93/8 og 18. I 1939 var gården på 140 dekar, hvorav 39 dekar var jordbruksareal og 100 dekar barskog. Bonden Rolf Johnsrud hadde 1 hest, 1 okse, 2 kalver, 3 kyr, 4 svin og 4 høns. Det ble dyrket 5 dekar høsthvete, 6 dekar havre og 6 dekar poteter. I hagen var det 23 frukttrær og 12 bærbusker. Gården er i dag utparsellert til boliger.