Bergen domkirke
Bergen domkirke i sentrum av Bergen ble oppført omkring 1150. Den er oppført i stein som en langkirke med sideskip og skrudhus. Fra 1200-tallet var den klosterkirke, og ved reformasjonen ble den domkirke. Som middelalderkirke er det automatisk freda.
| Bergen domkirke | |
|---|---|
| |
Foto: Aslak Kittelsen (2011)
| |
| Sted: | Bergen |
| Byggeår: | omkr. 1150 |
| Endringer: | Restaurert omkr. 1300 Restaurert 1640-åra Restaurert omkr. 1743 Restaurert 1880–1883 Restaurert 1963–1969 |
| Via til: | St. Olav |
| Kirkegård: | Ja, ikke lenger i bruk. |
| Arkitekt: | Christian Christie og Peter Andreas Blix (1880-åra) Peter Helland-Hansen (1960-åra |
| Materiale: | Mur |
| Mål: | 60,5 x 20,5 m |
| Tårn: | Vesttårn |
| Døpefont: | Kleberstein |
| Alter: | Kleberstein |
| Sitteplasser: | 1000 |
Bergen domkirke menighet omfatter i tillegg til domkirken også Mariakirken, Johanneskirken og Nykirken.
Foran kirken ligger Domkirkeplass.
Historie
Kirken nevnes første gang i 1181, da den blir kalt Olavskirken i Vågsbunnen; den var altså via til Olav den hellige. Ved og under kirken finnes det rester av to eldre kirker. Under Håkon IV Håkonsson, mellom 1217 og 1263, ble fransiskanerklosteret i Bergen grunnlagt, og domkirken ble knytta til klosteret. Kirken ble ramma av brann to ganger i løpet av 1200-tallet, i 1248 og 1270. Først i 1301 var den ferdig restaurert, etter at Magnus Lagabøte hadde gitt midler før sin død i 1280. Kong Magnus ble gravlagt i kirken.
I 1463 eller 1464 brant kirken igjen. Den sto i ruiner i 1537, da den ble domkirke. Byen hadde da vært uten noen klart definert domkirke i noen år, etter at Kristkirken på Holmen ble revet i 1531. Superintendent Gjeble Pederssøn klarte å få gjennomført en del reparasjoner før han døde i 1557; blant annet ble tårnet gjenreist. Han oppretta også bibliotek, skolestue og lokale for konsistorialretten i skrudhuset. I 1640-åra ble tårnet, som var på midten av kirken, revet og erstatta av dagens vesttårn. Kirken ble igjen skada av brann under bybrannen i 1702, og først i 1743 kunne den tas i bruk igjen. En mindre skade er synlig i ytterveggen: Under slaget på Bergens våg i 1665 traff ei kanonkule veggen, og den sitter fortsatt der.
Fra 1880 til 1883 sto arkitekten Christian Christie og Peter Andreas Blix for en omfattende restaurering. Sideskipene ble revet og bygget opp på nytt. Innvendig fjerna man rokokkointeriøret for at kirken skulle få tilbake utseendet fra middelalderen. Alteret i kleberstein stammer fra denne restaureringa.
1963 til 1969 sto Peter Helland-Hansen for en ny, omfattende restaurering der man blant annet tilbakeførte murene til middelalderutseendet.
Domkirken var i 1814 valgkirke for domkirkesoknet.
Interiør
I 1891 fikk kirken orgel levert av orgelbygger Albert Hollenbach fra Neuruppin i Brandenburg.
Dagens orgel, det femte i rekka, ble installert i 1997. Det har 61 stemmer, og er fra Riegel Orgelbau i Østerrike. Det eldste instrumentet man kjenner fra kirkens historie er et orgelpositiv Gjeble Pederssøn fikk installert i 1549. I 1891 kom orgel fra tyske Hollenbach på plass.
Kirkegård og graver
Kirkegården ble tatt i bruk i middelalderen, og ble utvida dlere ganger. Omkring femti minneplater er bevart. Det er også graver inn i kirken; blant annet hviler Dorothe Engelbretsdotter (1634–1716) i koret.
Kilder
- Domkirken i Bergen byleksikon
- Bergen domkirke på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Bergen domkirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- Faktaark fra Kartverket finnes.