Billedkunst i Lørenskog

Billedkunsten hadde tradisjonelt ingen sterk posisjon i Lørenskogs kulturliv. Et visst omslag inntraff i 1970-åra. Ikke minst fikk det stor betydning på lang sikt at en gruppe personer i 1972 tok initiativet til å opprette Lørenskog Kunstforening. Dermed ble mulighetene for å drive aktiv kunstformidling på lokalplanet betydelig styrket. Men ennå i midten av 1980-åra opplevde senere ordfører Åge Tovan fra Arbeiderpartiet at egne partifeller sperret øynene opp da det ble foreslått å opprette et galleri i tilknytning til det planlagte kultursenteret i Triaden. Gradvis endret imidlertid holdningene seg. Ikke minst spilte to av initiativtakerne bak opprettelsen av Lørenskog kunstforening – Leo Schikora og Jørgen Dukan – en viktig rolle i denne sammenheng. Begge var profesjonelle kunstnere. Og sammen representerte de en første generasjon av kunstnere i Lørenskog som forsøkte å gjøre bildende kunst til levebrød.

Utsnitt av et Jørgen Dukan-motiv.

Pionerene

Leo Schikora (f. 1921) var sørlending, født i Kristiansand, og med polske aner. I unge år gikk han på malerskole hos Lissi Getz og Rolf Klemetsrud, for øvrig var han autodidakt. Schikora malte både i abstrakt og figurativt formspråk. Han var etter eget utsagn påvirket av neoimpresjonistenes punkt- eller flekkmaleteknikk. Schikora ble særlig kjent i Lørenskog for sine naturmotiver, for eksempel fra Losbymarka.

Jørgen Dukan var født i Åmli i Aust-Agder i 1923. Han var utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1946–50. Fra 1954 fikk han statsstipend og i 1977 Lørenskog kulturstyres stipend. Dukans formspråk var figurativt. Han er blitt beskrevet som en realistisk naturskildrer «med sans for innslag av humoristisk fantasi». Dukan lagde gode naturstemninger – blant annet fra Lørenskog – men også portretter og humoristiske fabuleringer. Jørgen Dukan var meget opptatt av fargelære og stilte strenge krav når det gjaldt form, farge og komposisjon, ifølge Norsk kunstnerleksikon. Dukan var en folkelig maler, i ordets beste forstand. Og han var en betydelig kunstformidler og kunstpedagog; han både startet og drev Lørenskog kunstforenings malerskole.

Tilgjengelig og skjult

Lørenskog ligger i et grenseland mellom by og bygd, så nær Oslo at bylarmen omslutter kommunen, så nær marka at lukten av mose og duften av skog strømmer inn fra Losbydalen og ned langs Elvåga. På den ene siden er det noe åpent og tilgjengelig, nesten ekshibisjonistisk over Lørenskog. På den andre siden har stedet noe litt skjult, bortgjemt og hemmelighetsfullt over seg. Det er akkurat som disse spenningene også reflekteres hos de bildende kunstnerne som stedet huser.

Et eksempel på den skjulte og hemmelighetsfulle dimensjonen er illustratøren og billedkunstneren Svein Solem (f. 1937). Solem er ingen kjendis. Men kunsten hans er det. For sannsynligvis har du sett og sanset Solems bilder uten å vite det; Solem har for eksempel illustrert en av de mest populære bokseriene i Norge, «Sagaen om Isfolket», av Margit Sandemo. Han har også laget tegningene til flere av NRKs kjente julekalendere, som «Amalies jul», «Jul på Månetoppen» og ikke minst – «Jul i Blåfjell». Ved siden av arbeidet som tegner og illustratør har Solem også arbeidet som maler, ikke minst har han malt motiver fra oppveksten ved Akerselva, på Bjølsen i Oslo.

På den motsatte enden, som en levende eksponent for den ekshibisjonistiske og selvutleverende dimensjonen ved Lørenskog, finner vi kunstneren Marianne Aulie (f. 1971). Aulie var født og oppvokst i Lørenskog og utdannet ved Oslo Tegne- og Maleskole. Hun er særlig kjent for en serie fargerike og uttrykksfulle bilder av klovner – eller snarere dreier det seg om mennesker, gjerne barn, som gjennom klovneskikkelser søker å uttrykke små og større sannheter om tilværelsen og samfunnet. Det er populær kunst, men også kontroversiell. Kunstkritikere hevdet at bildene er banale. Aulie er også kjent for sin evne til å markedsføre seg selv og sin kunst på en utadvendt måte, som ofte har gitt mye medieomtale.

«Som maler er jeg av den oppfatning at fargene er til for å brukes,» er en uttalelse som kunne passe på Marianne Aulie, men den kommer fra en annen Lørenskog-kunstner, Hans Normann Dahl (f. 1937). I likhet med Aulie er Dahl født og oppvokst i Lørenskog, men flyttet fra kommunen, slik Aulie også gjorde. Han er en meget allsidig kunstner. Etter utdannelse ved Statens håndverks- og kunstindustriskole og ved kunstakademiet i Warszawa virket han som avistegner i Dagbladet i en rekke år. Han har også vært en mye benyttet bokillustratør, grafiker og maler. Maleriene hans blir ofte beskrevet som frodige og livsbejaende. Og ikke minst er det den sterke og intense fargebruken som har motivert slike karakteristikker. Dahl er innkjøpt av for eksempel Nasjonalgalleriet og Norsk Kulturråd.

I skjæringspunktet mellom by og land fant også kunstneren Magne Håland (f. 1950) en base i Lørenskog. Håland er kjent som «villmarksmaleren». I ofte store formater maler han fugler og dyr i sine naturlige omgivelser. Håland ønsker å skape bilder som har en nesten monumental karakter, men som likevel inneholder elementer som er genuint knyttet til ett bestemt øyeblikk. Bildene er dramatiske, men også harmoniske. Håland maler dyr, og han maler dyr innenfor en naturalistisk tradisjon. Begge deler har vært med på å plassere ham i periferien av det norske kunstnermiljøet. Som en protest mot trendveldet i norsk kunst skapte Håland et narrebilde i 1990 som han leverte inn til juryen for Høstutstillingen. Bildet het «Full rulle» og var signert den fiktive kunstneren Derzot Rendiat (det-er-så-trendiat). Da bildet faktisk ble antatt, gikk Håland til Romerikes Blad med historien – som siden ble grepet begjærlig også av andre medier. Håland er gift med en annen kunstner fra Lørenskog, Ellen Tangen, som også maler dyr – særlig katter – men i et helt annet formspråk enn ektemannen. Tangen har et symbolsk, naivistisk uttrykk.

Både Håland og Tangen var innflyttere. Det samme var en rekke andre Lørenskog-kunstnere. To kvinner skal nevnes spesielt: Grafikeren og maleren Louise Dahm Hedemark (f. 1938) er bosatt på Fjellhamar. Hun er utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Bildene hennes er figurative, «men sterkt abstraherte,» ifølge Norsk kunstnerleksikon. Gro Hege Bergan (f. 1951) var opprinnelig fra Sem i Vestfold og flyttet til Lørenskog i 1973, der hun bosatte seg på Skårer. Bergan er også utdannet ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Hennes bilder er blitt beskrevet som «fabulerende figurer skildret med humor og ironisk distanse».