Bjørn Lundby
Bjørn Lundby (født 11. august 1924 på Søndre Brånås, Skedsmo, død 1. juni 2022) starta i 1952 opp Bjørn Lundby Maskinstasjon. Under andre verdenskrig var han med i Skedsmos Milorggruppe.
Familie
Bjørn tilhører Rognlienslekten som stammer fra Hurdal. Også Bjørns far er født og oppvokst i Hurdal, men han flyttet til Brånås i Skedsmo rundt år 1900.
Krigen kommer
Fra Brånås hadde Bjørn god oversikt over det som skjedde på Kjeller og flyplassen, selv om det bare var direkte synskontakt mot «Hundremeteren» – hangaren som tidligere lå ved «Måsasvingen» nær østre baneende, også kalt Ytre flyplass.
Ved krigsutbruddet var han ennå ikke fylt 16, men han fikk likevel med seg den dramatiske opptakten. Bjørn forteller det slik:
Denne dagen hadde jeg fått jobben med å kjøre ut møkk fra gjødselkjelleren på jordene. Jeg holdt på med å rygge hesten inn i kjellerporten, men plutselig stivnet hesten til. Den var ikke til å rikke, enda jeg prøvde lenge – med alle mulige triks jeg kunne. Endelig oppfattet jeg også flyduren som nå ble kraftigere og kraftigere. Hesten må ha oppfattet dette lenge før jeg gjorde det. Jeg sprang opp, og fikk se svermen av fly komme innover fra Øyeren, det kunne dreie seg om rundt 25 store fly. Jeg så de begynte å slippe ned ett eller annet, det første som slo meg var at det måtte være flygeblader, for dette hadde jeg sett vært gjort før. Men «pakkene» de her slapp ut åpnet seg ikke slik jeg var vant til. Plutselig kom det første drønnet – «Hundremeteren» ble truffet. Etter hvert kom det mange flere, og jeg skjønte jo at dette var noe helt annet.
Flyene fortsatte over flyplassen, og da de var nært nok, begynte jeg å se etter identitetsmerker. Jeg visste at de engelske Royal Air Force hadde runde merker, men dette var noe annet. Jeg hadde sett flyene fra Lufthansa som gikk i rute på Kjeller i 1938, de var merket med hakekors, men disse hadde et kors av mer vanlig utseende. Dermed kom jeg til at dette sannsynligvis måtte være franske fly. Litt senere på dagen fikk jeg vite den rette sammenhengen.
Etter krigsutbruddet i 1940 ble det tidlig etablert motstandsbevegelser. Av naturlige årsaker var det en famlende start på dette, og grupperingene gikk under flere navn: Milorg, Hjemmefronten, Hjemmestyrkene og Gutta på skauen var de mest brukte betegnelsene. De første spede forsøk på en organisert motstandsbevegelse i Skedsmo skjedde allerede i 1941. Etter hvert kom aktivitetene inn i ordnede former, og etter en stund ble de pålagt viktige oppdrag av Milorgledelsen.
Her i distriktet ble organisasjonen forsøkt oppbygd blant de ansatte ved Strømmens Værksted og Kjeller flyfabrikk. Dette skyldtes nok at det var her man hadde et bredt arbeidsmiljø å rekruttere ut fra, samt at det var her man lettere kom i kontakt med de nye makthaverne – okkupantene og nazistene. Men det var også her det var mulig å drive sine aktiviteter i det skjulte.
De første forsøkene i 1941 var ikke vellykket, de som forsøkte ble avslørt, og arrestasjoner fulgte. Men det ga nyttige erfaringer for senere virksomhet, og vinteren 1942 ble det etablert nye grupper. Fra sommeren 1943 var et brukbart nett etablert. Informasjonsgangen via radiomeldinger, illegale aviser og direkte kontakter fungerte, og det foregikk organisert opplæring av sabotører og soldater. Arbeidet var risikofylt, mange utsatte seg for store farer, og arrestasjoner kunne ikke unngås.
Bjørns innrullering i Milorg
Bjørn ble innrullert ved det han omtaler som en liten seremoni i stallen på Brånås våren 1943, ledet av laglederen Oddvar Simonsen. De var tre i alt: Bjørn, hans bror Torstein og Rolf Halvorsen. Bjørn husker godt at de måtte avlegge ed til dronningen av England (altså kong George’s kone Elisabeth, mor til dagens dronning Elisabeth). Innrulleringen ble ikke notert noe sted så lenge krigen varte, for Milorg måtte ikke risikere at okkupantene fikk navnelister de kunne benytte ved opprulling av virksomheten.[1]
Skarudhytta
En av Bjørn Lundbys første befatninger med Milorg var en samling på hytta til Reidar Skarud i Skarudmarka i Nordroa, et drøyt kvarters gange rett vest fra Skarud gård. Her var ti mann samlet for å få instruksjon av en nordmann som var ankommet fra England via et fallskjermslipp i Romeriksåsene. Temaet denne dagen var vakthold, men senere ble det orientert om bruk av våpen, sprengstoff og annet.
Bjørn var innrullert i Milorgdistrikt 1213/2 som «jeger» med rullenummer 2535. Til tross for langvarig oppdrag under krig samt en betydelig vakt- og ordenstjeneste etter frigjøringen, fikk han ikke godskrevet mer enn tre måneders tjeneste totalt. Dermed måtte både Bjørn og flere andre ut i ordinær førstegangstjeneste i 1949, da de var i 25-årsalderen.
Bjørns videre arbeid i Milorg er beskrevet i Milorgaktivitetene i Skedsmo.
Skole i 1940-41
Romerike Folkehøgskole var ferdigbygd nesten samtidig med krigsutbruddet. Bjørn fikk da ett års skolegang der fra høsten 1940 til våren 1941. Skolen tok deretter inn et jentekull som gikk der fra vår til høst 1941. Deretter ble Romerike Folkehøgskole omgjort til et senter for hirden.
Bjørn Lundbys Maskinstasjon
Etter krigen var det mange oppgaver å ta fatt på. Men mye av dette krevde redskap, og etter fem år med krigstilstand gikk det noen år før tingene normaliserte seg. Etter vernepliktstjeneste på Hvalsmoen ved Hønefoss i 1949 prøvde han litt forskjellig,, men i 1952 var alt klart for å starte opp Bjørn Lundby Maskinstasjon. Dette holdt han på med til 1972 - da startet han opp Dozerdrift A/S. I 1976 ble hans firma kjøpt av Selmer, samtidig som Bjørn ble ansatt der som formann med ansvar for bakkeplanering. Fra 1979 hadde han vaktmesterjobber til 1991.
Galleri
Brånås. Gammelt stabbur skadet etter lynnedslag.
Rognlienslekten 1 sektor D. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.
Rognlienslekten 2 A sektor B-C-D-E. Satt opp av sivilarkitekt Dag Rognlien 1993.
Sivilarkitekt Dag Rognlien utarbeidet i 1993 i alt 6 slektstavler, hvorav to er vist her.
Dette er et omfattende verk - familien har grener som strekker seg i mange retninger i inn- og utland.
Rognlien: Lundby familiefoto. Morfar Olai Bøhnsdalen og mormor Julie Bøhnsdalen fra Refsum i Sørum. Rundt dem, fra venstre: onkel Erling, onkel Torbjørn, tante Thea, onkel Oskar, onkel Harald.
Torkild Lundby og søsken: Lundbysøsken samlet i 1975 i anledning Helges 75-årsdag. Fra venstre: Torkild, Teis, Rolf, Helge (hjemme fra USA), Haldis, Sigurd, Asbjørn.
Ragnhild født Bøhnsdalen 1894, død 1965, og Anders Erhard Rognlien 1884-1954.
Fotnoter
- ↑ Se intervju med Bjørn Lundby 2020 på https://fb.watch/cC6jnzYbqs/ .
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950. 709 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind III. Oslo 1952. S. 711-1480. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Bunæs, Steinar: Gisledal mølle – et hundreårs minne for Strømmen. Utgitt av Sagelvas venner og Strømmen Vel 2007. ISBN 978-82-997416-1-3
- Romerikes Blad, 14. juni 2022: dødsannonse (gjengitt på minneside for Lundby).
|
Inngår i prosjektet Kjellerhistorien, der det legges ut artikler og bilder i Kjellers historie fra starten i 1912 til i dag. Lokalhistoriewikiens brukere kan fritt redigere og utvide artiklene. Flere artikler finnes på prosjektets forside og i denne alfabetiske oversikten. |