Borgen (gårder i Oslo)
Borgen er flere gårder med i dag matrikkelnummer 36 og 40 i Bydel Vestre Aker i Oslo kommune. Navnet kommer av norrønt Byrgin, sammensatt av ordene borg og vin og betyr «naturlig eng». De har gitt navn til boligstrøket Borgen.
| Borgen | |
|---|---|
| |
| Maleri av Marie Tannæs fra 1895. Foto: Oslo Museum
| |
| Først nevnt: | 1170 |
| Sted: | Borgen |
| Kommune: | Oslo |
| Gnr.: | 36 og 40 |
| Type: | Matrikkelgård |
| Adresse: | Borgenveien 27 (Store Borgen) Tuengveien 10 (Tuengen) Borgenveien 14 (Lille Borgen) Tuengen allé 4 (Lille Borgen) |
Deling, samme eier
Gården er navn i 1170 som klostergods under cistersienserklosteret på Hovedøya, og ble delt i Store og Lille Borgen allerede i middelalderen, hvor klosteret hadde parter i begge.
Etter reformasjonen ble gårdene krongods fram til 1689 da de ble kjøpt av senere oberst og generalkvartermester Arvid Christian von Storm i skjøte av 11. mai dette året. I 1694 ble de solgt videre til generalauditør Frantz Henrik Schade. Han anla i 1699 Dikemark jernverk og solgte i 1700 gårdene videre generalstabsmedicus Henrik Bonsach.
I skjøte 5. september 1709 ble gårdene solgt videre til Berner-familiens stamfar i Norge, garvermester Morten Berner (1642–1729), og de var hovedsakelig i enkens og senere sønnen Christians eie fram til 1740, da de ble kjøpt av Even Sørenssøn Frogner. Kjøpmann og trelasthandler Iver Elieson (1683–1753), overtok gårdene i skjøte av 17. januar 1646, men overdro den få uker videre til sogneprestembetet i Christiania, som solgte Lille Borgen i 1823, den ene halvparten i Store Borgen i 1825 og den andre halvparten i 1828.
Deling av Store Borgen
Sogneprestembetet i Christiania solgte gården i to parter i 1825, hvor en halvpart, bruksnummer 1 i skjøte 3. mai ble solgt til Ener Andersen, mens den andre halvparten ble samme år solgt til Ole Syversen. Syversens del fikk bruksnummer 4 og videreførte navnet Store Borgen.
Ener Andersens part ble solgt videre allerede i 1826 for 1000 speciedaler til høyesterettsadvokat, senere sorenskriver i Aker, stortingsmann, stortingspresident og statsråd Søren Anton Wilhelm Sørenssen (1793–1853) og gården fikk da navnet Tuengen etter topografien i området.
Store Borgen gnr. 36/4
Det senere hovedbolet for Store Borgen fikk bruksnummer 4 og ble kjøpt ut av to eiere med partsandeler, Ole Syversen og senere høyesterettsadvokat Thesen. Prokurator Gabriel Lambrechts (1796-1850) kjøpte opp disse ulike partsandelene i 1828. I skjøte 25. mai 1838 ble dette solgt til garver Carl Borgen, og gården gikk videre til hans arvinger da han døde i 1892.
To år senere solgte disse gården til skipsreder N. Henrik Olsen. I 1897 ble Sætrangs løkke på 57 dekar kjøpt av Kristiania kommune for Vestre gravlund for byens vestlige områder.
Etter Olsens død i 1915 ble den ved skjøte 4. november solgt til byggmester H.J. Hansen og området ble utparsellert til boliger.
Tuengen gnr. 36/1
Utdypende artikkel: Tuengen (Oslo)
Etter Sørenssens død i 1853 ble gården solgt i 1856 for 14 000 spd. av bankier og dansk generalkonsul Severin Christian Andersen (1817–1899), og hans enke Charlotte Andersen (født Kraft 1822–1907) eide den deretter. Folketellingen i 1875 viser at det da bodde 14 personer på gården, herav 10 tjenestefolk og gårdspersonale.
I 1897 ble Møllerløkken på 74 dekar kjøpt av Kristiania kommune for Vestre gravlund for byens vestlige områder.
Ved Charlotte Andersens død i 1907 gikk Tuengen over til pleiesønnen, banksjef Jens Ludvig Andersen Aars (1852–1919) i henhold til skifteattest og testamente. Etter Aars' død solgte hans enke Hansine Henriette Andersen Aars, født Vogt gården til Halfdan Nobel Roede i skjøte av 1. september 1919. Roede utparsellert etter hvert mye av eiendommen, men våningshuset og et uthus er bevart.
Lille Borgen gnr. 40/1
Gården ble fradelt 1823 og i skjøte av 28. november ble den solgt til kjøpmann Carl Ludvig Constantin Gleditsch (1786–1851) som solgte unna det meste av eiendommen, men beholdt hovedbølet som 1. oktober 1844 ble solgt til Peder Winderen.
Hovedbølet hadde flere eiere til det ble overtatt av grosserer Johan Baumann (1869–1931) som kjøpte det 8. juni 1922 og sørget for en større om og -tilbygging i 1923 til en stor trevilla, «Villa Borgen», i en klassiserende stil for etter tegninger av arkitekt Ole Sverre.
Under ombyggingen fikk villaen en kjeglebane i hele husets lengde i kjelleren. Etter å ha vært eid av flere private eiere, ble eiendommen i 1965 solgt til firmaet Aass & Coucheron A/S som benyttet den til kontorvirksomhet til 1972. 1972–93 var den eid av Norges Bank og bl.a. brukt som barnehage for de ansattes barn. Nå Lille Borgen barnehage med plass til 30 barn, hvorav Oslo kommune disponerer 1/3 av plassene. I hagen mot vest boligblokk fra 1999.
Gårdens jordvei er helt utparsellert til boligtomter.
Lille Borgen gnr. 40/24
Hovedhuset oppført 1830 på grunnlag av bebyggelse fra slutten av 1700-tallet.
Kilder
- Borgen gård i Oslo byleksikon
- Sollied, Henning: Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker, med fotografier av Anders Beer Wilse. Utgitt av Akers sogneselskap. Oslo. 1947. Digital versjon på Nettbiblioteket