Bygdeborga på Skansen (Skedsmo)


Bygdeborga på Skansen er et festningsanlegg i Lillestrøm kommune. Borga stammer fra folkevandringstida, som i Norge dateres til perioden 400-550. Den var mest sannsynlig et tilfluktssted for folk og husdyr i et avgrenset område. Det finnes rester av denne bygdeborga som ligger på gården Torgenrud. Det er foretatt arkeologiske undersøkelser av bygdeborga i 1976 og i 2008.

En oversikt over bygdeborger på Romerike. Tilrettelagt av Svein Stidahl.
Skansen på Asak. Kart. Kartverket, Geodata.

Forsvarsmurene

Det er stupbratte sider på øst- og vestsida. Mot sør er det også bratt, men der er det mulig å komme opp, selv om adkomsten er forholdsvis vanskelig. På nordsida er det slakk skråning. Ca. 150 m fra kollens sydpynt sperrer en østnordøst-vestsørvest-gående mur adkomsten fra nord. I muren er det en 2,5 m bred åpning, og her må borgens inngang ha vært. Murens hele lengde er ca. 135 m. Bredden er fra tre til seks meter og den ytre høyden inntil to meter. Den er til dels overgrodd av gras, mose, einer og løvkratt.

Forsvarsmuren på det nordre høydedraget er nokså godt bevart i grunnplanet. Det meste av muren er bygd av stein av dimensjoner 60-80 cm, men også av mindre bruddstein. Flere steder inngår naturformasjoner i formingen av forsvarsverket. Murene er bevart i lengre strekk selv om mye stein gikk med til byggingen av gamle Leirsund stasjon.

I registreringsrapporten fra 1976 er det snakk om en forborg som skulle ligge ved kollens søndre fot, og som strakte seg fra sørvest til sørøst. Det ble funnet mye stein i dette området, men steinen ser mer ut til å stamme fra ras enn å være lagt opp som mur. I tillegg ble det sør på kollen funnet en liten varde som består av bruddstein.

Innenfor borgmuren er det småknauset, men ellers nokså flatt. Det finnes flere grunne søkk, og i disse kan det ha vært samlet vann.

Del av et forsvarssystem, eller lokalt tilfluktssted?

Fra Skansen er det utsikt til to andre bygdeborger i Skedsmo, Rudskulen og Farshatten. Fra Rudskulen kan en se sørover til borgene Borgkollen i Gansdalen i Fet og Vengsåsen i Enebakk. Dette kan tyde på at Skansen var en del av et forsvarssystem for denne delen av Romerike. Det var nødvendig å ha utsyn til de andre borgene for å se om vardene der var tent, for det varslet at inntrengere nærmet seg. I de verste ufredstidene ble det nok holdt vakt på bygdeborgene. Vaktene hadde utsikt over hovedferdselsveiene inn til bygda og til varder eller andre borger, og de tente bålene når fienden kom. Røyken ble sett fra gårdene, og folk kunne rømme i sikkerhet.

En kan gå ut fra at Skansen var et tilfluktssted for flere av de nordligste gårdene i dagens Fet og de sørligste i Skedsmo. Kvinner, barn og gamle tok med seg nødvendig husgeråd og flyktet sammen med buskapen til borga mens mennene prøvde å stanse fienden. Folk og fe, mat og verdisaker var forhåpentligvis på plass i borga og var beskyttet da inntrengerne kom.

Borgbyggingen krevde arbeidskraft

Å bygge en borg av denne typen krevde at de bofaste bøndene gikk sammen om byggingen. Anleggsarbeidet krevde langt flere menn enn de som bodde på en gård. De største steinblokkene som skulle fraktes med datidens hjelpemidler til toppen av Skansen, tilsier at det trengtes muskelkraft fra mange menn. Et stormangrep fra en stor styrke tok seg likevel lett gjennom slike murer av løsstein. Det ville koste noen menneskeliv, og det var naturlig nok angriperne som fikk de første falne.

Kilder og litteratur