Torgenrud (Skedsmo)
| Torgenrud | |
|---|---|
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Viken |
| Kommune: | Lillestrøm |
| Gnr.: | 3 |
Torgenrud (gardsnummer 3) er en matrikkelgard i Lillestrøm kommune. Gården ligger i Skogbygda. I sør grenser den til Fet, i øst til Kongsrud, i nord til Branderud og i vest til Vestre Asak. Fra 1723 til 1838 hadde Torgenrud to brukere.
Førsteleddet knyttes til det norrøne kvinnenavnet Torgunn, og sisteleddet -rud betyr rydning. Ofte var gårdsnavn som ender på -rud steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse, men her er det et kvinnenavn. Etter Svartedøden forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Eldre skrivemåter har vært Torgunnrudt i 1617, Torgersrud og Thorgenrud i hhv matrikkelen og manntallet i 1666 og Thorgunrud i matrikkelen i 1838.
Fra gårdshistorien
På kollen Skansen ligger en bygdeborg fra folkevandringstida som varte fra ca. 400 til 550. Den var mest sannsynlig et tilfluktssted for folk og husdyr for de sydligste gårdene i Skedsmo og de nordligste i Fet. Det ble foretatt arkeologiske undersøkelser av bygdeborga i 1976 og i 2008.
Torgenrud blir i 1649 kalt en ødeplass, dvs. at den har ligget øde og ubrukt fra Svartedøden. Gården nevnes ikke før i Stattholderskapets ekstraprotokoll i 1649, og der omtales den som en ødegård. I manntallet 1666 er Torgenrud oppført som en rydningsplass, og det samme gjør den i 1701 og 1723. I protokollen nevnes en klage fra oppsitteren Lauritz Lauritzen som har bygslet halvdelen, og har ryddet det meste av bruket og bygd hus her. Det er eieren Claus Bastiansen som vil leie den bort til Christopher Asak, men Lauritz’ protest førte til at han fikk rettens medhold.
I Matrikkelforarbeidet 1723 står det at bruket har skog til fornødenhet, og at jorda er dårlig. Oppsitteren sådde tre skjepper korn, fem tønner havre og høstet 12 lass høy. Han har en hest, sju fekreaturer og seks får. Skylden foreslås førhøyd til 5 lispund. I et skifte i 1731 har brukeren to hester, fire kuer (Svangeros, Velkom, Dale og Flekkeros) og fem sauer. Boets formue var 182 riksdaler.
Et inntrykk av skattleggingen får vi i 1798. Rittmester Johan Hansen Schiørn som eide halve gården, måtte betale leilendingsskatt, proviantskatt, rodetjenesteskatt og odelsskatt. I tillegg måtte han betale fogdarbeidspenger, munderingspenger, utredningspenger, kvarterpenger og jordebokpenger. Til sammen kom dette på 82 skilling.
Like etter midten av 1600-tallet foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog på begge brukene. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Torgenrud hadde en hage i 1932. Den er trolig anlagt tidligere.
En gammel smie ble revet i 1920.
Husmannsplassen Finbråten
I Manntallet 1701 nevnes plassen Gullerud, og i 1711 har den navnet Finbråten. Plassnavna nevnes om hverandre. I folketellingen 1865 bor husmannen Johan Jansen på plassen som har jord. Husmannen sår 3/8 tønne bygg, ei tønne havre og ½ tønne poteter. Den har bare ei ku. Den siste husmannen på Finbråten, Johan Johnsen, døde i 1907. Han er kjent for å være en dyktig tømmermann. I bygda er han ellers kjent for å skrive vers.
Tidlig mandag morgen gikk Johnsen til Oslo der han hadde sitt arbeid. Om vinteren brukte han truger fram til Asak, og derfra gikk han landeveien til hovedstaden. Lørdag kveld gikk han tilbake til Finbråten.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til brug ved Matrikelens Revision: Gaardnavne i Akershus amt. Kristiania 1899.{{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2010051903008
- Torgenrud i Kartverket
- Seeiendom