Carl Johan Teatret (Karl Johans gate)
Carl Johan Teatret var et teater og kinolokaler som lå i Karl Johans gate 39 fram til salen og gården ble revet i 1982 og erstattet av dagens kjøpesenter med kopi av den originale fasaden fra 1844 mot gata. Lokalene var kino fra 1913 til 1931, deretter var det teatervirksomhet fram til 1950, og fra 1952 og til salen ble revet i 1982 var det igjen kinodrift.
- Carl Johan Teatret kan ha flere betydninger
Kino
Carl Johan Teatret ble innviet som en stumfilmkino 30. mars 1913 med den danske filmen En hoffintrige hvor Gerd Egede-Nissen (senere Gerd Grieg) hadde en hovedrolle. I likehet med de andre kinoene i hovedstaden, gikk også denne kinoen inn i Oslo kinematografer da dette ble opprettet som følge av innføringen av kinomonopolet.
Kinoen ble lagt ned i 1931, på den tiden hvor lydfilmen begynte å komme, noe som krevde investeringer i lokalene.
Oslo Kinematografer gjenopptok kinodriften i lokalene i 1952, med dokumentaren Himalaya – verdens tak som åpningsfilm 25- september 1952. Carl Johan Teatret overtok Victoria Teaters repertoar av kultur- og reisefilmer.
Teater
Anton Heiberg og Thorleif Reiss overtok lokalet i 1931 og etablerte institusjonen Carl Johan Teatret og ledet denne sammen med Leif Enger som fortsatte ved teateret som skuespiller fram til 1946. Salen ble pusset opp bygget om til et lite boulevardteater i fargene rødt, gull og sort og åpnet 5. oktober 1931 med produksjonen Fætteren fra Batavia, instruktør Anton Heiberg. Teaterorkesteret var et lite kammerensemble med Marie Flagstad som pianist og dirigent. Hennes datter Karen-Marie Flagstad sang hovedrollen, og ellers medvirket blant annet Martin Linge.
Etter en ny ombygging sommeren 1933 overtok Per Aabel og Thorleif Reiss som ledere av teatret og gjorde dette til et lystspill-scene fram til 1938, da Aabel gikk til et gjestespill Centralteatret og deretter videre til Nationaltheatret. Wenche Foss fikk sitt gjennombrudd i tittelrollen i farsen Champagnepiken med premiere 15. april 1937.
Om somrene ble lokalet leid ut til sommerrevyer.
I 1939 kom det inn nye eiere og ledelse med Eigil Beck som teatersjef. Åpningsforestillingen var 3. september 1939 med Whole Town med Hauk Aabel. Skuespillere som var tilknyttet teatere i perioden fram til det ble stengt av okkupasjonsmakten i 1943 var Frank Robert som hadde sin debut her i 1939 og ble ved teatret til 1941, Stig Egede-Nissen 1940-1942, Arne Bang-Hansen 1941-1945, Axel Thue i 1942, Alice Mürer Siem hadde sin debut her i 1942, Espen Skjønberg 1943-1945, Jack Fjeldstad og Lalla Carlsen 1940-1943. Musikken var ofte skrevet av hennes ektemann Carsten Carlsen.
Selv om teateret offisielt var stengt i krigsårene 1943 til 1945, er det regisert aktivitet med 12 produksjoner, blant dem Candida som skulle ha hatt premiere i november 1944, men denne ble avlyst. Hovedrolleinnehavere Arne Bang-Hansen arrestert 4. november og satt fengslet til freden kom, og Espen Skjønberg ble satt inn i hovedrollen. Da denne skulle spilles i mai 1945, ble også denne premieren avlyst.
Totalt er teateret registert med 100 egne produksjoner, den siste var Glassmenasjeriet, som hadde premiere 16. april 1947 i Drammens Teater. Selv om denne ble produsert året etter at Carl Johan Teatret var offisielt nedlagt, regnes den likevel som en av teatrets produksjoner da det ble produsert av teatrets kunstnere under Carl Johan Teatrets navn.
Etter gjenåpningen etter krigen ble teateret drevet sammen med Studioteatret fram til 1946, deretter var Studioteatret der alene fram til og med høsten 1950.
I årene 1950 til 1952 ble lokalet drevet av Det Nye Teater som deres biscene og fikk navnet Carl Johan-Scenen.
- Teatersjefer
- Leif Enger (1931-1933)
- Anton Heiberg (1931-1933)
- Thorleif Reiss (1931-1939)
- Per Aabel (1933-1938)
- Eigil Beck (1939-1940)
- Ellen Isefiær (1940-1943)
- Herbert Herding-Herberth (1940-1942)
- Fridtjof Mjøen (1945-1946)
- Claes Gill (1945-1946) (Studioteatret)
- Gunnar Olram (1946-1950) (Studioteatret)
