Stumfilm
Stumfilm, det vil si film uten lydspor med dialog eller annen lyd var standarden fra da den første filmen kom i 1888 og fram til begynnelsen av 1930-åra. Den første lydfilmen, The Jazz Singer, kom i 1927, og etter dette tok lydfilm gradvis over markedet. Senere har det bare blitt laget noen få stumfilmer, hvor mangelen på lydspor er brukt som et kunstnerisk grep. I Norge kom den første spillefilmen, Fiskerlivets farer, i 1908. Vi har også et noe eldre dokumentaropptak, et panorama over Hammerfest fra 1903,[1] og ble spilt inn et ukjent antall dokumentarfilmer som er tapt fra 1896 og utover. Den første norske lydfilmen, Den store barnedåpen, kom i 1931.
Tekniske sider ved stumfilm
Produksjon
Fram til omkring 1925 var det vanlig å filme stumfilm med 16 til 25 bilder per sekund, hvilket er en lavere billedfrekvens enn senere lydfilm. Edisons Kinetograph fra 1891 hadde en frekvens på 46 bilder per sekund, mens brødrene Lumière gikk ned til 16 bilder i sekundet av økonomiske grunner. En så lav frekvens fører til at man ser at filmen blinker, noe som er ubehagelig for seerne. Løsningen ble å vise hvert bilde tre ganger, slik at man viser 48 bilder per sekund. Den lave billedfrekvensen filmene ble tatt opp i har ført til at stumfilmer ofte har blitt vist med for høy hastighet, slik at det ser ut som om alle løper og får hakkete bevegelser. I en del komedier brukte man dette bevisst; filmene ble vist med for høy hastighet for å skape fart og spenning. Siden kameraene ble sveiva for hånd kunne en dyktig filmfotograf også variere hastigheten, slik at man for eksempel får en treg og drømmeaktig effekt i en romantisk scene, og en hurtig og spenningsforsterkende effekt i en forfølgelsesscene.
Fargelegging av film begynte man tidlig med. Det var i begynnelsen en svært enkel prosess, der hele filmen ble dyppa i en fargeoppløsning. De forskjellige fargene anga stemninger eller tidspunkter. Blått var natt, mens gult var dag; grønt anga en mystisk stemning, rødt var ild eller spenning. Det var også ganske vanlig å legge på sepiafarge på filmer. En del filmer ble også fargelagt for hånd. I begynnelsen var det gjerne visse elementer som ble fargelagt, for eksempel himmelen og trær. Man kunne også fargelegge hovedpersonenes klær for å få dem tydeligere fram.
For dagens seere virker skuespillerprestasjonene i stumfilmer ofte veldig overdrevne og unaturlige. Dette var en naturlig konsekvens av mangelen på lyd. Skuespillerne måtte bruke tydelige fakter for å formidle handlinga til seerne; for eksempel var sorgreaksjoner gjerne voldsomme seanser med armene strukket mot himmelen og personer som rista i krampegråt.
Noen ting var det svært vanskelig å formidle bare gjennom bilder, og man begynte derfor tidlig med tekstplakater med enten forklarende tekster eller replikker. Tekstplakatene ble ofte laget av andre enn manusforfatteren, og fylte ut den informasjonen filmen ikke klarte å formidle gjennom bildene. Tekstplakatene kunne enkelt klippes ut og erstattes med oversettelser, slik at det å vise utenlandsk film var en enkel affære.
Framføring
Allerede under den første offentlige visninga av film i Paris i 1895 var det med en pianist. Levende musikk ble obligatorisk, og en rekke musikere spesialiserte seg på akkompagnement til filmer. I likhet med filmmusikken i lydfilmer ble akkompagnementet brukt for å forsterke opplevelsen og til å formidle stemninger. Ved større kinoer, som Colosseum i Aker, var det ikke uvanlig at man hadde et helt orkester eller en organist, mens mindre kinoer holdt seg med en pianist eller trekkspiller.[2] Noen kinoer brukte musikkmaskiner istedenfor levende musikere.
Robert Levin arbeida som kinomusiker, og fortalte i selvbiografien sin om hvordan de fikk fram når de skulle lyddekke stumfilmer.
Premiere dag var som regel mandag, og efter siste forestilling satt Bolstad og jeg igjen mens maskinisten kjørte neste ukes film for oss som (...) noterte ett og tre kvart minutt kjærlighet med flydur, tyve sekunder måneskinn, truende skyer ti sekunder, halvt minutts storm - notabene ørkenstorm, ikke storm på havet! (...) Neste dag gikk Per Bolstad i "kinoteket" - Det var ett på Colosseum og ett i Kommunenes Filmcentral - der alle lydlige former for storm og kjærlighet, samt alt mellomliggende var kartotekført. Musikalsk sett gjorde man alt for å illustrere i stumfilmtiden, og orkesterlederne kjempet for at deres orkester skulle være best.[3]
Etter hvert begynte en del filmselskaper også å levere ut noteark sammen med filmrullene, og de kunne også legge til instruksjoner om lydeffekter. Særlig er Markens Grøde fra 1921 kjent for filmmusikken av Leif Halvorsen. En ofte glemt side ved innføringa av lydfilmen er at det førte til et sammenbrudd i markedet for musikere, siden så mange hadde hatt fast jobb på kinoer.
Bevaringstilstanden
Det aller meste som er produsert av stumfilm er tapt. Et vanlig anslag er at mellom 80 og 90 prosent av produksjonen er tapt, og for en ikke ubetydelig andel av dette kjenner vi ikke engang til titlene, og langt mindre handlinga. Filmene var gjerne korte etter dagens standard, og filmskaperne kunne lage svært mange i løpet av sin karriere.
Nitratbasert film er svært ustabil og brannfarlig, og kan også gå i oppløsning dersom den ikke lagres riktig. Ettersom filmene ikke hadde noen nevneverdig kommersiell verdi etter at de var vist på kino, ble det ikke lagt noe særlig arbeid i å lagre dem på forsvarlige måter, og mange ruller gikk også tapt i branner. Det var også mange filmer som ble smelta ned slik at materialene kunne resirkuleres i andre produkter.
Svært få av de eldste norske filmene er bevart. Den tidligere nevnte dokumentarfilmen fra Hammerfest, laget i 1903, finnes fortsatt. Men den første norske spillefilmen fra 1908 er tapt, og det samme gjelder det meste fra 1910-åra. En sjelden gang blir gamle filmer funnet i arkiv eller private samlinger, og det kan være mulig å restaurere disse. Nasjonalbiblioteket har fått det nasjonale ansvaret for bevaring og restaurering av norsk film, og arbeider med å gjenskape mest mulig av vår filmarv.
Av dokumentarer finnes det en god del på den tidligste perioden; det store antallet som ble produsert betyr at selv om mesteparten er tapt, har vi fortsatt en god del. Mange av disse er gjort tilgjengelig på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek.
Ut fra kinoprogram og avisomtaler kjenner vi titlene og til dels handlinga og navn på medvirkende for en stor andel av de norske stumfilmene, selv om selve filmen oftest er tapt.
Norsk stumfilmhistorie
I Nasjonalbibliotekets database Norsk filmografi, er det registrert 48 spillefilmer fra perioden 1908 til 1930. Det ble også spilt inn et ukjent antall dokumentarfilmer i stumfilmformat mellom 1896 og 1930.
Den første spillefilmen var som nevnt Fiskerlivets farer fra 1908. Denne er tapt, men handlinga er kjent – en fisker drar ut på havet, og hans sønn går over bord og drukner, med mor som hjelpeløst vitne på stranda. I 1954 ble det laget en rekonstruksjon av filmen, som trolig gir et rimelig godt bilde av den.[4]
Det skulle gå tre år før den neste norske spillefilmen kom, men i 1911 ble det hele fem filmer. Den første av dem var Fattigdommens forbannelse. Dette var den første av Halfdan Nobel Roedes tre filmer, og den handla om hvordan fattigdom kunne føre ellers ærlige folk ut på skråplanet. Det ble noen flere filmer i 1912 og 1913, men så var det igjen en pause på tre år. Årsaken til dette var at det ikke fantes noen egne norske produksjonsselskaper; det var særlig danske interesser som sto bak filmene fra 1911–1913. Kinoloven av 1913 førte også til store endringer for norsk film, og den kan ha vært en årsak til at danske selskaper ikke lenger produserte i Norge. Det var vanskelig å skaffe penger, vi hadde ikke egna filmatelier, og markedet var nokså lite i Norge.
Bare en av de fem norske filmene fra 1911 er bevart. Under forvandlingens lov, eller Jo tykkere, jo bedre, regissert av Halfdan Nobel Roede, er et sjalusidrama der Camillo (Christen Sandberg) og Francisca (Ingeborg Hauge) oppdager at deres respektive ektefeller Julia (Signe Danning) og Arthur (Olaf Hansson) har et forhold til hverandre.[5]
Fra 1916 kan man se at filmene begynner å få mer avanserte narrativ, og utover i 1920-åra ble det stadig flere psykologiske karakterskildringer. Dette var en del av læringskurven for filmskapere; fra å nøye seg med å gjenskape nokså enkle scenarier, begynte man å fortelle historier med mennesket i fokus. Fra 1920 var det kontinuerlig produksjon av spillefilmer i Norge, og det oppsto egne produksjonsselskap. Bransjen ble også profesjonalisert, og skuespillerne begynte å bli erfarne med det nye mediet. Økningen i antall kinoer førte til at fortjenesten ble bedre, og det førte i sin tur til at det ble lettere å skaffe investorer.
Med introduksjonen av lydfilmen rundt 1930 begynte det som er kjent som norsk films gullalder, perioden 1930 til 1940, særlig ved regissørene Rasmus Breistein, Tancred Ibsen og Leif Sinding.
Norske spillefilmer 1908–1930
Selv om de fleste av filmene er tapt, er det som nevnt over ofte slik at vi kjenner tittel og til dels handling og medvirkende gjennom andre kilder. I og med at den norske filmproduksjonen også hadde et begrensa omfang, har vi trolig oversikt over så godt som hele produksjonen.
Bevarte dokumentarfilmer 1903–1930
Vi har ingen oversikt over den fullstendige produksjonen av dokumentarfilmer i Norge. Oversikten under er dermed en kronologisk oversikt over de bevarte filmene, som nok er en liten andel av den totale produksjonen. Oversikten omfatter også utenlandske produksjoner utført i Norge.
Fordi disse filmene kan være interessante som kilde til lokalhistorie, har vi laget en sorterbar tabell (klikk på kolonnenavn i øverste rad for å sortere), der man kan sortere på tema eller sted der dette er angitt. Titlene er i stor grad gitt av Nasjonalbiblioteket, og står i katalogene i klammer for å vise at det ikke er originaltittel. Av hensyn til sorteringsmuligheten har vi utelatt klammer her, og i stedet markert moderne katalogtitler med * bak tittelen. Ytterligere data om filmene finner man på Nettbiblioteket, som det er lenka til ved hver enkelt oppføring. I noen tilfeller er det ikke ennå mulig å se filmen på Nettbiblioteket, men de fleste ligger ute slik at man kan se dem. Produksjonsåret er i en del tilfeller angitt som et mulig tidsrom.
Tittel | År | Sted | Tema/hendelse | Lengde (min:sek) |
Merknader | Digital versjon |
---|---|---|---|---|---|---|
Bilder fra arktiske strøk* | 1900–1925 | Polarområdene | Polarekspedisjon | 02:59 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Hammerfest | 1903 | Hammerfest | Bypanorama | 01:20 | Eldste kjente opptak fra Norge. Britisk produksjon. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Kong Haakon og dronning Maud ankommer Kristiania 1905* | 1905 | Oslo | Kongefamilien | 03:30 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Feiring av kongeparet i Oslo* | 1905 | Oslo | Kongefamilien | Digital versjon på Nettbiblioteket | ||
Kong Haakon og dronning Mauds avreise fra København 1905* | 1905 | Oslo | Kongefamilien | 04:00 | Omfatter også ankomsten i Kristiania. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Kong Cristian IX : bisættelse | 1906 | København | kongefamilien | Norsk produksjon fra Danmark, med noe fokus på den norske kongefamilien. | Digital versjon på Nettbiblioteket. | |
Børnetoget i Trondheim. 1906 | 1906 | Trondheim | Grunnlovsdagen | 01:30 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kong Haakon og dronning Mauds ankomst til Trondheim. 1906 | 1906 | Trondheim | Kroningsferden 1906 | 03:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kong Haakon om bord på «Dannebrog» Trondhjem 1906 | 1906 | Trondheim | Kroningsferden 1906 | 01:30 | Digital versjon på Nettbiblioteket. | |
Kroningsreisen og kroningen i Trondheim* | 1906 | Sør-Norge | Kroningsferden 1906 | Digital versjon på Nettbiblioteket | ||
Kong Haakons besøg paa «Herluf Trolle» Trondhjem 1906 | 1906 | Trondheim | Kroningsferden 1906 | 01:30 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kongeparets første besøk i Drammen | 1906 | Drammen | Kongefamilien | 00:54 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kong Haakon og dronning Mauds ankomst til Trondhjem, 1906 | 1906 | Trondheim | Kroningsferden 1906 | 06:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Skiløb. Holmenkollen. 1906 | 1906 | Oslo | Idrett | 02:10 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kong Haakon og Dronning Mauds besøg i København october 1906 | 1906 | København | Kongefamilien | 02:45 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Vintersport | 1906 | Oslo | Idrett | 03:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Glimt fra kroningsreisen 1906* | 1906 | Gudbrandsdalen | Kroningsferden 1906 | Digital versjon på Nettbiblioteket | ||
Lerfossen ved Trondhjem | 1906 | Trondheim | Natur | 01:30 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kong Haakon og Dronning Maud kører til og fra kroningen i Trondhjems Domkirke. 1906 | 1906 | Trondheim | Kroningsferden 1906 | 02:30 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kroningsreisen juni 1906 | 1906 | Sør-Norge | Kroningsferden 1906 | 25:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
17. majdag | 1906 | Ukjent | Grunnlovsdagen | 03:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kroningen 1906* | 1906 | Trondheim | Kroningsferden 1906 | 01:57 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kong Edward og dronning Alexandra besøker Kristiania | 1908 | Oslo | Statsbesøk | 01:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Tromsø med omgivelser | 1908 | Tromsø | Bypanorama | 04:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kongefragment 1905–1906*; Tram ride round Trondhjem. | 1908 | Trondheim | Bypanorama | 04:00 | I tillegg til trikketur rundt Trondheim et mindre fragment fra kroningsdagene i 1906. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Cordial og Grand Cafe, Kristiania 1909* | 1909–1910 | Oslo | Bypanorama | 00:40 | Bilder av bl.a. Cordial Verdensteater og Grand Café. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Verdensspeilet Kristiania Norge, ca. 1909-1915* | 1909–1915 | Østlandet | Nyhetsreportasje | 15:10 | Bl.a. fra militærøvelse, bybrann i Fredrikstad og vintersport. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Bjørnstjerne Bjørnson-opptak* | 1909–1910 | Østlandet | Nyhetsreportasje | 15:08 | Sammensatt av fire filmer. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
NSB : Bergensbanen 1909* | 1909 | Sør-Norge | Bergensbanen | 12:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Sardine fishing | 1909 | Stavanger | Fiske | 12:56 | Har også scener fra Skånevik og Kristiania. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Larvik ca. 1910–1920* | 1910–1920 | Larvik | Bypanorama | 26:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
17. mai i gamle Skien ca. 1910* | 1910 | Skien | Grunnlovsdagen | 06:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Gamle Kristiania (film) | 1910 | Oslo | Bypanorama | 02:40 | Fra Vaterland og Stortorvet. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Skoleskipsøvelser utenfor Trondheim* | 1910 | Trondheim | Sjøfart | 05:43 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Den tredje Fram ekspedition til Sydpolen | 1910–1912 | Polarområdene | Polarekspedisjon | 25:52 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
En reise med ballongen Norge | 1910 | Oslo | Ballongferd | 02:30 | Ballongferd fra Kontraskjæret til Blankvannsbråten. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Friidrett, turn, militærøvelse, Amerikabåt, ca 1910 | 1910 | Oslo | Blanda innhold | 03:28 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Kongebesøk i Bodø-Bergen | 1910 | Bergen | Kongefamilien | 02:20 | Muligens kort sekvens fra Bodø først i filmen. | Digital versjon på Nettbiblioteket |
Norges Tekniske Høgskole 1910 | 1910 | Trondheim | Utdanning | 03:44 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Bjørnson, Bjørnstjerne : gravferden 1910* | 1910 | Oslo | Nyhetsreportasje | 10:00 | Digital versjon på Nettbiblioteket | |
Fransk orlogsbesøk | 1910 | Oslo | Militærvesen | 03:08 | Digital versjon på Nettbiblioteket. | |
Alexandra Kollontoy i Bergen, 1923 | 1923 | Bergen | Nyhetsreportasje | 03:58 | Fra Aleksandra Kollontajs besøk i Bergen. | Digital versjon på Nettbiblioteket. |
Referanser
- ↑ Hammerfest [1903]. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- ↑ Fra trekkspillets ungdom i Kristiania: Lisekisenes hovedstad, i St. Hallvard 1989, s 4-13. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Robert Levin og Mona Levin, Med livet i hendene, Cappelen 1983. Side 79, 80. Digital versjon på Nettbiblioteket
- ↑ Rekonstruksjonen av Fiskerlivets farer fra 1954 på Youtube.
- ↑ Under forvandlingens lov, eller Jo tykkere, jo bedre, Digital versjon på Nettbiblioteket.
Litteratur og kilder
- Sinding, Leif: En filmsaga : fra norsk filmkunsts begynnelse : stumfilmårene som jeg så og opplevet dem. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Stumfilm på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Norsk filmhistorie 1896–1930, stumfilm.no.
- Norsk filmografi.