lokalhistoriewiki.no

Carsten Nielsen Tank (1766–1832)

Carsten Nielsen Tank d.y. (født 23. april 1766 i Fredrikshald, død 28. januar 1832) var forretningsmann og politiker. Han var statsråd i Regjeringsrådet 1814 og senere stortingsrepresentant og -president. Tank var blant forhandlerne som utarbeida Mossekonvensjonen sensommeren 1814. Som politiker ble han omstridt, fordi han flere ganger skifta lojalitet, men i ettertid har man sett at det var visse prinsipper – ikke minst knytta til borgernes friheter – som sto fast, og at han valgte å knytte seg til de lederne som til enhver tid tjente hans sak best.

Slekt og familie

Han var sønn av kjøpmann og stempelpapirforvalter i Fredrikshald Nils Carstensen Tank (omkr. 1727–1801) og Sophie Cathrine Leuch. Han tilhørte dermed slekta Tank på farssida og Leuch på morssida.

Omkring 1794 ble han gift for første gang i Fredrikshald med Bertha Sophie Leth (1777–1795). Hun var datter av borgermester og måler og vraker Christian Leth og Maria Margaretha Ziegler.

Den 19. august 1796 ble han gift for andre gang i Skien med Cathrine von Cappelen. Hun var datter av Diderich von Cappelen og Petronelle Juel. De fikk tre barn:

Gjennom foreldrenes slekter og gjennom ekteskap fikk Carsten Tank slekts- og familiebånd til en rekke sentrale personer innen næringsliv og politikk, blant annet:

Forretningsvirksomhet

Carsten Tank d.y. vokste opp i en velstående kjøpmannsfamilie i Fredrikshald. Farfaren, Carsten Nilsen Tank d.e., hadde kjøpt Rød herregård i 1733, og han grunnla også firmaet Tank & Co.. Niels Carstensen Tank overtok etter sin far, og i sin tur gikk dette i arv til Carsten Tank d.y. Hans slektsforbindelser hjalp ham med å utvikle forretningene videre. I Halden hadde han en høy stjerne takket være slektskapet med brødrene Colbjørnsen, heltene fra 1716, og i Christiania var det særlig forbindelsen gjennom mora til slekta Leuch som var viktig. Den 18. desember 1790 fikk han borgerbrev som sagbruker i Fredrikshald, og kunne begynne egen virksomhet.

Fram mot krisa i 1807 tjente Carsten Tank gode penger, og han klarte også å komme seg nokså godt gjennom de første kriseåra. Han investerte i fast eiendom, og eide etter hvert mer enn hundre landeiendommer. I tillegg til Rød herregård er det verdt å nevne en stor andel i Gansbruket i Fet og Sanne herregård i Tune. Sistnevnte omfatta sagbruket på Solli, som var det største i Norge. Han satsa på jordbruk, og spesielt på å drive mønsterbruk på Rød og Lundestad der han prøvde ut nye metoder. Tank hadde også et sukkerraffineri og et tobaksspinneri. I 1811 satt han fortsatt godt i det; han var det året i stand til å gi hele 10 000 riksdaler til Det Kgl. Frederiks Universitet i Christiania.

Han ble en sentral person i Fredrikshalds selskapsliv. Spesielt var hans nyttårsfester på Rød herregård populære. Der likte han blant annet å spille fiolin for sine gjester, og han var berykta for å spille skjærende falsk. Gjestene lot som ingenting og klappa for ham.

Problemene kom i 1820-åra. Da oppsto det en økonomisk krise i store deler av Europa, og hans engelske handelspartnere ble hardt ramma. De var ute av stand til å gjøre opp for seg, og dermed ble Tank ute av stand til å innfri sine lån. De ble sagt opp, og Tank måtte forsøke å selge eiendommer. Problemet med fast eiendom, og særlig de store eiendommene Tank satt på, er at i krisetider er det få som har råd til å kjøpe dem, i det minste til en pris høy nok til å løse problemene. I 1829 måtte han til slutt gi opp og melde oppbud. Rød herregård ble overtatt av svigersønnen Peter Martin Anker, og var siden i slekta Ankers eie, og Carsten Tank kunne dermed fortsette å bo der.

I 1830 fikk Tank innvilga statsrådspensjon, og denne levde han av sine siste to år. Han ble gravlagt på familiegravstedet i hagen på Rød herregård.

Politisk virksomhet

I 1790 møtte Carsten Tank general Gustaf Mauritz Armfelt, som var kong Gustav III av Sveriges hemmelige utsending. Under møtet i Eda i Värmland diskuterte de muligheten for et norsk opprør mot Danmark, fulgt av union mellom Norge og Sverige. Det kom ikke noe ut av dette. Han hadde senere en del kontakt med Christian August, og i hagen på Rød finner man på en stein initialene CA etterfulgt av «Norges Ven».

Tank var svært opptatt av borgerlige rettigheter, og i 1812 protesterte han kraftig mot en ny forordning om husundersøkelser. Protestene var faktisk så skarpe at det ble nedsatt en egen kommisjon for å granske Tank. Han kom seg gjennom dette uten større problemer.

I 1813 fikk Tank besøk av Christian Frederik, og de to kom godt overens. Mens Tank altså tidligere hadde vært orientert mot Sverige, der han så større muligheter for å nå sine mål, ble han i 1813 leder for den dansk-norske spionasjen i Sverige. I desember 1813 var han med på et møte i Christiania hvor målet var å opprette en låne- og diskontobank. Han var også med på et møte mellom Christian Frederik og flere innflytelsesrike personer i Christiania den 27. januar 1814 og på notabelmøtet på Eidsvoll den 16. februar. Den 2. mars 1814 ble han medlem av regjeringsrådet, og den 19. mai ble han statsråd.

Allerede 27. juli søkte Tank avskjed som statsråd. Grunnen til dette var at han skulle forhandle med svenskene, representert av kronprins Karl Johan. Under disse forhandlingene ble grunnlaget for Mossekonvensjonen av 14. august 1814 lagt. Det var tank som formidla Karl Johans utkast til den norske regjeringa. I forhandlingene gikk han ut over det Christian Frederik hadde satt opp som vilkår, og det oppsto en del tvil rundt hans holdninger. Tank hadde ikke noe imot en union med Sverige, men samtidig var han nært knytta til Christian Frederik, og det er vanskelig å bli helt klok på hvorfor han gjorde om han gjorde til enhver tid.

Selv om hans tid som statsråd var over – han skal ha hatt et ønske om å komme tilbake som statsråd, men det var ikke aktuelt – nøt han fortsatt tillit i Fredrikshald. På stortingene i 1815–1816, 1821 og 1822 representerte han Fredrikshald og Fredrikstad. I 1821 ble han stortingspresident.

Litteratur og kilder

  • Carsten Nielsen Tank i Historisk befolkningsregister.
  • Archer, James Ronald: Carsten Tank - den politiske patrisier. Utg. Østfoldmuseene. Halden. 2015.
  • Bratberg, Terje: Carsten Tank i Norsk biografisk leksikon.
  • Eliassen, Sven G. m.fl.: Rød herregård gjennom 300 år. Utg. Aschehoug/Stiftelsen Rød Herregård. 2010..
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Carsten_Nielsen_Tank_(1766–1832)&oldid=1761385»