Christiania Staalværk
Christiania Staalværk ble etablert i 1916 på Kampen i Oslo, i området mellom Bøgata i vest, Kampen park i nord, Gjøvikbanen i øst og Nittedalgata/Trysilgata i sør. Bygningskomplekset på Kampen ble anlagt på grunnen til Normannsløkka og omfattet blant annet en stor produksjonshall.
I tillegg oppførte bedriften på de andre siden av Gjøvikbanen og Ensjøveien to store og tre mindre industrihaller/lagerhaller, kalt stålverkshallene. Hallene ble fra 1938 kalt Kampens lagerhaller og har idag adresse Gladengveien 8.
Forløper
Det hadde lenge vært planer om å etablere stålverk i Kristiania, allerede i 1886 ble selskapet Christiania Ferro Chrom Compagnie etablert, og i 1890 ble dette selskapet er overtatt av et nytt aksjeselskap, Christiania Chromstaal Compagnie, refinansiert i 1893.
Dette firmaet kjøpte rundt 1894 en større tomt på Kampen som da hadde adresse Bøgaten og reiste to forholdsvis store produksjonsbygninger som produserte stål og støping av stålgods, med en arbeidstokk på i underkant av 200 arbeidere på det meste. Anlegget hadde en kapasitet på 7 000 tonn i året, og vekselstrøm ble levert fra Hammeren kraftverk. Bedriften produserte og leverte prosjektiler og granater til Forsvaret, etter at Kongsberg Våpenfabrikk som hadde gitt fra seg en del slik produksjon.
Virksomhet
Første verdenskrig skapte en stor etterspørsel etter stålprodukter til våpen og annet krigsmateriell. Krigen gjorde også at forsyningene til Norge av tysk og britisk stål ble ustabile og det var en politisk vilje til utvide norsk stålproduksjon.
Christiania Staalværk ble etablert med privat kapital med eierne av Den Norske Hesteskosømfabrik med jern- og stålgrossistfirmaet Ole Paus og innehaveren Ole Paus i spissen, sammen med sammen med verkseier Harald Jensen, direktør Harald Boe ved Lilleberg teglverk og fabrikkeier Halvor John Schou fra de tidligere eierne grosserer Hans Peter Fyhn Krag, kammerherre Haaken Larpent Mathiesen, bankier Viktor Plahte og godseier Harald Wedel Jarlsberg (1811–1897)|Harald Wedel Jarlsberg]]s arvinger for 1 250 000.
Dette kom etter at staten i 1916 tok initiativ for å stimulere eksisterende industri og planer for å øke den samlede innenlands produksjonen fra 16 000 tonn til de nødvendige 65 000 tonn. Planer var lagt for at Christiania Spigerverk skulle levere 12 000 tonn året etter, men dette var fortsatt ikke nok. Raufoss Ammunisjonsfabrikker, Hamar Jernstøperi og Strømmen Staal var utpekt.
Bygningsmassen på Kampen ble utviklet og utbygging av anlegget på Ensjø ble igangsatt, både til produksjon og lager. Stålverket kjøpte opp Lilleberg teglverk for å bygge ut området. Byggesøknad sendt inn i 1918 for å bygge et nytt stort og moderne industribygg på over 10 000 kvadratmeter, med buehallstak som ga store rom uten brede søyler hvor det var plass til stålverk, valseverk og kraftstasjon.
Denne byggingen ble imidlertid bare såvidt påbegynt før krigen sluttet og etterspørselen etter bedriftens produkter falt bort og den gikk konkurs i 1920.
Etterbruk
Kampen
Den store produksjonshallen på Kampen ble overtatt av sportsklubben Kampørn, som på dugnad bygget den om til idrettshall, ferdigstilt i 1927 og fikk navnet Kampen Sportshall med plass til 3 500 tilskuere. Den var sammen med Turnhallen byens første store idrettshall og ble åpnet med en bokselandskamp mot Tyskland og ble benyttet til boksing og bryting, samt konserter og dans.
Hallen ble revet i 1939 og det er nå et åpnet parkområde, kalt Normannsparken mellom blokkene i Normannsgata, Trysilgata og Telemarksvingen som ble oppført av Kampen byggeselskap på områdene hvor de øvrige stålverksbygningene sto, Den nye bebyggelsen består av fireetasjes blokker oppført av Brødrene Johnsen fra 1933–1934, arkitekt Eindride Slaatto. Denne boligbyggingen har idag adresse:
- Bøgata 25–31
- Nittedalgata 16–18 og 17–19
- Normannsgata 52–75
- Skedsmogata 16–20
- Telemarksvingen 2–22 og 19–21
- Trysilgata 1-7
- Sons gate 17–21
Ensjø
Stålverkshallene i Gladengveien ble i mange år benyttet til lager, og under krigen ble de rekvirert og i desember 1942 ble Kampen leir (Baustofflager Kampen) anlagt av Organisation Todt ved stålverkshallene.
Etter krigen har hallene ble benyttet av blant andre Forsvarets Forsyningskommando som provianteringsmagasin og av bilfirmaet Kolberg, Caspary & Co.
I dag står tre av de opprinnelige fem hallene. Det er en pågående diskusjon om hallene skal bevares, og til eventuelt hvilke formål, eller om de skal rives. Byantikvaren i Oslo har gått inn for at de foreslåtte utviklingsprosjektene på tomtene, som blant annet omfatter 100 boliger, bør stoppes da den kulturhistoriske verdien av stålverkshallene er så stor. Naboer har samlet over 600 underskrifter for bevaring av hallene.
Bedriften har gitt navn til Stålverksveien fra 1952, Stålverkskroken fra 2011 og Stålverksparken fra 2016, alle i tilknytning til lagerhallene ved Gladengveien.
Kilder
- Christiania Staalværk i Oslo byleksikon
- Christiania Stålverk på Industrihistorie, Norsk Teknisk Museum
- «Nyt elektrisk smelteverk for staal», Dagbladet 1916.07.13, s. 2. 19160713. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Bevaring av Stålverkshallene på Ensjø – er det mulig eller ikke, blogg om utviklingen av Ensjøområdet
- I stålverkshallene på Ensjø er det planlagt 100 nye boliger. Nå vil byantikvar og naboer verne industrihistorien, Vårt Oslo, 2. mai 2022