Christopher Andreas Vibe
Christopher Andreas Vibe (født 5. mars 1826 i Åfjord, død 20. januar 1905 i Fredrikstad) var prest.
Kort historikk
Vibes far var sogneprest i Eiker prestegjeld Johan Christian Nilsson Vibe (9. juni 1799 - 9. oktober 1854). Hans mor var Else Cathrine Lange (26. april 1797 - 23. oktober 1864). Vibe tok sin teologiske embetseksamen i 1849 (med laud i begge avdelinger), preket og assisterte sin far i Eiker deretter i to år.
I 1851 ble Vibe utnevnt til farens personelkapellan. Etter farens død i 1854 bestyrte han embetet.
Vibe giftet seg i Eiker 1856 med Hedvig Marie Elisabeth Rasch (1832-1863), datter til gårdbruker og sorenskriver Georg Peter Rasch og Susanne Marie Margrethe Berg i Nedre Eiker.
Vibe søkte og fikk sognepreststilling i Røldal. Familien bosatte seg der 29. juni 1856.
I Røldal fikk paret en datter, Marie Elise, i 1861, som døde allerede i 1863. Hedvig Marie døde noen måneder etter. Både mor og datter er gravlagt i Krogstadelva i Nedre Eiker.
I 1863 ble Vibe utnevnt til residerende kapellan i Fredrikstad og Glemminge.
I 1867 leide han en tomt på Guldbergsiden ned til Glomma og bygget der et hus, som han solgte videre i 1873 (nåværende adresse på stedet er Skolegaten 6).
I 1870 utnevnte kong Carl XV Vibe til hoffpredikant (og derigjennom medlem av hoffet) og 1871 ridder av første klasse av Vasaordenen. Vibe preket flere ganger i slottskapellet.
Vibe var også frimurer.
I 1874 bega han seg ut på en ni måneders lang jorden-rundt-reise (se egen artikkel).
I 1883 ble Vibe utnevnt til den første sogneprest i Vestre Fredrikstad sogn, en stilling han beholdt til 1903.
I 1884 giftet han seg med enkefru Kathinka Birgitte Marie Jensen, født Jacobsen (7. mai 1852 - 28. mars 1941). Hennes foreldre var overlærer Andreas Jacobsen (1798-1876) fra Strømsø i Drammen og dennes andre hustru Anna Cathrine Knudsen. (25.januar 1819 - 6. januar 1886).
Paret fikk tre sønner: Johan Christian Vibe (1887-1961), Christopher Andreas Vibe (1892-1974) og Niels Julius Andreas Vibe (1894-1976).
I 1903 gikk Vibe av pga høy alder. Han ble av Stortinget bevilget en pensjon på kr 2 400, et beløp som da var i det aller øverste skikt for fratredende prester. I pensjonsinnstillingen ble det bl.a. skrevet at «Han har vidnesbyrd for sjelden begavelse, troskab og dygtighed.»
Den 20. januar 1905, få uker før sin 79 årsdag, sovnet Vibe stille inn i Fredrikstad.
Røldal perioden (1856-1863)
I Røldals bygdebok (1) av 1960 kan man lese følgende:
- «Vibe var ein uvanlig intelligent og kunnskapsrik mann, som med kraft og dugleik gjekk inn for opplysninsarbeid og kristeleg forkynning i kyrkjelyden, som så lenge hadde lege etter på alle område. Vibe sette no krav at skulehus skulle byggjast straks. Bygdefolket laut i dette spørsmålet bøya seg for loven, men det gjekk ikkje utan sterk motstand, og presten var ikkje alltid høg i hatten medan striden sto på.»
- «Det var sers ille med armod og fattigdom i åra ut mot 1860-åra. Presten, som var formann i fattigstyret, fekk der og eit stort og vanskeleg arbeid lagt på seg. Vibe laut stundom visa seg streng, når det galdt å gjennomføre nye tiltak av ymse slag. Likevel var han vel omtykt av folket, for dei skjøna at det han gjorde var alltid diktera av omsut og hjartelag.»
- «Han var ein ivrig jeger og fjellvandrar.»
- «Siste gongen han vitja Røldal var sommaren 1902. Da kom han og eldste sonen, Johan Christian, kjørande fra Haukeliseter en søndag. I brev til oss i 1947 skriv sonen, Johan Christian dessa orda om faren: Hans hjerte hange ved Røldal til det siste.»
- «Då Vibe døydde skreiv ei av avisene i Fredrikstad: Neppe nogen menighed har haft en så avholdt prest.»
På den tiden da Vibe var sogneprest i Røldal fantes ingen egen prestegård eller prestebolig. Han og familien ble derfor innlosjert hos ordføreren Helleik Nilsen Rabbe og deres 10 barn på gården Øvre Rabbe (foto). En av Rabbes sønner – Gunder – emigrerte til Wisconsin i 1857, hvor Christopher besøkte ham i 1874.
Fredrikstad-perioden (1863-1905)
I en minneartikkel i Fredriksstads blad (2) kan man lese følgende:
- «Vibe var et høyt kultivert, kunnskapsrikt og eiegodt menneske. Han var blomsterelsker, frimurer og sangerbror fra studietiden. Som amatørfotograf var han forut sin tid. Han var en dyktig fotvandrer i dal og på fjell i det sønnenfjeldske Norge, selv opp i de grånende dager dyrket han friluftslivet både vinter og sommer i hjembyens omegn.»
- «Juni 1874 til mars 1875 reiste Vibe jorden rundt, i den tiden var stiftskapellan Bredal hans vikar. Via England gikk ferden over Atlanterhavet til New York, derpå rundt i Nord-Amerika, hvor han i de norske settlements traff mange utvandrere. Etter gudstjenestene, han ofte holdt, kom de gjerne frem for personlig å takke ham. På et spørsmål til en av disse, hvor hans hjemsted var, svarte denne: Røldal – og kontakten var straks sluttet.»
- «Etter sin hjemkomst fra jordomseilingen bodde Vibe i den tidligere Cappelengården, Nygardsgaten 12, som hans senere svoger, J.N.Jacobsen hadde kjøpt i 1874 for ikke å ha en fremmed så nær inn på nybygningen på 'Lykkeberg'. Det gode vennskap og naboskap ga seg blandt annet uttrykk i gangporten mellom de to eiendommer - 'Vibeporten'.»
- Fra 50 års jubileet som prest i 1901: «Langsomt forbi 'Vibegården', dro det store fakkeltog med over 500 av hans tidligere konfirmanter av begge kjønn hin søndag aften 14. oktober 1901, da Vibe feiret sitt 50-års jubileum som prest. Han forerettet selv høymessgudstjenesten, hvoretter en deputasjon av damer innfant seg i hans hjem og overbrakte ham en jubileumsgave på over 4.000 kroner i gull.»
- Fra bisettelsen i 1905: «Frimurerbrødrene møtte ved bisettelsen i hjemmet og førte kisten til Vestsidens kirke, vakkert dekorert med palmer, blomster og levende lys. Begravelsedagen hadde skolene fri, bankene lukket klokken 13 og de fleste butikker og forretninger holdt stengt et par timers tid.»
Vibe beskrives i andre kilder (3) som en konservativ prest med sterke meninger om både religiøse og sosiale temaer: "Som prest holdt han strengt på at Guds ords forkynnelse utelukkende skulle være prestens sak». Dette førte til en lengre, offentlig meningsutveksling med indremisjonen.
Vibe var også opptatt av den frivillige fattigpleie, hvor indremisjonen var sterkt involvert. Også her ble det krangel.
Etter initiativ av en kvinneforening med sogneprest Vibe som formann ble det i 1882 opprettet et "Børnehjem" for Vestre Fredrikstad og Glemmen i et hus på Trar, som var stilt til disposisjon og senere forært av Julius Jacobsen (3).
Vibes kiste ble lagt i J.N. Jacobsens familiegravsted på Glemmen kirkegård. Kathinkas urne ble i 1941 lagt ned samme sted.
Vibe ble senere hedret med at en gate i Fredrikstad fikk navnet Vibes gate.
Kilder
- Røldal bygdebok 1960
- Fredriksstad Blad 24.12.1956, side 6: "Christopher Andreas Vibe 1826-1905"
- Fredrikstad Bys historie Del 3 - Sagbrugstiden 1860-1914