Dalsengen under Spetalen
Dalsengen er en nedlagt husmannsplassen i tidligere Vinger kommune. Plassen lå opprinnelig under Spetalen, men denne skogteigen er senere matrikulert under Skyrud med bnr 28/25 Gudbrandsdalen.
| Dalsengen | |
|---|---|
| |
| Denne hytta fra rundt 1970 står trolig på tuftene til det gamle våningshuset på Dalsengen. Foto: Per Tore Broen (1962).
| |
| Alt. navn: | Dala, Dalen, Hansbråten |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 37 |
| Bnr: | Umatrikulert |
| Type: | Tidligere husmannsplass |
Dalsengen skal være ryddet midt på 1820-tallet. Vinger bygdebok skriver at Dalsengen tidligere var benevnt Gudbrandssten, men dette er nok en sammenblanding med den eldre naboplassen Gudbrandsdalen. På en kartskisse fra da plassen ble ryddet er den navngitt som Hansbråten.
Johannes Olsen (1801 – 1874) og sønn av en gruvearbeider på Spetalen, og Olea Andersdatter (1797 – 1887) fra Steinbråten på Speismark, fikk husmannskontrakt her i 1827 og antas å være rydningsmenn. Johannes arbeidet i Spetalsgruven da han og Olea giftet seg i 1823. På Steinbråten fikk de samme år sønnen Ole, og Karen i 1825, før de kom hit og fikk Inger Marie i 1828, Arne i 1831, Amund i 1833, Olea i 1835, Hans i 1838 og Maren i 1842.
I 1865 kunne familien fø 1 ku og 2 sauer, så 2 skjepper blandkorn, ½ tønne havre, og sette 2 tønner poteter. Sønnen Amund stiftet familie og bodde en tid på naboplassen Gudbrandsdalen før han og familien etablerte seg på Marikollien. Søstrene bodde lenge hjemme, og det var mange barnefødsler på Dalsengen på 40- og 50-tallet. Et 9-årig barnebarn døde her i 1858.
Johannes døde i 1874, og ved folketellingen året etter er det kona Olea som hadde ansvaret for plassen sammen med datteren Maren. Sammen med dem bor to innerster, dagarbeiderske Marthe Hansdatter og sagbruksarbeider Gullik Bergersen. Olea døde 1887 og overlot Dalsengen til to av barna sine, Ole og Maren, som er brukere både i 1891 og 1900, Ole som husmann med jord og skredder, mens Marens arbeidsoppgave består i "husgjerning". I noen år på 1890-tallet var også Ole Olsen og Karen Hansdatter husmenn her og fikk to barn (Marie og Anton) før de flyttet til Tangen under Skyrud. I 1910 bor søsknene Ole og Maren alene på Dalsengen. Ved folketellingen i 1920 er plassen ubebodd.
Anton Andersen (1881 – 1958) fra Råliberget ble i 1929 gift med Martha Elinore Gulbrandsdatter (1904 – 1979) fra Josefberget (Bergsetra). De slo seg ned her i Dalsenga og fikk sju barn. Anton A. Dalsengen med familie bodde her til utpå 1950-tallet. Reidar Tangen født 1942 kan huske at barn herfra passerte Kollia på vei til skolen den gangen han selv var smågutt. Der plasstunet lå er det i senere tid satt opp ei hytte og tomta matrikulert som 38/49.
Kilder og litteratur
- Artikkelen skrevet av Johan Seglsten på grunnlag av blant annet kirkebøker, folketellinger og panteregister for Vinger, samt gamle kart.
- Johan Seglsten: Spetalen gruvedrift og jernverk. Gamle Vingers bergverkhistorie ispedd teglverk og moderne industri. Eget forlag. 2022
- Mer om folket på Dalsengen, se: Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (2), side 198. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Johannes Olsen, Gudbrandsdalen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Olia Andersdatter, Dalsengen Spetalen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Ole Johannes. Dalsengen, Dalsengen af Gulli i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Ole Johannesen, Dalsengen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Kartverket: Norgeskart