Forside:Innlandet fylke

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge
FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken
TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland

Om Innlandet fylke
Innlandets fylkesvåpen.
Innlandet fylke ble oppretta 1. januar 2020, da Oppland og Hedmark fylker ble slått sammen. Hovedsetet for politisk og administrativ ledelse er på Hamar, mens enkelte fylkeskommunale funksjoner er lagt til Lillehammer. Fylket grenser i sør mot Viken, i øst mot Dalarnas län og Värmlands län i Sverige, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Vestland fylke.

Området tilsvarer stort sett det tidligere Oplandenes amt, som eksisterte fra 1757 til 1781. Det er noe mindre enn det historiske landskapet Opplanda, som også inkluderte Raumafylke med Romerike. Navnet Opplanda ble vanskeligere å bruke etter at Kristians amt skifta navn til Oppland fylke, og Innlandet har gradvis blitt et vanligere navn på dette området. I 2016 ble det navnet på Innlandet politidistrikt, som skal dekke samme område, og i 2017 ble Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer slått sammen til Høgskolen i Innlandet.

Den formelle beslutninga om å slå sammen Hedmark og Oppland skjedde i fylkestingene den 15. januar 2018. Dette ble senere bekrefta av Stortinget. Valg til felles fylkesting, med 57 representanter, gjennomføres under kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019.

På samme tid som Innlandet fylke ble oppretta, ble kommunene Lunner og Jevnaker overført fra Oppland til nye Viken fylke.   Les mer ...

 
Smakebiter fra artikler
Iver Prestkvern med noteark i handa, trolig 1930-åra. Bildet eies av Randsfjordmuseet.

Iver Johansen Prestkvern (født 4. februar 1871 i Gran, død 22. mars 1958 i Brandbu) var lærer, målmann, forfatter, komponist og folkemusikksamler. Iver Prestkvern begynte på lærerskolen på Hamar i 1891 og hadde Paul Sandvik som lærer i sang og harmonilære. I 1897 gikk han Statens sangkurs under O. A. Grøndahl.

Prestkvern var lærer både i Lunner, Vestre Gran, fortsettelsesskolen i Stange 1899-1900, amtsskolen i Stor-Elvdal og amtsskolen i Ringsaker 1903-1933.

Han var en aktiv målmann, blant annet med i Brandbu mållag og Bygdelaget for nynorsk. Ivar Prestkvern var ivrig pådriver for å få Alf Prøysen til å bruke hedmarksdialekten i sin diktning.   Les mer …

Nicolai Hersleb Ramm. Samtidig relieff (?). Ukjent kunstnar.
Nicolai Hersleb Ramm (fødd 4. februar 1756 i Furnes i nåverande Ringsaker kommune, død 11. september 1830Tynset) var utdanna som offiser, men var mesteparten av sitt yrkesaktive liv tilsett som skoginspektør ved Røros og Folldal verk. Han kjøpte garden Moen (Ramsmoen) på Tynset ca. 1787, og budde der til han døydde. Ramm var med og la til rette for bureisinga i Bardu på slutten av 1700-talet, der mange frå Tynset og andre stader i Nord-Østerdalen og Gudbrandsdalen kom til å slå seg ned. Nicolai Hersleb Ramm var morfar til Nikolai Ramm Østgaard, som delvis var oppfostra hjå bestefaren på Ramsmoen. Nicolai Hersleb Ramm var son av major Eilert Jørgen von Hadelen Ramm (1720-1793) og Magdalene Wetlesen (1729-1813). Faren var fødd i Lom, men tenestegjorde mesteparten av karrieren på Hedmarken. Mora var frå storgarden Hornnes (Kåre-Hornnes) i Skjeberg. Foreldra hennar var gardbrukarparet Ole Wetlesen (1686-1762, opphavleg frå StorerødHvaler) og Anne Halvorsdotter frå Jellestad i Berg i nåverande Halden kommune.   Les mer …

Utsikt frå Heggjabottsetra i Billingsdalen i Skjåkålmenninga. Det viser mange sider ved ressursar og verksemd i ålmenninga: seterbruk, høgfjell, produktiv furuskog. I dalbotnen lengst borte kan skimtast tre småbruk i Brumillomsgrenda. I dalbotnen nærast: Heggjabottvatnet, som er ei utviding av Otta-elva. Vatnet vart oppdemt som del av kraftutbygginga i Øvre Otta 2002-2005. Foto: Hans P. Hosar.
Skjåk Almennings historie kan delast inn i fem hovudbolkar:

1. Tida fram til 1726, da kongen selde eigedomen til private. Før 1726 kan ein definere Skjåk-ålmenninga som statsålmenning.

2. Perioden 1726-1798, da eigedomen var privatålmenning ått av enkeltpersonar som dreiv ålmenninga med kommersielt føremål.

3. Tida 1798-1930. Skjåk Almenning vart bygdeålmenning da gardbrukarane i fellesskap kjøpte eigedomen i 1798. Fram til 1930 var lite og ingenting av salshogsten foredla innanbygds. Avhending ut over det som gjekk til bruksretten, galdt mest rundtømmer.

4. Tida 1930-1995. I 1930 sette ålmenninga i gang eit større foredlingsanlegg ved Bismo, med sagbruk og høvleri. Frå da av har foredlinga av tømmeret i all hovudsak foregått der.

5. Året 1995 kan brukast som periodeskilje fordi bruksretts- og eigarinteressene det året kom fram til ei ordning som båe partar har funne seg til rette med. Elles har det både før og etter 1995 gradvis skjedd ei vektforskyving i verksemda frå tømmer og trelast til andre type utmarksnæringar.

  Les mer …

Det er 3000 trappetrinn opp det bratte skaret i Kamperhamrane.
Foto: Bjørn Dalen
Ferdselsvegen over Kamperhamrane er en av de eldste ferdselsvegene over fjellet mellom mellom øst- og vestnorge. Ruta går fra Sunndalen innerst i Oppstryn, østover over fjellet og gjennom Rauddalen til Skjåk i Gudbrandsdalen. Deler av ferden går over et bratt fjellparti som kalles Kamperhamrane med eldgamle, oppmurte steintrapper, derfra har ruta fått navnet sitt. Ruta er en av flere Historiske vandreruter lansert av Riksantikvaren og Turistforeningen i samarbeid. Kamperhamrane er en krevende tur å gå. Steintrappene over selve Kamperhamrane ble restaurert i 2013 av sherpaer fra Nepal, noe som gjør turen overkommelig for dagens turgåere. Ruta starter ved det nedlagte gårdsbruket i Sunndal, ca. 5 km å gå fra Folven i Hjelledalen. Fra Sunndal følger stien nordsiden av elva Sunndøla oppover dalen og passerer den imponerende Tverrelvsfossen. Snart ankommer man Sunndalssetra, i gamle dager siste mulighet for husly på denne siden av fjellet. Herfra begynner den bratte stigningen opp steintrappene i selve Kamperhamrane.   Les mer …

Boka Jødeproblemet og dets løsning ble først utgitt i 1939 under pdeudonymet Irene Sverd. Forfatteren var Halldis Neegård Østbye, som senere ga den ut under fullt navn.
Halldis Neegård Østbye (født 23. mai 1896 i Stor-Elvdal, død 19. oktober 1983 i Asker) regnes som en av de fremste ideologene i Nasjonal Samling. Hun var spesielt sentral i utviklinga av partiets antisemittiske politikk. Hennes karriere i partiet var på høyden før krigsutbruddet i 1940, og senere ble hun delvis fortrengt, men hun forble medlem av NS gjennom hele krigen. Hun er også knytta til historien om Splitkeinfabrikken gjennom sin mann Peter Schou Østbye, og var første leder i Damenes Skiklubb som ble stifta i 1931. Halldis Neegård var datter av Andreas Olsen (f. 1860 i Stor-Elvdal) og Alma f. Holter (f. 1866 i Son). Han var landhandler på Nordre Negard, og slekta hadde i minst ti generasjoner bodd på Negard.   Les mer …

Hovedinngangen til Østre Toten rådhus og folkebibliotek.
Østre Toten folkebibliotek ligger i dag i Rådhusgata 20Lena. Organisert og statsunderstøttet utlån av bøker fra almueboksamling har foregått på Østre Toten siden slutten av 1800-tallet. Folkebiblioteket har i stor grad vært sentralisert på Lena, men har også hatt filialer på både Skreia, Kapp, Kolbu og i Nordlia. Den siste filialen, på Skreia ungdomsskole, ble lagt ned i 1997. I 2003 flyttet folkebiblioteket inn i sine nåværende lokaler.   Les mer …

Margaretakirkens ruin sett fra østveggen. Koret i forgrunnen, deretter skipet med vestveggen i bakgrunnen.
Foto: Chris Nyborg (2013)
Margaretakirken var ei steinkirke reist omkring 1250 i Maridalen i Oslo. Den var viet til Margareta av Antiokia, som også ga navn til dalen – Maridalen er en sammentrekning av det eldre Margaretadalen. Kirken forfalt fra midten av 1600-tallet av, og bare en ruin er bevart. Etter restaurering framstår den som et tydelig landemerke i Maridalen, med en flott beliggenhet ved Maridalsvannet. Kirkeruinen brukes blant annet som scene for Maridalsspillet.Kirken begynte sakte men sikkert å forfalle allerede etter svartedauden på midten av 1300-tallet. Første gang den nevnes i en skriftlig kilde er Biskop Eysteins jordebok fra omkring 1390, der biskopen beordrer gjenoppbygging av prestegården. Maridalen ble hardt ramma av pesten, og av de atten gårdene som lå i dalen før epidemien var det bare en som var bebodd da den hadde rast fra seg. En egen sognekirke for området var derfor knapt nødvendig inntil befolkninga hadde tatt seg opp igjen. I middelalderen lå kirken under Mariakirken. Gården Kirkeby ligger ved siden av kirken og fungerte som prestegård. Den kan ha blitt rydda før kirken ble bygd, men fikk sitt navn da den ble knytta til kirken. Også gården var eid av Mariakirken.   Les mer …

Tresliperiet til selskapet A/S Holmen-Hellefos.
(rundt 1905)

Hellefoss AS er en papirfabrikk ved Drammenselva i Hokksund i Øvre Eiker som produserer bokpapir. Bedriften startet opp med avispapirproduksjon i 1898 da Hellefos Træsliberi fusjonerte med Holmen Papirfabrikk og ble til AS Holmen-Hellefos, som senere endret navn til Borregaard Hellefos AS og så kun Hellefoss.

I 2010-åra var Hellefoss er en av de mange norske treforedlingsbedriftene som fikk store økonomiske problemer. 5. april 2013 ble fabrikken slått konkurs, etter å ha gått med underskudd de siste åra. I 2011 hadde bedriften et underskudd før skatt på 27,5 millioner kroner av en omsetning på 251,8 millioner. Hellefoss kom imidlertid i gang igjen noen uker seinere, etter at Hellik Teigen AS kom inn på eiersida.   Les mer …
 
Se også
 
Kategorier for Innlandet fylke
 
Andre artikler