Forside:Innlandet fylke

LANDSDEL: Østlandet  • Sørlandet • Vestlandet • Midt-Norge • Nord-Norge FYLKE: Innlandet • Oslo • Vestfold og Telemark • Viken TIDLIGERE FYLKE: Hedmark • Oppland Om Innlandet fylke Innlandets fylkesvåpen. Innlandet fylke ble oppretta 1. januar 2020, da Oppland og Hedmark fylker ble slått sammen. Hovedsetet for politisk og administrativ ledelse er på Hamar, mens enkelte fylkeskommunale funksjoner er lagt til Lillehammer. Fylket grenser i sør mot Viken, i øst mot Dalarnas län og Värmlands län i Sverige, i nord mot Trøndelag og Møre og Romsdal, og i vest mot Vestland fylke. Området tilsvarer stort sett det tidligere Oplandenes amt, som eksisterte fra 1757 til 1781. Det er noe mindre enn det historiske landskapet Opplanda, som også inkluderte Raumafylke med Romerike. Navnet Opplanda ble vanskeligere å bruke etter at Kristians amt skifta navn til Oppland fylke, og Innlandet har gradvis blitt et vanligere navn på dette området. I 2016 ble det navnet på Innlandet politidistrikt, som skal dekke samme område, og i 2017 ble Høgskolen i Hedmark og Høgskolen i Lillehammer slått sammen til Høgskolen i Innlandet. Den formelle beslutninga om å slå sammen Hedmark og Oppland skjedde i fylkestingene den 15. januar 2018. Dette ble senere bekrefta av Stortinget. Valg til felles fylkesting, med 57 representanter, gjennomføres under kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019. På samme tid som Innlandet fylke ble oppretta, ble kommunene Lunner og Jevnaker overført fra Oppland til nye Viken fylke.   Les mer ...   Smakebiter fra artikler Fra venstre Olav Aarsæther, Birger Strømsheim og Joachim Rønneberg. Foto: utlånt av Joachim Rønneberg. Historisk vandrerute Fieldfare-ruta i Tafjordfjella baserer seg på bevegelsene til motstandsmennene Joachim Rønneberg, Birger Strømsheim og Olav Aarsæther under siste delen av andre verdenskrig, da de skulle utføre en sabotasjeoperasjon mot tyskernes kommunikasjonslinjer i Romsdalen. Ruta går fra Zakariasvatnet i Tafjord til Reindalseter via Rønnebergråsa i Hulderkoppen over til Veltdalen og Fieldfarehytta. I Veltdalen finnes det et lite museum over anleggsarbeidet i forbindelse med kraftutbygging på 1920-tallet. Dette museet inneholder også gjenstander brukt under Operasjon Fieldfare under andre verdenskrig. Ruta går videre til Pyttbua, Vakkerstøylen og/eller Torsbu, eller retur til Reindalseter gjennom Nedre Veltdalen.   Les mer … Kirken sett mot nord. Det lille hvite påbygget er sakristiet. Foto: Wolfmann (2017) Slidredomen, opprinnelig Mariakirken i Slidre eller bare Slidre kirke, i dag Vestre Slidre kirke, er den største kirken i Valdres og omtalt som Valdres' hovedkirke. Den er viet til Jomfru Maria og er bygget i romansk stil med runde buer over dører og vinduer. Det er et tørrmurt steingjerde rundt kirkestedet og med en port med årstallet 1170. Den er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1264 da den fattige Torstein ble utnevnt av pave Urban IV til prest i «ecclesia santae Mariae de Slidrum».   Les mer … Lesjaverk 1963 med den freda hovudbygninga frå 1734. Foto: Widerøe's Flyveselskap Lesja jernverk vart oppretta med tildelinga av privilegiet på jernverksdrift i Lesja hovedsokn til Jørgen Fillipsen og Joachim Irgens i 1660. Drifta kom gradvis i gang i åra etter etableringa. Lesjaskogsvatnet vart oppdemt i begge endar for å skaffe vasskraft til verksanlegget, som vart bygd opp i austre enden av vatnet. Ved anlegget kom det etter kvart masomn av såkalt vallonsk type og stangjernshammar. Også i Håmårfossen i Rauma nedafor Kvamsgardane vart det bygd stangjernshammar, truleg så tidleg som i 1670-åra. Malmen vart funne fleire stader over Lesjaskogen: ved Slettom og i Gruvlie mellom Brandlie og dei gamle gardane i Nørdre Verket. Malmen frå Gruvlie vart køyrt ned til Bryggja og transportert derfrå til masomnen ved hjelp av lektarar sommarstid og med slede på isen om vinteren.   Les mer … En staselig inngangsportal ønsket publikum velkommen til jubileumsmessen i 1936. Foto: Mjøsmuseet Jubileumsmessen i Gjøvik 1936 markerte byens 75-årsjubileum. Gjøvik var en gang kjent for sine utstillingsmesser som viste fram hva det lokale næringsliv var gode for. Den første var i 1878, så fulgte en i 1890, 1910 og 1930. Da Gjøvik fylte 75 år i 1936, ble det arrangert en storslagen jubileumsmesse ved Hovdetjernet. Men motvilje blant potensielle utstillere holdt på å sette en stopper for planene.   Les mer … Familien Førsund (med fyrstefødde Solveig) i lærarbustaden i Holmork i Skjåk 1910 eller 1911. Det var på denne tida Førsund komponerte Å Vestland, Vestland. Foto: Ukjent Sigurd Olsen Vamråk Førsund (fødd 20. september 1884 på Kyrkjebø i nåverande Høyanger kommune, død i Indre Arna i nåverande Bergen kommune 26. november 1970) var lærar, komponist, organist og lokalhistorikar. Han var også engasjert i lokalpolitikk (Venstre) og i norskdomsarbeid. På landsbasis er han kjend som mannen bak melodien til «Å Vestland, Vestland» med tekst av Tore Ørjasæter, og innspela av Sissel Kyrkjebø på debutalbumet hennar i 1986. Han voks opp på eit bruk på garden Føsund (Fesund, Førsund) som den fjerde i ein syskenflokk på ni. Foreldra var gardbrukarparet Ola Bergeson Vamråk (1854-1946) og Eli Bergedotter fødd Søreide (1853-1943). Familien hadde fleire bein å stå på enn det snaue gardsbruket. I følgje folketeljinga 1900 var Ola Vamråk jekteeigar, og eldstesonen Hans (fødd 1877) er omtala som jekteseglar for eiga rekning.   Les mer … Utsyn over Lesjaskog frå Mølmshaugen til Nørdre Høe 2004. Foto: Arnfinn Kjelland Tragedien på Lesjaskog seinhaustes 1957 er ei hending som gjorde eit djupt inntrykk på mange menneske. Dei to små barna til Sigrunn (1930-2010) og Syver Mølmshaug (1927-2010), Berit (akkurat fylt 5 år) og Hans Petter (knapt 3 år) forsvann frå heimgarden og vart ikkje attfunne før etter to veker. Ungane gjekk frå Mølmshaugen i to-tida om ettermiddagen 22. november for å sjå til faren. Syver og ein arbeidskamerat dreiv med skogsarbeid om lag 400 meter frå garden, på sørsida av Rauma og til venstre over Haugabrua, som ikkje hadde rekkverk og som ungane måtte krysse. Det var ein ettermiddag med snø i lufta, og det blir som kjent tidleg mørkt på denne årstida.   Les mer … Kristian Nyjordet. Foto: Hilda Julin Kristian Nyjordet (født 25. juli 1858 på Nyjordet i Vardal, død 13. januar 1927) var blikkenslager og ordfører i Vardal fra 1922 til 1925. Nyjordet representerte Bondepartiet. I Vardal bygdebok 3 karakteriseres han som en driftig mann, som klatra økonomisk og sosialt: «Han arbeidet sig op fra å kalle ingenting til å bli velstandsmann.» Nyjordets blikkenslagerverksted ble etter hvert et av de største i distriktet, og den økonomiske framgangen gjorde at han fikk midler til å kjøpe garden Napstad. Denne biografien bygger i hovedsak på oldebarnet Anne-Lise Svendsens artikkel om Nyjordet i Årbok for Gjøvik - Tverrdalene, nr. 30, 2014, men kan fritt utbygges og redigeres. I innledningen skriver Svendsen: «Som etterkommer etter denne mannen, min oldefar, er det naturlig å skrive litt om historien til en slektning som jeg aldri traff, men som ble omtalt i familien med respekt».   Les mer … Pål Kluften Foto: Ukjent. Pål Kluften (fødd i Nord-Fron 16. november 1888, død i Ringebu 30. april 1942) var typograf, spelemann, folkemusikk- og folkeminnesamlar, diktar, journalist og arbeidarpolitikar. Han kombinerte sine sosialistiske haldningar med norskdomsstrev, og var blant dei framståande kulturpersonlegdomane som gjorde sitt for å legitimere målsaka i arbeidarrørsla. Hans verksemd var med på å fremje den massive overgangen til nynorsk i Gudbrandsdalen i slutten av 1930-åra.   Les mer …		Se også Bibliografi: Innlandet fylke Historielag i Innlandet fylke   Kategorier for Innlandet fylke Innlandet fylke Alvdal kommune Anno museum Avisklipp fra Lillehammer Tilskuer Dovre kommune Dovrefjell Drammensvassdraget Eidskog kommune Elverum kommune Engerdal kommune Etnedal kommune Folldal kommune Forfatternett Oppland Fron Gausdal kommune Gjøvik kommune Gjøvik og Toten Glomma Glåmdalen Gran kommune Grue kommune Gudbrandsdalen Hadeland Hamar kommune Hedmark Hedmarken Jotunheimen Kongsvinger kommune Land Lesja kommune Lillehammer kommune Lom kommune Løten kommune Mjøsa Nord-Aurdal kommune Nord-Fron kommune Nord-Odal kommune Nord-Østerdalen Nordre Land kommune Oppland Opplanda Os kommune Oslo katolske bispedømme Oslomarka Rendalen kommune Ringebu kommune Ringsaker kommune Sel kommune Skjåk kommune Solør og Odal Solørbanen Stange kommune Stor-Elvdal kommune Søndre Land kommune Sør-Aurdal kommune Sør-Fron kommune Sør-Odal kommune Sør-Østerdalen Tolga kommune Toten Trysil kommune Trysil og Engerdal Tynset kommune Valdres Vang kommune Vestoppland Vestre Slidre kommune Vestre Toten kommune Vågå kommune Våler kommune (Hedmark) Åmot kommune Åsnes kommune Østerdalen Østre Toten kommune Øyer kommune Øystre Slidre kommune   Andre artikler Alvdals kommunevåpen Alvdal kirke Jon Mellesmo (1884–1972) Migrasjonsmuseet Norsk Skogmuseum Årbok for Nord-Østerdalen Atna (elv) Lensmenn i Lesja Randselva Eidskog slektshistorielag Eidskogs skysstasjoner Nikolai Ramm Østgaard (1812–1873) Trond Høye Elverum historielag Poul Heegaard Ivar Skårset Marie Dahle Juskjølkoia Flotsberget (turisthytte) Fridtjof Wibe Damhaugfamilien i Strømmen Elise Aasness Svein Skeid Lundstein skole (Etnedal) Bygdeløypa i Folldal Widar Aspeli Marit Myhre Kjell H. Mære Brit Rakeng Synnøve Riste (1915–2013)