 Store plakater ble slått opp på Raufoss i juni 1943 etter drapet på den tyske løytnant Werrmann. To gisler ville bli skutt innen en bestemt frist hvis ikke saken ble oppklart. Werrmann-saken er betegnelsen på drapet på en tysk offiser på Raufoss i juni 1943, og de videre hendelser der to nordmenn ble holdt som gisler i to uker.
Det er ikke avklart hvem som utførte drapet. To mulige hovedspor kom fram tidlig i etterforskningen, og ingen av dem er fullstendig avvist. Èn mulighet er at norske motstandsfolk var i ferd med å bryte seg inn på Ammunisjonsfabrikken, og drepte løytnant Werrmann da han kom overraskende på dem. Den andre mulige forklaringen går på at det var forholdet til en kvinne som fikk en annen tysker til å drepe Werrmann av sjalusi. Les mer …
 Jaren sanitetsforening på tur med menn, barn og hund i 1925. Eier: Randsfjordmuseet , på Jaren i Gran kommune på Hadeland, ble stiftet 1. desember 1919 hos Aslaug Wist, som lokalforening av Norske kvinners sanitetsforening. Det var 10 kvinner om skrev seg inn som medlemmer på det første møtet i 1919, og flere kom med like etterpå. Det første styret bestod av formann Aslaug Wist, nestformann Ragna Horn, kasserer Sofie Thomsen, Betzy Lysen og Marie Myrvold. Det var spanskesyken som førte til at Jaren sanitetsforening ble stiftet. Mange hadde mistet noen av sine nærmeste, barneflokker var blitt uten mor eller far, og det var lite støtte fra det offentlige.  Jaren sanitetsforenings 50-års jubileum på Jaren Bad i 1969. Fra venstre: Thea Aase, Jenny Torgalsen, Olga Borgli, Hjørdis Karlsen og Margrethe Johnsrud. Eier: Randsfjordmuseet Søndag 14. april 1940 fikk Jaren sanitetsforening ordre fra Hærens sanitet om å hjelpe til med forbindingssaker med mer. De ble anmodet om å arbeide dag og natt. På kvelden den 14. var 20-30 kvinner, og noen gutter og menn i arbeid på Jaren Bad. Flere leger og sykepleiersker inspiserte og var svært fornøyd med arbeidet. På det meste var det 60-70 personer i Badesalen.
Ingrid Lysen Aase skrev om sine minner fra disse dagene i skinnet fra gamle parafinlamper, siden strømmen var tatt. De brukte gamle håndsymaskiner som gikk mer eller mindre. «Så var det da vi skulle skifte ut på natta. Måtte noen mannfolk stå parat til å følge hjem. Forbindingsakene blev tatt med hjem og sterilisert i stekovnen. Ja, uhyggelig var det. En må nesten ha oplevd det for å forstå.»
Under krigen ble foreningen bedt om å yte til de krigsherjede distrikter via Nasjonalhjelpen. For medlemmene ble det holdt forskjellig kurs om sylting i krisetider og baking i krisetider.
I slutten av januar 1946 samarbeidet Vestre Tingelstad sanitetsforening og Jaren sanitetsforening om å dele ut 1.470 kilo tøy fra Nasjonalhjelpen. Det var spebarn- og småbarntøy, noe herreundertøy, cirka 100 par nye støvler og masse gode kåper som kunne sys om. I alt var det 275 søknader fra trengende, og alle som hadde søkt, fikk noe.
Norske kvinners sanitetsforening 100 år i 1996
Hadeland Folkemuseum markerte Norske kvinners sanitetsforenings hundreårsjubileum i 1996. I den anledning deltok sanitetsforeningene på Hadeland i en utstilling, og det ble samlet inn dokumentasjon om foreningene i jubileumsåret.
Jaren sanitetsforening var representert i utstillingen, og noe av interiøret fra Jaren Bad ble satt opp.
Jaren sanitetsforening oppgir i 1996 at de har 94 medlemmer, men sliter med rekruttering. De har møte den første tirsdagen hver måned. Møtene blir holdt i private hjem eller de leier Hadeland kornsilos møtelokaler. Sanitetsforeningen gir ytelser til trygghetsalarmer, matombringelsen til eldre i Brandbu, kreftsaken, osteoporosesaken, reumatismesaken, sosial støtte til eldre og nett til sikring av spedbarn i bil. Inntekter får de fra møter, bankrenter, gaver, bidrag, loddsalg og salg av maiblomster, julemerker og fastelavnsris.
Nyere tid
Jaren sanitetsforening er fortsatt en aktiv forening på Jaren, som feiret hundreårsjubileum på Bergslia i Brandbu den 5. desember 2019.
Jaren sanitetsforening er medeier i Stiftelsen Jaren Grendehus Marienlyst på Jaren, sammen med Jaren Idrettslag, Jaren Vel og Jaren Sanglag. Et tiltak som sikrer drift av Grendehuset er Jarendagene som avholdes i august hvert år.
På Marienlyst sine nettsider beskriver foreningen seg som en arena for sosialt samvær for kvinner på Jaren.
Motto for Jaren sanitetsforening er:
- I de små ting frihet.
- I de store ting enighet.
- I alle ting kjærlighet.
Kilder og litteratur
 Halfdan Cock-Jensen Foto: Ukjent. (fødd i Larvik 10. desember 1865, død i Lørenskog 23. november 1923) var lærar, bladmann, organisasjonsmann og landbrukskunnig. Han er best kjend som stiftar av Norsk Bonde- og Småbrukarlag (1913) saman med Henrik Egeberg. Cock-Jensen hadde ikkje sjølv bakgrunn frå noko småbrukar- eller bygdemiljø, men var fødd inn i ein skipparfamilie i Larvik. Det låg openbert ein sterk idealisme bak engasjementet hans for småbrukarsaka. Det heiter i nekrologen over han i Tidsskrift for Smaabruk i 1923: «Hans virksomme ånd, hans varme hjertelag for de undertrykte og det som burde rettes på i samfundet, gav ham aldri ro eller anledning til å tenke på sig selv eller spare sine egne krefter.» Les mer …
 Hans B. Osnes med familie kring 1910. Foto: Gustav Osnes (fødd i Ulstein 19. juni 1872, død same stad 14. oktober 1958) var lærar, gardbrukar, forretningsdrivande og pressemann. Han var aktiv i norskdoms- og fråhaldsrørsla og i lokalpolitikken. I ei jubileumsomtale da han runda 85 år, vart han karakterisert som «ein av sentrumsfigurane i bondereisinga i Møre og Romsdal». Han var engasjert i Landmannsforbundet frå 1906 og i Bondepartiet da det vart stifta, og var ei tid redaktør for bondebladet Sunnmøre Tidend. Han var også ein tiltaksmann som sette i gang ei rekkje moderniseringstiltak i heimbygda. I ei omtale frå 1919 blir han av ein sambygding karakterisert slik: «Hans B. Osnes er ein evnerik og energisk mann - full av idear og handlekraft, og det stend javnt eit friskt ver av han.» Les mer …
 Marlo skule i Skjåk under oppføring. Her heldt realskulen til frå 1935 til 1940. (1924) var i verksemd frå 1935 til 1968. Skulen vart starta på privat basis (Skjåk private millomskule), men vart seinare kommunal, i samarbeid mellom dei to kommunane som skulen fekk namn etter. Den tredje Ottadals-kommunen, Vågå, har også delvis vore med i samarbeidet. Dei fyrste fem åra hadde skulen tilhald i Marlo skulehus i Skjåk, frå 1940 på Loar skule i Lom. Siste kullet på Lom og Skjåk realskule vart uteksaminert i 1968, etter at både Lom og Skjåk hadde innført niårig ungdomsskule frå hausten 1966. (Vågå hadde ungdomsskule på forsøksbasis alt frå 1960.) Les mer …
 Martinus Høgåsen (midten) på arbeidarstemne på Hundorp i 1928. Dei to andre på biletet er Hans Baukhol og O.Broløkken (fødd 2. august 1900 i Grue, død 1964 i Vågå) var lærar, politikar, folkeminnesamlar, lokalhistorikar, nynorskforkjempar, diktar og sakprosaforfattar. Han blir oftast omtala berre som Martinus Høgåsen.
Høgåsen gjorde seg sterkt gjeldande på ei lang rad samfunns- og kulturområde, mest regionalt i Gudbrandsdalen, men også på landsbasis. Han var norskdomsmann og sosialist. Han gjekk mykje i bunad, og omsette «Internasjonalen» til nynorsk. Det meste av yrkeslivet sitt verka han i Gudbrandsdalen ( Nord-Fron og Vågå). I båe desse kommunane var han politisk aktiv for Arbeidarpartiet. I Nord-Fron var han mellom anna varaordførar i seks år, og i Vågå var han ordførar 1946-1951. Han var ein markant og aktiv motstandar av tyskar- og NS-regimet 1940-1945. Frå 1945 til han gjekk bort var han redaktør for Årbok for Gudbrandsdalen. Les mer …
 Låven på Skredshol. Foto: Mahlum (2007). er en storgard i Ringsaker i Ringsaker kommune. Garden ligger langt mot sør i bygda, på Ringsaker-delen av Nes-halvøya, ved den gamle bygdevegen mellom Ringsaker og Nes. Adressa er Stavsjøvegen 347. Skredshol omfattet i 1998 2026 dekar, hvorav 733 besto av dyrket mark og 940 dekar av produktiv skog. I likhet med Tjerne, som ligger like ved, var Skredshol adelig setegard i senmiddelalder og tidlig nytid, og havnet på 1600-tallet under Jens Bjelke. I 1720 ble garden solgt til sjøleie. Amtmann Peter Theodor Holst eide garden en periode fra 1903. Ifølge Oluf Rygh i Norske Gaardnavne het garden opprinnelig Skryðilshóll, av skryðill, som ser ut til å være et tilnavn på en høyde, og hóll («haug», som i Hol).Hovedbygningen på Skredshol er fra 1700-tallet, og er fredet. Les mer … | 
.jpg)
