Forside:Gravlunder og gravminner

Om Gravlunder og gravminner
Fra Høyjord kirkegård i Andebu.
Foto: Stig Rune Pedersen
(2013)

Gravlunder og gravminner kan være viktige kilder for lokalhistorikere og slektshistorikere. En gravlund eller kirkegård gir et bilde av stedet man befinner seg på - ikke et øyeblikksbilde, men et bilde som strekker seg gjennom flere generasjoner. Hva slags titler finner vi på gravminnene - er det ei jordbruksbygd der «bonde» er hederstittelen, eller et det et bysamfunn der man helst skal være embetsmann. Eller for å si det på en annen måte, er det en «sagbruker» eller en «sagfører» som har det gjeveste gravminnet?

Gravminnene er i seg sjøl også viktige - de forteller om personen som hviler der. Ofte er det ikke bare navn og dato vi finner, men også yrke og familiebånd. Ved å se på gravminnet i sammenheng med andre minner på gravlunden kan vi ofte få et inntrykk av slikt som sosial og økonomisk status også.

På Lokalhistoriewiki blir gravminner ofte brukt både som illustrasjoner i artikler og som kilder. Det er også skrevet artikler om en del gravlunder, gjerne med gallerier som viser forskjellige gravminner. Å få dekka mer av dette feltet er et eget delprosjekt på wikien, der hvem som helst kan delta simpelthen ved å bidra med artikler og bilder.   Les mer ...

 
Smakebiter
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune.
Foto: Knut Rage
(2017)
Kolerakyrkjegarden på Dukaneset i Tysnes kommune er den eine av tre gravplassar som vart oppretta etter koleraepidemien i 1849. Dei andre gravplassane er på Jensvoll i Uggdal og Hamarhaug ved Lukksundet, som i dag høyrer til Kvinnherad kommune. I begge høve vart gravplassane, og då særleg gravplassen på Dukaneset, lagt så langt vekk frå folk og vanleg ferdsel som råd, fordi ein var redd for smittefåra og at det ein såg på som pest kunne spreia seg vidare og utvikla seg til ein omfattande epidemi. Gravplassen vart til liks med dei andre kyrkjegardane gjort ferdig og vigsla på vårparten 1849. Året etter vart gravplassen inngjerda med ein steinmur, og i 1874 vart det laga ein smijarnsport. Martinius Tysnes nemner i sin artikkel i Sunnhordland Årbok at slik inngjerding var meir i bruk på Vestlandet enn andre stader. Kolerakyrkjegarden på Dukaneset er i dag overgrodd av gras og buskar og lite vedlikehalde. Det finst ingen synlege spor etter dei ti gravene der.   Les mer …

Botne kirke ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som utgjorde Botne kommune fram til 1964.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Botne kirke og Botne kirkegård ligger i den delen av dagens Holmestrand kommune som inntil 1964 utgjorde Botne kommune, med adresse Kirkeveien 19. Botne kirke er en steinkirke fra 11/1200-tallet, med senere ombygninger. Ved kirken ligger Botne kirkegård.

Før Holmestrand kirke ble innviet i 1674, benyttet også innbyggerne i Holmestrand Botne kirke. Botne prestegård ligger sør for kirken.   Les mer …

Holmestrand kirke sett fra den nedlagte kirkegården. Pr. 2013 var kirken under restaurering, som bildet viser.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

Holmestrand kirke og gamle Holmestrand kirkegård ligger nord i sentrum av Holmestrand i Vestfold, ikke langt fra jernbanestasjonen, med adresse Kirkegaten 3, i et gatemiljø preget av bygninger fra 1700- og 1800-tallet.

Kirken, innviet i 1674, er en laftet tømmerkirke med Y-formet grunnplan, en sjelden form for kirkebygg. Kirkegården ble nedlagt i 1866 da ny gravlund ble etablert et annet sted i kommunen, men enkelte eldre gravminner er fortsatt bevart.   Les mer …

Porten til Lønnegrav.
Foto: Olav Momrak-Haugan (2010)

Lønnegrav gravplass ligg i Kilegrend, grenda lengst sør i Fyresdal kommune. Gravplassen vart teken i bruk i 1885. Før bilvegen kom over fjellet Våmur, hadde ein berre ein enkel veg over fjellet, eller vassvegen på Fyresvatn, for å kome til Moland kyrkje. Dette var ikkje minst tungvint ved gravferd, og det vart difor tidleg eit ynskje om å lage til ein gravplass lokalt i Kilegrend.

I sjølve grenda er det grunnlendt og ikkje egna til dette slik at valet fall på husmannsplassen Lønnegrav der det var djup jord. For å kome til gravplassen måtte ein lenge ro over eit sund. Slik måtte og kista transporterast.   Les mer …

Kvekergravplassen på Storhaug i Stavanger er omgitt av høye murer og stengt med en låst port.
Foto: Knut Rage (2011)

Storhaug i Stavanger finnes det en gravplass av en ganske spesiell karakter, omgitt av høye murer og stengt med en låst smijernsport - det siste hvilestedet for mer enn 250 kvekere. Gravplassen ble etablert i 1854 og er unik - ikke bare i norsk, men også i europeisk sammenheng. At den finnes nettopp i Stavanger, har sin årsak i at byen var det største nedslagsfeltet for kvekerdommen her i landet.

I dag er det få kvekere igjen, ikke bare i Norge, men også på verdensbasis. Slik var det ikke på slutten av 1600-tallet, da kvekerbevegelsen oppsto i England og bredte seg raskt fra land til land - ja, i den grad at en egen stat i USA ble fullstendig preget av bevegelsen, kvekerstaten Pennsylvania som ble opprettet i 1681.   Les mer …

Tranby kirke er tegnet av de kjente arkitektene Schirmer og von Hanno.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Tranby kirke og kirkegård ligger ved tettstedet Tranby i Lier kommune, med adresse Kirkesvingen 7. Den nåværende Tranby kirke ble innviet 19. desember 1855. Fram til 1854 sto det en middelalderkirke i stein her, viet St. Michael og nevnt i opptegnelser fra 1347. Den ble revet for å gi plass til den nye kirken. Den siste gudstjenesten i den gamle kirken ble holdt 11. juni 1854.

Arkitekter for Tranby kirke var de kjente samarbeidspartnerne Heinrich E. Schirmer og Wilhelm von Hanno.   Les mer …
 
Kategorier for Gravlunder og gravminner


 
Andre artikler