Høsting av tobakk på Torsrud på Spikkestad 1943. «Bondetobakk» kalt «Havanna» og «Virginia» var de mest vanlige dyrkede sorter.
Foto: Røyken historielag hovedsamlingen 1998-2001 (RHB-0072)
er ei spørjeliste sendt frå
Norsk etnologisk gransking i 2004 med tittel
Tobakk. Utsendar var
Norsk etnologisk gransking. Denne spørjelista vart sendt ut i samband med den nye røykelova som vart sett i kraft 1. juni 2004. Denne spørjelista har samanheng med
NEG 92 Bruk av tobakk, som vart sendt ut i 1962 om same emnet.
Les mer …Brønnebalet i Hauggrend,
Fyresdal kommune, stod ved
Sagåa, men vart flytta til
Øyskogen. Å brønne er å gje ein hest eller storfe noko å drikke, i dette tilfelle vatn. Bal er ei eldre form av balje, altså eit kar til vatn eller anna flytande. Då
Bandakslivegen vart bygd ferdig gjennom
Hauggrend like etter år 1900, var hestetransport einerådande. Hesten var eit verdfullt hjelpemiddel som måtte takast godt vare på skulle den yte sitt beste. Mat kunne dei ha med under transport, men vatn måtte dei finne undervegs. Difor vart det på laglege stader ved bekkar eller elvar laga til vasskuper av ein eller annan slag med tilførsel av rennande vatn som hesten kunne drikke av. Folka nytta seg og av dette.
Les mer … 
Kvinner ved vannposten på
Enerhaugen diskuterer sine koppevaksiner, mars 1940.
Kopper, i Norge og Danmark også kalt pokker, var en smittsom virussykdom som forekom i Norge fram til begynnelsen av 1900-tallet. Den alvorligste formen hadde en dødelighet på 30 %. De som overlevde sykdommen, ble ofte vansiret av arr fra koppene. Den er i dag utryddet gjennom et omfattende vaksinasjonsprogram. Sykdommen var den første man klarte å utvikle en vaksine mot, da engelskmannen Edward Jenner i 1796 påviste at man kunne injisere kukoppevirus for å hindre at mennesker ble smittet.
Det er usikkert når sykdommen først kom til Norge. I Danmark nevnes den i andre halvdel av 800-tallet, og det er sannsynlig at den kom til Norge omtrent på samme tid. På Island nevnes den første gang i 1240, og den kom da fra Norge. Den ble først kalt
bóla eller
bolnasott på norrønt. Etterhvert begynte man å bruke betegnelsen
pokker, som egentlig var et navn på
syfilis. Man skilte gjerne mellom dem ved å omtale kopper som
småpokker, slik
Absalon Pederssøn Beyer gjør når han omtaler en epidemi av «småpocker» i
Bergen i 1572. Etterhvert ble kopper, småkopper eller barnekopper innarbeida som navn, muligens på bakgrunn av de skålforma arrene som oppstår.
Les mer …
.jpg)
