Hakavik (Eiker)

Hakavik er ei grend som ligger på vestsiden av Eikeren i Øvre Eiker kommune. Den ligger i Fiskum sogn, omtrent 10 kilometer sørøst for tettstedet Darbu og 5 kilometer nordvest for Eidsfoss i Holmestrand kommune. Det er vanlig å regne Hakavik som hele det området vest for Eikeren som tidligere hørte under Fossesholmgodset, som i dag har gårdsnummer 115 i Øvre Eiker. Dette utgjør et areal på drøyt 30 km², hvorav det aller meste er skog som tilhører Mastebogen Skogselskap. Fram til 1949 var området egen skolekrets, med Mastebogen skole.

Dronefoto av Hakavik, nordover mot Darbu og Vestfossen.

Navnet stammer fra det gamle gårdsnavnet Hakavik, som er kjent fra høymiddelalderen, og som seinere ble delt i to bruk - Øvre Hakavik og Nedre Hakavik - som begge ble underbruk av herregården Fossesholm, i likhet med mange av de øvrige skoggårdene langs Eikeren. Leilendingsbrukene og plassene i dette området var:

• Tangen
• Grimnes
• Nordre Bogen
• Søndre Bogen
• Gislerud
• Kultevika
• Øvre Hakavik
• Nedre Hakavik
• Holtungen
• Røykås
• Geiteryggen
• Øvre Holtet
• Nedre Holtet

Mastebogen skole, med Holtøya og den sørlige delen av Eikeren i bakgrunnen.

Før grensereguleringen mellom Buskerud og Jarlsberg i 1841 omfattet dette området deler av det nåværende Hof sogn, med gårdene Sjulerud og Markenrud og underliggende plasser.

Ved oppløsningen av Fossesholmgodset i 1822 ble hele dette området kjøpt opp av trelasthandlere, som noen år seinere dannet Mastebogen Skogselskap. Beboerne i området ble da leilendinger og husmenn under dette selskapet, men etter hvert har flere av disse boplassene blitt utskilt som egne eiendommer.

I årene fra 1916 til 1922 ble Hakavikelva utbygd av Statskraftverkene, og opprettelsen av Hakavik kraftstasjon førte til nye arbeidsplasser og økt bosetning i Hakavik. Mye av denne bebyggelsen ble lagt til et område med funksjonærboliger et lite stykke nordvest for kraftstasjonen. Disse eneboligene har i seinere tid blitt utskilt som egne eiendommer, med gateadresse Kontorbakken og Toppveien.

Hakavik var anløpssted for dampbåtene «Ekern» og «Stadshauptmand Schwartz». I forbindelse med byggingen av kraftstasjonen fikk stedet også veiforbindelse, med den 10 kilometer lange Hakavikveien (FV 2742), som går fra Sundhaugen til Hakavik kraftstasjon. Den er forlenget med sykkelsti fram til Eidsfoss.

Mastebogen skole vare grendeskole for Hakavik-området fram til 1949, da elevene ble overført til Vestfossen skole i forbindelse med skolesentraliseringen. Det har siden vært bussforbindelse, med den såkalte «Hakavikruta». Den gamle grendeskolen benyttes nå som grendehus av Hakavik Vel.

Kilder

• Grennæs, Ole Bertelsen: Hof kommune. Utg.1937
• Nils Johnsen: Eker : træk av en storbygds saga. Utg. 1914
• Skeie, Jon: Fra splittet storbygd til kommunalt fellesskap. Utg.2015-2016