Hallvard Johnsen
Hallvard Olaf Benitt Johnsen (født 27. juni 1916 i Hamburg, død 6. november 2003 i Bærum) var komponist og fløytist. Han var en meget produktiv komponist, og kan som eneste nordmann vise til 24 symfonier, komponert i en periode på over 50 år. Den omfattende verklisten inneholder også seks konserter, tre operaer - hvor den religiøse operaen Legende om Svein og Maria, op. 56 bør nevnes spesielt - kantaten Krosspåske, op. 39 (1963), oratoriet Logos, op. 76 for soli kor og orkester, et stort antall kammermusikkverk for blåsere og seks strykekvartetter.
Foreldrene var kasserer Sverre Johannes Johnsen (1877–1958) og Bertha Dora Alma, f. Benitt (1873–1935). Faren var født i Kristiania, og moren var født i Hamburg. Folketellingen 1920 oppga at Johnsen bodde sammen med sine foreldre og to brødre i Rosendalsgata 4 på Langestrand. Johnsen ble i 1947 gift med Miriam Bjørg Rasmussen (1924–2010). Sammen fikk de fire døtre. Familien bodde i Bærum 1947–2003.
Unge år
Familien flyktet fra den pågående krigen – den blodige første verdenskrig - til Norge. Hallvard Johnsens far fikk stilling som regnskapsfører i Farrisfabrikken i Larvik, og familien flyttet inn i Villa Farris. Han var bosatt i Larvik (1917–1929).
Johnsen viste tidlig interesse for musikk. Han begynte som fløytist i Larvik Guttemusikkorps da han var omkring åtte år gammel og spilte der i et par år. Faren ble arbeidsledig i de vanskelige 1930-årene. Moren døde av kreft da Johnsen var 19 år gammel. Han var svært knyttet til henne og opplevde særdeles vanskelige år. Det er åpenbart at disse dramatiske hendelsene var med på å forme ham som kunstner.
Utdannelse og debut
Johnsen ble elev ved Oslo Musikkonservatorium allerede i 1930. Han studerte fløyte, men siden også direksjon og komposisjon med Bjarne Brustad, Karl Andersen og Per Steenberg som lærere. Han debuterte som fløytist og komponist med egen konsert i Oslo i 1941 med strålende kritikker. På det tidspunktet hadde han skrevet en trio for fløyte, fiolin og bratsj, noen sanger til tekst av Arne Garborg og noen fiolinstykker. Han skrev i den nynasjonalromantiske stil, klart påvirket av norsk folkemusikk.
Johnsen fikk Norsk Komponistforenings reisestipendium og studerte komposisjon med Vagn Holmboe ved Det kongelige Musikkonservatorium i København i 1956. Dette brakte et skille i hans stilutvikling: «Jeg begynte å føle min nasjonalromantiske stil som en rutine, jeg måtte befri meg fra den og finne meg selv. Gjennom studier med Vang Holmboe fant jeg frem til min egen uttrykksform, en blanding av heltone- og halvtoneskala.»
Karriere
Johnsen var fløytist i Nationaltheatrets orkester 1945-1947 og solofløytist i Forsvarets Stabmusikkorps 1947–1972. Johnsen var dessuten dirigent for Høvik Guttemusikkorps i Bærum og lektor ved Musikkgymnaset i Bærum. Sistnevnte stilling hadde han 1972-1984.
Stilistisk orienterte Johnsen seg mot et fritonalt tonespråk. Gjennom årene skrev han blant annet 24 symfonier, et oratorium, tre operaer, fire kantater. Han laget flere konserter for fløyte, fiolin, cello og trompet, og en mengde kammermusikk, videre seks strykekvartetter, klaververker og en god del sanger og salmer.
Johnsen ble i 1961 tildelt Statens Kunstnerstipend for komponister på NOK 4.000 og i 1963 Bærum kommunes kunststipend på NOK 10.000.
Han er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum.
Utgående lenker
- http://www.hallvardjohnsen.com
- Grinde, Nils: Hallvard Johnsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 23. august 2021 fra https://nbl.snl.no/Hallvard_Johnsen