Hans Henrich Rode

Hans Henrich Rode (født 9. september 1767 på Østgård i Berg kommune, død 1830 i Christiania) var offiser og deltaker på Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. februar 1814. Han var også far til stiftsprost og stortingsmann Frederik Rode (1800–1883).

Hans Henrich Rode, på et maleri med påskrift «Copieret af Olav Viken 1898».
Foto: Oslo Museum

Bakgrunn

Som offiserssønn, knyttet til den dansk-norske embetsstanden, var hans utdanning og karriere for en stor del lagt til rette av faren.

Allerede som 9-åring dro han med faren og en noe eldre bror til København, der brødrene ble opptatt som elever ved Landcadetacademiet, som dengang holdt til i ett av paleene på Amalienborg slott. Det ble en hard skole for guttene, streng disiplin og nøysomhet, tysk grammatikk og Luthers katekismus, aritmetikk og geografi. Men de unge offisers spirer skulle også få innføring i de skjønne kunster, det ble undervist i ballett og fekting. Dessuten hadde Landcadetacademiets elever fast plass i Det Kongelige Teater.

Pasje for kong Christian VII

I 1781, 14 år gammel, ble Hans Henrich Rode pasje ved hoffet hos den lunefulle og åndelig formørkede kong Christian VII. Selv taler H.H. Rode om de «to pageaar som mit livs mærkværdigste aar». Og han fortsetter:

. . . I førstningen af Januari bragtes vi op paa Christiansborg slot, og modtoges af en pagehovmester. Her gik det os næsten som Jeppe paa Bjerget, da han var bragt i al sin pragt og herlighed (til Baronens Seng), og overgangen fra page til officeer var ei heller Jeppes anden forvandling ganske ulig . . .

Som vi skjønner, kom l4-åringens første tjenesteår i et tidsrom ved det kongelige hoff som var fullt av dramatikk og politiske intriger. Det var vel kjent at Christian VII var ute av stand til å regjere på grunn av tiltagende sinnssykdom, og at enkedronningen, Juliane Marie, Christians stemor, og hennes krets, intrigerte for å få arveprins Frederik på tronen. Statskuppet ble gjennomført i 1784, og Christian VII ble satt helt utenfor regjeringskretser, men fortsatte formelt som statsoverhode.

Bakgrunnen for denne maktpolitiske omveltning skjønte vel ikke den unge Hans Henrich Rode så mye av, men i sine senere opptegnelser fra ungdomstiden har han notert:

. . . I mit pageliv har jeg naturligvis oplevet flere og meget særegne optrin med hs. M. C 7, som jeg, uden egentlig at vide hvorfor, ret hjertelig elskede; maaske og kun af den fra barnsben indprentede ærefrygt og kærlighed for min Konge, han være hvem han vilde.

Napoleonskrigene

Etter pasjetiden ble Hans Henrich Rode løytnant og avanserte i tur og orden til kaptein i Det Holsteinske regiment og adjutant hos prins Frederik av Hessen. Denne stillingen førte Rode ut i den europeiske maktkamp rundt Napoleon, og han deltok i krigen mot den franske keiser i kampene ved Lübeck og Hamburg. Og vi kan vel si at Napoleonskrigene, iallfall indirekte, var årsaken til at Hans Henrich Rode vendte tilbake til Norge.

Da engelskmennene ranet den dansk-norske flåten i 1807, spilte England Danmark-Norge i armene på Frankrike, og «tvillingrikene» kom i krig både med England og Sverige. For enevoldsmakten i København ble det umåtelig problematisk å opprettholde kontakten med Norge, og Frederik VI oppnevnte en regjeringskommisjon for Norge med utstrakte fullmakter.

Den 22. november 1809 ble prins Frederik av Hessen medlem av denne kommisjon og dro til Kristiania i følge med sin adjutant, oberstløytnant Hans Henrich Rode. Prins Frederik ble utnevnt til visestattholder, og Rode hans overadjutant og generalkvartermesterløytnant. Dermed kom Hans Henrich Rode til å stå i første rekke blant de menn som skulle komme til å spille en viktig rolle under og etter unionsoppløsningen med Danmark.

Hellerud gård

 
Motiv fra søndre del av Oberst Rodes vei i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I året 1812 kjøpte Hans Henrich Rode Søndre Hellerud gård i Aker, nå bydel Nordstrand i Oslo. Her bodde han med sin familie til sin død i 1830, og her skrev han ned sine barne- og ungdomserindringer, et håndskrevet verk som er i familiens eie, og som denne artikkel delvis bygger på.

Oberst Rodes kone, Charite Nicoline, skal ha vært uekte datter av arveprins Frederik, Christian VII's brorsønn, og således halvsøster av Christian Frederik. Dette styrket enn videre båndene til kongehuset, og i 1813 deltok da Rode i et møte under Christian Frederiks ledelse, hvor man drøftet planer om angrep på Sverige. Dette ble det imidlertid ikke noe av. Andre planer om Norges videre skjebne kom til å oppta ham, noe som førte til at han ble medlem av notabelforsamlingen på Eidsvoll 16. februar 1814.

De siste års begivenheter hadde vist oberst Rode klart hvor hans plass var i fedrelandet - og han tok straks konsekvensen av det. Han søkte og fikk innvilget avskjed fra dansk tjeneste 7. mars 1814. Atskillelsen fra Danmark var tung for ham, han hadde gjennom mange år stått den danske kongefamilien svært nær. Men lojaliteten til fedrelandet var nok et sterkere drag i hans natur, og han fikk fullt ut bruke sine militære evner og erfaringer i kampene i Norge i 1814 og senere som generalkrigskommissær for Land- og Sjøetaten.

Hans Henrich Rode ligger begavet på Krist kirkegård. Oberst Rodes vei på Nordstrand i Oslo er oppkalt etter ham.

Kilder

  • Pedersen, Gunnar: B.2: Aktuell historie II : Nordstrand og Østensjø før og nå. 2009. 152 s. Utg. Frie Fuglers forlag. ISBN 978-82-995415-4-1. S. 14: Hans Henrik Rode – mannen bak Oberst Rodes vei.
  • Aas, Rigmor om Hans Henrich Rode i Søndre Aker historielags årbok 1985
  • Hans Henrich Rode i Historisk befolkningsregister.

Videre lesning

  • Hans Henrik Rode er tippoldefar til forfatteren Sissel Lange-Nielsen. Hun har skrevet en trilogi om sin tippoldefar: Enhjørningen og rosen, Tryllefløyten og Den Norske Løve.


  Artikkelen er basert på «Aktuell historie», Gunnar Pedersens spalte i Nordstrands Blad, som senere har resultert i seks bøker. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Litteraturlista er den Pedersen oppga i sin utgave av artikkelen.

Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten.