Hans Nielssøn Griis
Hans Nielssøn Griis (død omkring 1646) var kjøpmann og fattigforstander i Oslo. Han er også kjent som viseforfatter, ettersom han skrev ei vise om bybrannen i Oslo 1624.
Slekt og familie
Han var gift første gang med Marta Hansdatter Stampe, ei datter av Hans Stampe som var handelsmann i Oslo. Et senere arveoppgjør viser nemlig at alle hans barn var med kone nummer to. De skal ifølge Delgobe ha blitt gift den 14. september 1624, uten at primærkilden til dette er kjent.[1]
Den andre kona var Sigrid Andersdatter Hack.
Liv og virke
Det ser ut til at han tok på seg vervet som fattigforstander etter flyttinga av byen i 1624.
Noen år etter bybrannen, omkring 1630, lot han oppføre en hjørnegård i Kirkegata, nr. 22. Den ble i 1648 overtatt av hans enkes andre ektemann, Christen Eschildsen Griis. Det er ingenting som tyder på at han hadde en tidligere tilknytning til slektsnavnet Griis, og man antar at han tok det gjennom sin kone. Bygget ble revet i 1897, og nå dekker Kirkegata 20 også denne eiendommen.
Hans dødsår er usikkert, men vi vet at Sigrid Hack gifta seg for andre gang den 13. august 1648 med rådmann Christen Eschildsen Griis. Dette er en absolutt siste dato for Hans Griis' dødsfall, men man antar at han døde omkring 1646 i og med at kildene da blir tause omkring ham.
Visa om bybrannen
Visa om bybrannen i 1624 er bevart i et trykk fra 1626.[2] Dette har overlevd århundrene som del av Peder Rafns visebok. Det må her nevnes at Hans Griis og Peder Laugesen Ravn var svogere; Griis omtaler nemlig Ravn slik i 1637. Ettersom Ravns kone het Karen Hansdatter må hun være søster av Griis' første kone, og dermed datter av Hans Stampe. Vi vet for lite om tilblivelsen av viseboka til å kunne si noe om hvorvidt denne visa var valgt ut spesielt, eller om det er en tilfeldighet at den ble med.
Visas fulle tittel er «En kort Dict om Osloes udi Norge Ynckelig forbrendelse, som skede den 17. Augustj Aar 1624». Forfatteren identifiserer seg på tittelbladet bare som H.N.G., men han har satt inn hele navnet sitt som akrostikon i visa. Selv om han i tittelen omtalte det som et dikt, er det med melodiangivelse; den synges etter «Jeg vil mig Herren Loffue, som alle mine Synder bar».
Det er en dedikasjon i trykket, til: «Erlig og Velact Mand, Hansz Stampe, fordum Oslo-borger, min Kiere Veer-fader, til en ringe Trøst og Huuszualelse i Samme bedrøffuelsze».
Visa er på femten vers á åtte linjer, der første bokstav i hvert vers danner navnet 'Hans Nielsøn Gris' (sic).
Som historisk kilde inneholder den noen interessante ting. Han kommer blant annet i niende vers inn på murtvangen, som gjorde det vanskelig for mange å bygge nytt fordi det ble for kostbart. Her ligger også et hint om datering, for kongen måtte slippe opp og tillate trehus opp til to etasjer fra mai 1625. Verset tyder på at dette har skjedd, og må altså ha blitt skrevet etter mai 1625.[3]
Drikkekanne etter Hans Griis
Ei drikkekanne datert 1615, som tilhørte Hans Griis og Marta Stampe, er bevart på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Den er laget av gullsmed Hans Rasmussøn.
Referanser
- ↑ SAO, Delgobe, Charles Antoine - samling, D/Da/L0014: Giebdhausen - Grip, s. 652 i Digitalarkivet.
- ↑ Peder Rafns visebog, nr. 21. Side 239 i digital versjon.
- ↑ Sprauten 1992: 159.
Litteratur og kilder
- Fossberg, Jorunn: «Omkring en drikkekanne» i Byminner. Utg. Oslo museum. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Oslo bymuseum : fra dets samlinger. B.1 = I-VIII. Oslo. 1935. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Peder Rafns visebog. København. 1617. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Sprauten, Knut: Byen ved festningen. Utg. Cappelen. Oslo. 1992. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tunold, Solveig: «En nyopdaget vise av Hans Nielsen Griis på Universitetsbiblioteket, Oslo» i Norsk slektshistorisk tidsskrift. Utg. Norsk slektshistorisk forening. Oslo. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Tunold, Solveig: Peder Rafns visebok. Utg. [s.n.]. 1936. Digital versjon på Nettbiblioteket.