Ingeborg Bergit Soot (1895–1958)
Ingeborg Bergit Soot, mest kjent under kunstnernavnet Botten Soot (født 22. mars 1895 i Bergen, død 21. mai 1958 i Oslo) var sanger, danser og skuespiller. Hun var en sterk personlighet og på 1920-tallet ble hun ofte omtalt som en av norsk revys djerveste og mest fantasifulle kunstnere, som gjorde sterkt inntrykk på både publikum og kritikere. Hun var den første norske kvinnelige revyartisten som komponerte deler av sitt eget materiale, blant annet «Vårvise» og «De gammeldagse Piger». Hun utgav også i 1946 boka Mamma i fint selskap.
Familie
Hun var datter av teaterlederen og filantropen Inga Bjørnson og kunstmaleren Eyolf Soot og halvsøster av Gudrun «Guri» (1901–1974) som også ble skuespiller. Moren var niesen til Bjørnstjerne Bjørnson og oldebarn av kanalbyggeren Engebret Soot.
Hun var moren til skuespilleren og regissøren Svend Soot von Düring og billedkunster Berit Soot Kløvig (1920–1975), som er moren til skuespiller Eyolf Soot Kløvig (f. 1947).
Virke
Som barn gikk hun på Thora Hals Olsens ballettskole og senere studerte hun sang med Bergljot Ibsen, Wilhelm Kloed og von zur Mühlen og harmonilære med Carsten Carlsen. Hun debuterte som danser i 1911 som barfotdanserinnei Brødrene Hals' konsertlokale i Kristiania, hvor hun senere skulle opptre i Chat Noir.
Som sanger debuterte hun i 1914 på Nationaltheatret med den 16 år gamle Reimar Riefling som akkompagnatør.
Hun revydebuterte på Chat Noir i 1913 og var revyartist på heltid fra 1915.
Revy/teater
Hun er registert som medvirkende i 33 teaterproduksjoner, på scener som Chat Noir, Mayol, Casino Teater, Portbygningen til Christiania Tivoli, Figaro Teater i Brødrene Hals' konsertlokale, Det Nye Teater, Den Nationale Scene, Scala revyteater, Tivoli Teater, Søilen Teater, og på Ridehuset på Akershus festning i anledning Varemessen 1922 på Festingsplassen. I 1929 resite hun rundt med sin egen produksjon, Botten Soot-turnéen.
Hun opptrådte fram til skuespillerstreiken mot NS-myndighetene i 1941 da hun medvirket i revyen Mot lysere tider på Søilen Teaters scene.
Etter krigen turnerte hun med sitt one-woman-show landet rundt, og blir kalt Norges første kvinnelige stand up-artist. På denne tiden beredte hun dessuten sitt publikum en annen og sjelden begivenhet – en forestilling der ikke bare Botten Soot selv, men også hennes mor Inga Bjørnson og hennes datter Berit og sønnen Svend.
Film
- 1911: Under forvandlingens lov
- 1917: En vinternat
- 1917: De forældreløse
- 1921: Jomfru Trofast