Isløypa på Nærsnes

Isløypa på Nærsnes gir en oversikt over hvor du finner mer enn 30 av de gamle, fremdeles synlige, anleggene og stedene fra isdriften på Nærsnes i nåværende Asker kommune. Nærsnes er i en unik situasjon ved at mange av de gamle anleggene fra 100 års isdrift fremdeles er godt synlige og tilgjengelige. Historien er også godt dokumentert i offentlige dokumenter, gamle aviser, gjennom mange gamle fotografier og i AS søndre Nærsnes’ arkiver.

Oversiktskart Isløypa på Nærsnes. For hvert av de seks inntegnede kartutsnittene er det et eget avsnitt nedenfor som beskriver de synlige restene av gamle anlegg/steder med isdrift i områdene som kartutsnittene dekker. Om du går turen, finner du informasjonstavler med QR-lenke til artikler i Lokalhistoriewiki ved ni av anleggene (dammer og isstabler).

Innen korte avstander kan du på Nærsnes fremdeles se de fleste av dammene og tjernene der isen ble skåret. Det er fremdeles veier, og rester av veiene, der isen ble transportert. Grunnmurer etter flere isstabler er synlige, og de tilrettelagte flatene der det sto ishus og isstabler, ligger fremdeles i terrenget. Det er rester der noen av bryggene og lasteplassene lå, og det er rester av de viktige landfestene for skipene. Mye av dette befinner seg på eller i nærhet av kyststien som går gjennom Nærsnes.

Om isdriften på Nærsnes

Isdriften fra midten av 1800-tallet.

Ved industrialiseringen, og påfølgende befolkningsvekst i byene i Europa på 1800-tallet, økte handelen med mat og behovet for å sikre at mat ikke ble ødelagt før den nådde forbrukerne. Løsningen lå i den tids teknologi, bruk av naturis til kjøling ved transport, lagring og salg. Dette ble en stor industri internasjonalt. Klimatiske forutsetninger og britenes avvikling av navigasjonsakten i 1849, ga kystområdene i Syd-Norge muligheter for å ta del i denne industrien, og selv frakte isen til markedene i Storbritannia og det øvrige Europa. For steder langs Oslofjorden og Sørlandskysten ble isdriften, fra 1850-60-tallet fram 1. verdenskrig, viktig økonomisk.

Gode forutsetninger for isdriften på Nærsnes.

I tidligere Røyken kommune var isdriften på Nærsnes fra 1860-1900 en betydelig næringsvirksomhet, og stedet var da det største/viktigste tettstedet i Røyken. All is som ble skåret på strekningen Morberg – Bårsrudtjernet, med unntak av is fra Bråtaløkkdammene og muligens den lille Hagadammen. ble lagret og/eller fraktet ut fra Nærsnesbukta. (I bebyggelsen på Nærsnes ligger også den lille Isachsdammen. Der foreligger det imidlertid ikke opplysninger om isdrift.)

Forholdene for lagring og utskiping av is var gunstige i Nærsnesbukta. Det store Bårsrudtjernet var det første stedet med isskjæring fra før 1860. Fra midten av 1860-tallet og fram til midt på 1890 tallet ble det bygget flere isdammer.

Det var naturlig fall fra alle dammene ned til lagring og utskipingsplassene i bukta. Dette gjorde transporten med slede og i isrenner effektiv. I bukta var det en god havn og egnede områder der det ble bygget flere ishus og senere åpne isstabler. Fra ishusene og isstablene ble isen sendes i isrenner rett ombord i seilskuter og lastebåter. Lagring og salg av is på våren/sommeren sikret inntekter når prisene var høye. De gunstige forholdene på Nærsnes, var en viktig årsak til at isdriften på Nærsnes varte i 100 år.

Alle de gamle bildene. Nedenfor finner du bilder av anleggene i dag og noen av de gamle bildene. Det var mange gamle fotografier fra AS Søndre Nærsnes, Røyken Historielag og fra privatpersoner som viser isdriften over tid, og med mange detaljer. Det er gamle bilder av hele prosessen fra isskjæringen på dammene, transporten, lastingen av is og lossing og salg i europeiske havner. Vil du se alle de gamle bildene se dette i et eget billedgalleri her.

Nedenfor finner du kart over området, og bilder av alle de isdrifts-anlegg og synlige rester etter anlegg som sommeren 2021 fremdeles kan sees. Beskrivelsen starter ved Morbergdammene og ender ved Bårsrudtjernet. Ta gjerne turen – idylliske partier – se de gamle anleggene og stedene fra isdriften.

Kart 1: Morberg - Graffodden

1 Morbergdammene.

Kartutsnitt som viser plassering av kulturminner fra isdriften på Nærsnes 1860-1960 på strekningen Morberg - Graffodden.

Den østre delen av Morbergdammene ligge skjermet fra hovedveien. I bakgrunnen sees den hvite hovedbygningen på Morberg gård. (foto: Victor Iversen 2020)
Den vestre delen av Morbergdammene er synlig fra hovedveien mellom Morberg og Nærsnes. (foto Victor Iversen 2021) .

Disse to sammenhengende dammene er de eldste kunstige isdammene i tidligere Røyken Kommune. Dammene ligger 84,5 m over havet og ble anlagt i 1866 av Christoffer Larsen som eide Morberg gård. Gården anla også en tredje dam, helt nede ved vannkanten i Grundvik. Isen fra Morbergdammene ble fraktet med hest ned til Grundvik for lagring/utskiping.

Det er ikke funnet opplysninger om hvor lenge det ble skåret is for salg/eksport på Morbergdammene.

2 "Krokkleiva" eller Nærsneskleivene.

Veien "Krokkleiva" er den gamle vegen fra Morberg ned til Grundvik. Vegen er bygd med 5 svinger ned mot Grundvik. Det må ha vært et omfattende arbeid med å etablere vegen som har flere strekninger med oppbygging av stein. Det er ingen sikre opplysninger om når vegen ble anlagt, eller om det var isdriften som utløste bygging av vegen, men dette var transportveien for isen som ble skåret på Morbergdammene ned til lagring/lasting i Grundvik i den perioden det ble skåret is på Morbergdammene.

Store deler av "Krokkleiva" er bygd opp med steinsettinger som noen steder er opptil et par meter høye. Deler av veianlegget er fremdeles i bruk som sti fra Nærsnes mot Morberg. (Foto: Victor Iversen 2021)
"Krokkleiva" har 5 svinger der den slynger seg fra Grundvikvegen og opp mot Morberg. Transport av is med hest og slede ned disse bakkene kunne på ettervinteren/våren være risikosport. Var føret glatt, ble det lagt ut granbar for holde farten nede. (Foto: Victor Iversen 2021)

3 Graffdammen.

Graffdammen er den lille isdammen rett ovenfor Røyken båtforening. Dammen ligger 21 m over havet og ble bygget i en tidlig periode av isdriften, og finnes på kart fra 1879. Dammen hører under gården Nordre Nærsnes. Det er lite opplysninger om bruken av dammen, men en auksjonskunngjøring i 1887 tyder på at denne dammen var en av to dammer som ga Nordre Nærsnes inntekter fra isdrift. Det ble skåret is for salg, og i tillegg kan dammen ha blitt brukt som vannkilde for vasking av isblokkene (for sagflis) fra de store stablene på Graffodden, før isen ble lastet om bord i skip. Dammen kan også, som i dag, ha vært reservoar for vann til bruk på gården.

Det er satt opp opplysningsskilt på dammen. Les egen artikkel om Graffdammen

Fra hovedveien mellom Morberg og Nærsnes kan du til venstre, ned mot fjorden, se Graffdammen. Den ligger like over havna til Røyken Båtforening. (Foto: Victor Iversen 2020)
Kyststien går over demningen til Graffdammen. Om våren/sommeren er dammen og området rundt tilholdssted og hekkeområde for flere fugler. Her finner du egen infotavle med QR kode til artikkel i Lokalhistoriewiki. (Foto: Victor Iversen 2021) .

4 Øvre isstabel på Graffodden.

Isstablene og lasteplassen på Graffodden ble etablert en gang etter 1867 for å lagre og skipe ut is fra Schwartzedammen. I tillegg lå stablene gunstig til for å betjene isproduksjonen på Nordre Nærsnes egne dam, Graffdammen. Grunnmuren til den største (og øverste) av stablene er så å si intakt og ligger mellom kyststien og jordene til Nordre Nærsnes. Denne var på ca. 750 m2 og kunne romme 5000 tonn is.

Det er en infotavle ved isstabelen. Les om mer isstablene på Graffodden.

Platået for den øverste og største isstabelen på Graffodden. Arealet er på ca. 760 m2. I bakgrunnen Nærsnes Grendehus og kirken. Isen kom fra Schwartzedammen (dammen ovenfor kirken) og ble send i isrenne det siste stykke ned mot stabelen. Ved uttak av is og lasting, ble isen sendt i renne ned til lasteplassen på odden nedenfor. (Foto: Victor Iversen 2021).
Midt på bildet fra 1893-1898 ser vi den store isstabelen på Graffodden mellom trærne. Til høyere for den store stabelen ligger en mindre stabel på et lite platå nærmere sjøen. Til høyre for den den lille stabelen er det en isrenne ned til lasteplassen i bakkant av odden. Til venstre for den store isstabelen, bak huset, ser vi isrenna som kommer inn fra Schwartzedammen. Huset til venstre lå der Røyken seilforening har sitt anlegg i dag. (Utsnitt av foto fra AS Søndre Nærsnes).

5, 6 og 7 Lasteplassen og de nederste flatene for isstablene på Graffodden.

Det midterste og nederste av platåene der isen ble stablet på Graffodden var sannsynligvis i bruk i en kortere periode enn den øverste store stabelen. Vi har ingen opplysninger om disse platåene ble anlagt samtidig med den øverste stabelen, eller om de ble anlagt på et senere tidspunkt.

Det var kort vei fra isstablene til lasteplassen på Graffodden. Det var kun is fra de tre isstablene rett ovenfor som ble lastet her. Mindre skuter kunne legge seg helt inn mot fjellet. Isen kunne da enkelt føres om bord i skipene via isrenner, eller løftes med bom fra lasteplassen ved stranda.

Kyststien passerer over platået der den midterste av isstablene på Graffodden lå. Går du ned mot det røde båthuset, kommer du til det nederste platået. Da ser du også grunnmuren til disse platåene, og har lasteplassen til venstre. Les om isstablene på Graffodden. (Foto: Victor Iversen 2021)
Båthuset er bygd inn i muren som dannet den nederste av isstablene på Graffodden. Bak det røde båthuset ser vi grunnmuren til den midterste stabelen, der kyststien passerer over. (Foto: Victor Iversen 2021) .
Lasteplassen nedenfor isstablene på Graffodden. (Foto: Ragnar Vadseth 2020) .

Kart 2: Graffstranda - Bryggebakken

Kartutsnitt som viser plassering av kulturminner fra isdriften på Nærsnes 1860-1960 på strekningen Graffodden - Bryggebakken

Ved enden av Graffstranda, omtrent der restene av det gamle førtøyningskaret ligger, går grensen mellom Nordre Nærsnes og Søndre Nærsnes. Isdriften til Nordre Nærsnes gård, var knyttet til anleggene på Graffodden, mens Søndre Nærsnes hadde flere og større anlegg videre innover i Nærsnesbukta.

8 og 8A Rester av fortøyningskar og sannsynlig plass for flisbinge.

Fortøyningskar. I vannkanten ved kyststien på Graffstranda ligger en steinhaug som naturlig ikke hører hjemme der. Dette er restene av ett av flere fortøyningskar for skip i Nærsnesbukta sist på 1800- og begynnelsen av 1900 tallet. Under tiden med isdrift var gode landfester nødvendig for de skipene som ventet på islast. Det ble ofte lastet fra isrenner som ikke var fullverdige, kraftige brygger. Da var gode landfester for skipene nødvendig.

Fortøyningskarene ble bygd ved at en rundt en tykk stokk (fortøyningspåle) ble slått ned i bakken. Rundt den ble det bygd en «binge/kar» av tømmerstokker. Dette ble fylt opp med store steiner og helheten fungerte da som solide landfester for seilskutene.

Binge for mottak og lagring av sagflis. Til isolasjon av i alle isstablene på Nærsnes, krevdes store mengder sagflis. Dette var vesentlig mer enn det som kunne leveres lokalt, og løsningen var å få det med skip. Et postkort fra en gang mellom 1905 og 1912 viser en konstruksjon som kan minne om en isstabel rett nord for isstabelen ved Bryggebakken. Veggene er kun et par meter høye og dermed absolutt ikke egnet til lagring av is. Med stor sannsynlighet er dette derfor en flisbinge.

Kyststien går over Graffstranda nedenfor jordene til Nordre Nærsnes. I vannkanten lengst syd ligger steinhaugen som er restene av et fortøyningskar for skip. (Foto: Victor Iversen 2021).
Den steinhaugen vi ser i strandkanten i dag er restene etter den borteste av de to fortøyningskarene til høyre på dette bildet fra 1893-1898. (Utsnitt av foto fra AS Søndre Nærsnes)
Utsnitt av et postkort fra perioden 1905-1912. Vi ser isstabelen ved Bryggebakken til venstre. I den avmerkede ringen, ser vi det som med stor sannsynlighet er en flisbinge. I bakkant av isstabelen og ned mot odden er det fremdeles rester av en trasse/veg der flis kan ha blitt fraktet inn også til de øvrige isstablene innerst i bukta. (Utsnitt av postkort, Røyken Historielag) .

9 Grunnmur av isstabel ved Bryggebakken.

Grunnmuren på isstabelen ligger helt i vannkanten. Innenfor, der veien ligger i dag, er det fylt opp med ballaststein. Denne stabelen var den eneste i bukta der skip kunne legge helt inntil å ta lasten rett om bord. De gamle bildene tyder på at stabelen ble anlagt en gang rundt 1890. Stablene var der fram til ca. 1920, men sannsynligvis ikke i bruk etter krigsutbruddet i 1914. Isstabelen var en del av AS Søndre Nærsnes’ virksomhet.

Mellom veien og vannkanten står en infotavle om denne isstabelen. Les egen artikkel om isstabelen ved Bryggebakken

Går du kyststien fra Graffodden mot Nærsnes kan du, fra brygga til Røyken Seilforening, se at steinene til grunnmuren fremdeles ligger i en rett linje i vannkanten der Isstabelen på Bryggebakken lå. Lenger inn lå det brygge for lasting av is. (Foto: Victor Iversen 2020)
Isstabelen på et bilde fra 1893-1898. Helt til venstre ser vi «den lille isbrygga» (ref. post 10 nedenfor) og mellom denne og isstabelen ser vi isrenna som kommer ut fra området med vei/isrenner i bakken opp mot eiendommen Bryggebakken (ref. post 11 nedenfor) (Utsnitt av foto fra AS Søndre Nærsnes)

I tillegg til transportveien til «den lille isbrygga», finner vi flere andre flere andre rester etter isdriften i området ved Bryggebakken. (Foto: Victor Iversen 2021)

10, 11 og 12 Område for isrenner og transport og "den lille isbrygga" og transportveien til brygga.

Veien til "den lille isbrygga". Veien som går ut mot Røyken Seilforenings området var tidligere vegen til den lille isbrygga. Her ble is transportert med hest helt fram til lasting om bord i skipene. Veien var bygget opp av ballaststein som skutene som kom for å hente is måtte ha for å kunne manøvrere sikkert uten last. Sannsynligvis ble veien tatt i bruk fra perioden rundt 1890. Se også post 13 nedenfor.

Område for isrenner og transport. I skråningen opp mot eiendommen Bryggebakken ligger restene av en vei og et område for isrenner. Dette ble brukt for transport av is for lagring i den store isstabelen i vannkanten ved Bryggebakken. På det gamle bildet fra 1893-1898 ovenfor og på bilde fra ca. 1900 under, ser vi at dette var områder for transport av is både til isstabelen og for direkte lasting om bord i seilskuter og dampskip.

Restene av fundamentet til "den lille isbrygga" ligger mellom stranda inne i bukta og isstabelen ytterst ut mot Røyken seilforenings område. «Den lille isbrygga» ser vi ikke på de eldste bildene. Den ble anlagt først etter at området var fylt opp med ballaststein og planert. Da ble også isstabelen på Bryggebakken anlagt.

Det var fra denne brygga den siste islasten gikk fra Nærsnes med M/S Ellen av Smøgen i mars 1961. (se også bildet fra 1958 under post 16 nedenfor)

Ca. år 1900. To seilskuter ligger ved Bryggebakken i Nærsnesbukta og laster is fra iseksportør Baarsrud. Den lave brygga er landgangen for mannskapet. Helt til venstre ser vi den siste delen av isrenna som lå i skråningen rett nedenfor huset på eiendommen Bryggebakken – der vi fremdeles ser sporene i terrenget. (Foto: Røyken Historielag)
Hester og sleder/slådder med isblokker på brygga ved den lille isbrygga ved Bryggebakken bilde fra ca. 1920. Her ble nyskåret is lastet direkte om bord i dampskip. Foran hestene ser vi isstabelen i vannkanten av Bryggebakken. (Foto fra Killingstad: Røyken før og nu)

13 Synlig ballaststein.

Hele området der veien fra Røyken Seilforening går inn mot Flatstranda innerst i bukta ble fylt opp med ballaststein innenfor steinsettingen ut mot vannet. Innerst mot stranda ligger den gule ballaststeinen fremdeles synlig. For å kunne seile, og seile sikkert, måtte seilskutene ha ballast om bord når de ikke hadde annen Last om bord. Rett før skutene fikk islast om bord, kvittet de seg med ballasten.

I vannkanten innerst kan du se gule ballastsein, en type stein som ikke naturlig hører hjemme her. Hele vegen som går langs vannet, er bygd opp av ballastsein som er sikret med en mur av større steiner mot vannet. (foto Victor Iversen 2021)
Det var mye stein som skulle til for å gjøre en seilskute uten last trygg å seile. På dette bildet fra ca. 1885-1890 fra den innerste delen av Nærsnesbukta, har seilskuta til høyre kvittet seg med ballasten og venter på last. Den ligger høyt i vannet og har kraftig reduserte seilegenskaper i forhold til skuta bak, som har last og er godt sjødyktig. Bakenfor, inne på Flatstranda, ligger flere ishus og en isstabel. (Utsnitt av foto fra Røyken Historielag)

Kart 3: Flatstranda - Mellomstranda

Kartutsnitt som viser plassering av kulturminner fra isdriften på Nærsnes 1860-1960 på Flatstranda og Mellomstranda.

Dette er området der de største og viktigste isstablene var anlagt. Her lå først ishus og senere flere isstabler. Her lå også «den store isbrygga» og oppgjennom tidene flere isrenner for lasting av is. Rester av alle disse anleggene kan sees fra kyststien og fra stien som går fra sjøen opp mot storveien.

14 Området med Ishus og isstabler.

Stranda innerst i bukta og området bak ble kalt Flatstranda. Dette var det største og viktigste området for lagring av is. Det var her de første ishusene ble anlagt. Disse ble på 1890-tallet erstattet av åpne isstabler som hadde større kapasitet, og var enklere å stable isen og å ta den ut. og loss fra.

Det gamle bildet i post 13 ovenfor, viser Ishusene på Flatstranda på slutten av 1880-tallet.

I vinterhalvåret, når det ikke er løv på trærne løvet på trærne ser vi, rett innenfor stranda, tydelig flatene der ishus og isstabler sto. (Foto: Victor Iversen 2021)

15 og 16 Grunnmur av isstabel og fundamentet til "den store isbrygga"

Grunnmuren som du finner rester av i vannkanten var lenge i bruk for de store isstablene. Fra 1. verdensktig falt iseksporten kraftig. Da var det ikke lenger brukt for så store områder for islagring, og fram til iseksporten sluttet i 1961 var de isstablene som fortsatt var i bruk, trukket lenger inn fra sjøen. Se bildet under post 22 og bildet fra 1958 nedenfor.

Fundamentet til "den store isbrygga". Midt på isstabel-restene som ligger i vannkanten syd-øst på Flatstranda, er det steinfundamenter som stikker noe høyere enn grunnmuren ellers. Dette er landfundamentet til «den store isbrygga». På bildet fra 1890-tallet, under post 15, ser vi at fundamentet til brygga allerede da lå høyere enn isstablene ved siden av. Brygga så ut til å ha vært viktig for lasting av is både fra de tidligste ishusene og fra isstablene lenger bak mot hovedveien. Selv om de siste isstablene lå i bakkant av «den store isbrygga», ble valgte man de siste årene av isdriften å laste isen fra stablene om bord i båtene via «den lille Isbrygga».

Det er satt opp opplysningsskilt ved stien. Les egen artikkel om isstabler på Flatstranda.

Kyststien passerer rett over grunnmursrestene av isstabelen som lå lengst sydøst på Flatstranda. (foto; Victor Iversen 2020)
Informasjonstavla som står på Flatstranda på Nærsnes, er plassert på den forhøyningen som utgjør det gamle fundamentet til «Den store isbrygga» (Foto: Victor Iversen 2021)
Bilde fra 1958 viser «Den store isbrygga» og den bakenforliggende isstabelen. Vi ser også «Den lille isbrygga» i vannkanten til høyre for stranda. (Foto: Widerøe/Nasjonalbiblioteket)

Dette bildet fra midten av 1890-tallet viser ett gjenstående ishus. De øvrige var da erstattet av de store isstablene. I forgrunnen ser vi den lange isrenna som gikk fra isstabelen på Mellomstranda langt ut i bukta. (foto fra AS Søndre Nærsnes)

17A, 17 og 18 Rester av fortøyningskar og landfester for skip.

Rester av fortøyningskar. Rett øst for hjørnet av grunnmuren til isstablene på Flatsranda ligger en haug med store stein rett innenfor kyststien. Dette er restene etter et fortøyningskar for skip. Dette finner vi også avmerket på Peder Aas kart over bukta fra 1919. (Se bilde av fortøyningskar under post 8). Det var også ytterligere to fortøyningskar på Flatstranda, et på stranda helt innerst mot Bryggebakken og et rett på østsiden av bekken.

Landfeste på Flatstranda. Noen meter enda lenger øst står en rusten stolpen i bakken inne ved fjellet på kyststien mellom Flatstranda og Mellomstranda. Dette er et landfeste for skip. Også denne finner den avmerket på Peder Aas kart fra 1919.

Landfeste på Mellomstranda. Videre på kyststien, over mot Propsen finner vi dette landfeste som er lettere å kjenne igjen som et fortøyningsfeste.

Til høyre sees det nordøstre hjørnet på isstabel-grunnmuren på Flatstranda. (som kyststien passerer over). Den innringende steinhaugen til venstre er restene etter et gammelt fortøyningskar (Foto Victor Iversen 2022)
Når du går fra Flatstranda mot Propsen finner du jernstolpen, landfestet, noen meter til høyre for stien rett før knausen. (Foto Victor Iversen 2021)
På Mellomstranda, rett ved stien står et gammelt landfeste. I bakgrunnen friområdet Propsen. (foto: Victor Iversen 2021)

Fra fundamentet til «den store isbrygga» går stien opp mot hovedveien. På høyre side er platået der den siste isstabelen lå. Lettest å legge merke til når løvet har falt av trærne. (foto: Victor Iversen 2021)

22 Området for de siste isstablene på Flatsranda.

Fra informasjonstavla ved «den store isbrygga» tar en sti av fra kyststien opp mot hovedveien. På høyre side av denne stien finner du platået der den siste isstabelen lå. Siste sesong det ble lagret is her var vinteren 1960. Den siste lasten i 1961 ble skåret og levert uten mellomlagring i isstabel.

23 Grunnmur isstabel Mellomstranda.

På grunnmuren av den gamle isstabelen på Mellomstranda har Nærsnes Kystlag bygget opp et hjørne av en isstabelvegg på samme enkle måte som de gamle stablene ble bygd. De gamle bildene viser at veggene på isstablene kunne være mye høyere enn høyden på replikaen. Gamle bilder viser at de var opptil 6-7 meter høye. Isen ble lastet inn fra terrenghøyden bak isstabelen.

Is som skulle lastes om bord i båtene ble sent i isrenner fra denne isstabelen og rett om bord i skutene.

Det er infotavle ved isstabelen. Les om isstabelen på Mellomstranda.

Dette er hjørnet av den nedre delen av grunnmuren til isstabelen. To lavere murer lenger bak mot veien, viser at Isstabelen var hadde 3 nivåer. (foto: Ragnar Vadset 2017)
På det nederste av de tre platåene har Nærsnes Kystlag laget en replika av et hjørne av veggkonstruksjonen til en isstabel. (foto: Victor Iversen 2019)
Isstabelen på Mellomstranda en gang på 1890-tallet. Den langeisrenna fra stabelen gikk langt ut i bukta. (foto fra AS Søndre Nærsnes)

Kart 4 Bråtaløkkdammene

Kartutsnitt som viser plassering av kulturminner fra isdriften på Nærsnes 1860-1960 østre del av Nærsnes.

En avstikker østover til Bråtaløkkdammene.

Følger du kyststien fra Mellomstranda over Propsen og videre forbi Promhavn Slipp, opp til hovedveien, derfra opp Gartnerveien til krysset Gartnerveien Bråtaløkka, finner du resten av de østligste isdammene på Nærsnes.

19 og 20. Bråtaløkkdammene.

Den nordligste av Bråtaløkkdammene ligger i dag slik den ble anlagt. Den ligger 39,8 m over havet. Allerede i 1875 finnes en beskrivelse om «Mikkel Braateløkkens dam». I et kart fra 1895 finner vi begge dammene inntegnet. Gode opplysninger om driften av dammene som isdammer har vi først fra etter 1900. Ved senere boligbygging ble den andre (søndre) dammen delvis fylt igjen. Det ble da anlagt vei, Bråtaløkka, fra hovedveien inn til Gartnerveien, over det som tidligere var demningen mellom de to dammene.

Det er infotavle ved den nordre av dammene. Les egen artikkel om Bråtaløkkdammene.

Den nordligste og eneste gjenværende av Bråtaløkkdammene. Den sydlige ble fylt igjen og bebygd. Veien til høyere på bilder ligger der demningen mellom de to dammene var. (Foto: Victor Iversen 2020)

21 Lasteplass nord for Torskeberget.

Lengst øst ved fjorden ligger Torskeberget. Stedet har i mange år vært badeplass for Nærsnesfolk. Nord for Torskeberget ligger Baku. Før tankanlegget og navnet Baku kom, var dette utskipningsplass for isen fra Bråtaløkkdammene.

Kart 5: Nydammene og Schwartzedammen

Kartutsnitt som viser plassering av kulturminner fra isdriften på Nærsnes 1860-1960 i området Nydammene - Schwartzedammen.

Tilbake til Isstabelen på Mellomstranda.

Herfra går en traktorvei (bomveg) opp mot hovedveien. På den oversiden av veien ligger de største og viktigste isdammene på Nærsnes.

24 Spisebrakka.

Spisebrakka, bygget ca. 1900 av Edvard Fredriksen for Søndre Nærsnes. Den ble brukt ved isdriften og skogsdriften. For å sikre bygningen ble den i 2018-19 flyttet vekk fra veikanten, nærmere den nederste av Nydammene. Samtidig ble Spisebrakka restaurert/satt i stand av AS Søndre Nærsnes. Brakka er en del av Søndre Nærsnes AS’ kommersielle virksomhet og har ingen vernestatus.

Les egen artikkel om spisebrakka.

Spisebrakka ligger godt synlig like ved hovedveien. (Foto: Victor Iversen 2019)

25-26 Nydammene

Ovenfor hovedveien, rett bak den røde spisebrakka ligger den nederste (nordligste) av Nydammene som ligger 12,7 m over havet. Ovenfor denne, 16,9 m over havet, ligger den sydligste av Nydammene. Dammene ble anlagt 1895-1896 av Thorvald Baarsrud. Dammene var effektive, for herfra var det kort avstand til isstablene på den nedsiden av veien, og isen kunne sendes i isrenner rett ned til isstablene.

Det var fra disse dammene den siste isen ble skåret på Nærsnes 1961.

I dammene finnes det i dag ørret, karpe og solaabbor.

På demningen mellom dammene finner du en informasjonstavle. Les mer om Nydammene

Den nederste av nydammene sett fra området rett bak den røde spisebrakka (foto: Victor Iversen 2020)
Den øverste (sydligste) av Nydammene, eller Engadammene, sett fra stien som går fra Bårsrudtjernet mot Nærsnesbukta. Langs de gamle dammene finnes du mange idylliske partier. (Foto: Victor Iversen 2020)
Adam Baarsrud ved den øverste av de såkalte Nydammene ca. 1920). I gamle dokumenter også betegnet som "dammene ved enga". Til høyre sees bygningene på gården Søndre Nærsnes (Foto fra Knut Baarsrud)

27 Schwartzedammen.

Schwartzedammen ligger til høyere før Kirken når du kommer fra Morberg ned mot Nærsnes. Demme ligger 23,5 m over havet.

Det fredeligste og mest idylliske opplevelsen får du om du går fra demningen mellom Nydammene og opp på sydsiden av dammen. Fra demningen mellom de to Nydammene går det en sti opp mot Schwartzedammen. Her finner du også den relativt lille demningen fra slutten av 1860-tallet. Dammen ble anlagt i 1867 av høyesterettsadvokat Jens Arbo Schwartz fra Drammen. Det er usikkert hvor lenge han selv drev med isproduksjon her, men bilder og dokumenter bekrefter isdrift fram til 1. verdenskrig i regi av både Søndre Nærsnes og Nordre Nærsnes.

Det er en infotavle ved dammens sydside. Les egen artikkel om Schwartzedammen.

I bakgrunnen sees Nærsnes Kirke. Foran kirken Breidablikk, det som tidligere var gården Nærsnes Nordre. Det gamle bildet med isskjæreren på Schwartzedammen ble att i samme retning som dette bildet. (Foto Victor Iversen 2020)
Det mest idylliske partiet er ved dammens sydside. Her finner du også en infotavle om dammen. (Foto Victor Iversen 2021)
1912-1920. Isskjærere på Schwartzedammen, Søndre Nærsnes gård i bakgrunnen. Dette bildet av Oscar Ellefsen er modell for isskjærerfiguren som Ole Sønju laget og som pryder veggen på Nærsnes Grendehus. (Foto fra Nærsnesalbumet)

Kart 6: Fra Nydammene til Bårsrudtjernet

Kartutsnitt som viser plassering av kulturminner fra isdriften på Nærsnes 1860-1960 fra Nydammene til Bårsrudtjernet..

28 Sokkadammen.

Engelskmannen Charles Bamford kjøpte i 1869 eiendommene Søndre Nærsnes og Nærsnesstranden. Historien sier at han bygde to isdammer på eiendommene. Den ene dammen finnes i dag og demmer opp Sokkabekken syd for Sokkajordet og ligger 47 m over havet. Rett ved veien opp til Bårsrudtjernet. Den andre dammen er det ingen sikre opplysninger om, men dokumenter indikerer usikkerhet i om dam nr. 2 faktisk ble ferdig bygget. Sokkadammen er en liten dam som har hatt begrenset betydning for isdriften på Nærsnes. Det er ikke sikre opplysninger hvor lenge det ble skåret is fra denne lille dammen.

Sokkadammen ligger rett på østsiden av veien opp mot Bårsrudtjernet. Dammen er en oppdemming av Sokkabekken som går fra Bårsrudtjernet til Nærsnesbukta. (Foto: Victor Iversen 2021)

29 Avskjæringsgrøft En avskjæringsgrøft ved Sokkabekken. På begge sider av veien opp mot Bårsrudtjernet er det tydelig spor etter denne grøfta. I bekken er det rester etter en steindemning med åpning på midten som bekken vanligvis løper gjennom. Ved å tette denne åpningen vil bekken ledes inn i grøfta og under veien og videre ned i draget mot Nydammene, som fra naturens side kun hadde et lite tilfang av vann. Vi vet ikke når denne grøfta ble laget, men siden dette var for å føre mer vann til Nydammene, er det rimelig å anta at grøften ble etablert samtidig som dammene i 1895-96. Les egen artikkel om avskjæringsgrøfta.

Sett mot nord fra vegen mellom Sokkadammen og Bårsrudtjernet (Foto: Arne Myrvang 2019)
Sett mot syd fra vegen mellom Sokkadammen og Bårsrudtjernet (Foto: Arne Myrvang 2019)
Der den gamle avskjæringsgrøfta fra Sokkabekken er synlig på begge sider av vegen opp til Bårsrudtjernet, ligger restene etter en oppdemming av stein tvers over Sokkabekken. Den ligger på østsiden av vegen, og er lettest synlig om du følger grøfta noen meter ned i terrenget (Foto: Victor Iversen 2021)

Veien mellom Bårsrudtjernet og Nærsnesbukta har hatt samme trasse i mer enn 100 år. Dette er et parti fra den øvre delen mellom Bårsrudtjernet og Sokkadammen (Foto: Victor Iversen 2021)

30 Vei brukt til istransport

Strekningen fra Bårsrudtjernet ned til Nærsnesbukta er ca. 2 km. Det er fall hele veien fra Bårsrudtjernet ned mot lagrings- og utskipingsstedene i Nærsnesbukta. Veien som ligger der i dag, er den samme som isen ble transportert på. I en salgsannonse i Morgenbladet for salg av Nordre Klemmetsrud gård fra 1876 finner vi opplysninger om at det var «dobbel isrende fra Baarsrudvandet til 8 ishuse på Nærsnesstranden». Det er imidlertid ingen senere opplysninger eller bilder som bekrefte dette. Vi har ikke funnet andre opplysninger om bruk av isrenne på denne strekningen, men det er senere beskrevet at transporten av is med hest og slede fra tjernet ned til bukta ga gode inntekter for bøndene i distriktet.

31 Bårsrudtjernet.

Bårsrudtjernet er ca. 1 km langt og ligger 78 m over havet. Det var på dette naturlige tjernet at isdriften på Nærsnes startet. Fra rundt 1860 og fram til første verdenskrig var tjernet den viktigste av isdammene. Etter hvert opphørte isdriften her, og bare de kunstige dammene nærmere Nærsnesbukta ble brukt til isproduksjon.

Tjernet ble etter hvert stedets drikkevannskilde. På 1970-tallet ble tjernet demmet opp 4 meter for å øke drikkevannsmagasinet. Tjernet er ikke lenger drikkevannskilde.

Ved rasteplassen på nord-enden av tjernet finner du en egen informasjonstavle. Les egen artikkel om Bårsrudtjernet.

Like ved demningen er en kjent og velbrukt sydvendt rasteplass for alle som kommer skogsveien opp fra Nærsnes. (Foto: Victor Iversen 2020)
Demningen på Bårsrudtjernet ble bygget etter at isdriften på tjernet var slutt. Mens det ble skåret is, var nivået på tjernet på nivå med veien nedfor demningen. (Foto: Victor Iversen 2019)
Isskjærere og hester med slede i arbeid på Bårsrudtjernet i 1904. Mannen helt til venstre er Ishandler Adam Baarsrud. (Foto: Røyken Historielag)

Alle artiklene om isdriften på Nærsnes

Her finner du en oversikt over alle artiklene og alle de gamle bildene fra isdriften på Nærsnes.

Kilder

Killingstad; Røyken bygd før og nu, 1928

Terje Martinsen; Røyken, Bygda og menneskene 1840-1940, 2004

Gamle bilder fra Røyken Historielag, AS Søndre Nærsnes og privatpersoner

Muntlig overlevert informasjon fra noen av de siste som jobbet med isdrift.

Artikler fra Røyken Historielags Bygdemagasin og Årbøker

Befaringer og fotografering og oppmåling i terrenget.

Offentlige arkiver

Artikler, annonser og kunngjøringer fra gamle aviser

Peder Aas’ kart fra 1919 utarbeidet for Baarsud

AS Søndre Nærsnes’ arkiver

Artikler i Lokalhistoriewiki lagt inn i forbindelse med Nærsnes Kystlags arbeid med dokumentasjonen av isdriften på Nærsnes 2017-2021.