Jørgen Bernhoft Lysholm (1796–1843)
Jørgen Bernhoft Lysholm (født 17. mars 1796 i Trondheim, død 24. september 1843 i Frankfurt am Main) var forretningsmann og industrigründer i Trondheim. Han drev produksjon og handel med brennevin og vin, og akevitten Lysholm er oppkalt etter ham.
Slekt og familie
Han var sønn av kjøpmann og industrileder Nicolay Lysholm (1761–1814) og Martha Angell Bernhoft (1764–1826). Han tilhørte dermed slekta Lysholm på farssida og Bernhoft på morssida.
Den 26. august 1822 ble han gift i Orkdal med Hedvig Brøcher Krabbe (1800–1862),[1] som var datter av oberst Ole Krabbe og Dorothea Marie Sophie Vauvert Angell. Hun tilhørte slekta Krabbe på farssida og Angell på morssida. Paret fikk to sønner og fire døtre.
Liv
Jørgen B. Lysholm ble født inn i en av de ledende handelsslektene i Trondheim. Faren drev sammen med sin bror Johan Møllmann Lysholm firmaet Alexander H. Friedlieb & Comp.. Jørgen Lysholm fikk sin første utdannelse i fødebyen. Han studerte så kjemi i Berlin fra 1818 til 1820. Da han kom tilbake var familiefirmaet i dårlig forfatning, et resultat av de vanskelige tidene etter 1814. Han etablerte derfor sitt eget firma, der han skulle fortsette den kjemiske virksomheten fra farens og onkelens firma. Men han gikk nokså raskt over til å fokusere på brennevinsproduksjon og -handel, og firmaet ble snart ledende på feltet i Trøndelag. Lysholm hadde som følge av liberaliseringa av reguleringene for brennevinsproduksjon i 1816 mulighet til å drive stort. Det var flere brennerier som ble etablert i Trondheim i 1820- og 1830-åra, men Lysholms var det eneste som klarte seg på sikt.
Han begynte å eksperimentere med forskjellige produksjonsmetoder og lagring, og klarte å få fram flere akevittsorter som ble svært godt mottatt. Den mest kjente er nok linjeakevitten, som er lagra om bord på skip som passerer ekvator to ganger. Nå er det ikke ekvator som er det interessante, men vugginga på skipet som gjør at denne akevitten får en spesiell rundhet i smaken. Blant andre merker som ble produsert kan nevnes «Jørgen B.» og «Trondhjemmer», og de to merkene «Lysholm No. 1» og «Lysholm Linie» som fortsatt produseres.
I 1826 hadde onkelen Johan Lysholm så store økonomiske problemer at han innstilte sine betalinger. Jørgen B. Lysholm gikk da inn og tok over fabrikken på Lysholmsminde på Ladehalvøya. Der ble det laget en rekke kjemiske produkter. Jørgen Lysholm valgte fra 1828 å begrense seg til såpe og noe saltproduksjon.
Lysholm var stadshauptmann, det vil si kommandant for Trondhjems Borgervæbning. Dette hadde hans far også vært. Han ble medlem av representantskapet i Norges Bank, og i 1832 ble han medlem og kasserer i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Han var sterkt plaga av gikt, og tok til tider kuropphold i Tyskland. Det var da han var på vei hjem fra et slikt opphold i Wiesbaden at han døde i Frankfurt i 1843, bare 47 år gammel. Han eldste sønn Nicolai Lysholm (1823–1864)|]] tok over den kjemiske fabrikken, og den yngre sønnen Olaus Krabbe Lysholm tok over brenneriet. Da Nicolai Lysholm døde i 1864 tok Olaus K. Lysholm over hele firmaet. Slekta drev brenneriet fram til 1924, da det ble overtatt av Vinmonopolet.
I 1955 ble en vei på Lade, Jørgen B. Lysholms vei, oppkalt etter Jørgen Bernhoft Lysholm.
Referanser
- ↑ Jørgen Bernhoft Lysholm i Ministerialbok for Orkdal prestegjeld 1800-1826 fra Digitalarkivet
Litteratur og kilder
- Jørgen Bernhoft Lysholm i Historisk befolkningsregister.
- Bratberg, Terje: «Jørgen B Lysholm» i Norsk biografisk leksikon