Jakobsmesse

Se også Jakobsmesse i Norsk historisk leksikon.

Jakobsmesse, Jakobsok eller Jakob Våthatt, den 25. juli, er en kristen merkedag til ære for den hellige apostelen Jakob den eldre. Dagen er merket av på primstaven med et kors, et sverd eller en dryppende hatt.

Sankt Jakob den eldre, malt av Rembrandt Harmenszoon van Rijn (1606-1669) i 1661.

Katedralen i Santiago de Compostela, Galicia i Spania.

Foto: Luis Miguel Bugallo Sánchez (2010)

Jakob den eldre

Jakob den eldre var en av Jesu tolv disipler eller apostler, var sønn av Sebedeus og Salome, og bror til apostelen Johannes. Jakob ble henrettet rundt år 44 av Herodes Agrippa I, men senere sagn skal ha det til at kista med liket hans drev i land i Santiago de Compostela. Der ble historien om ham et symbol i kampen mot maurerne, og han ble senere Spanias nasjonalhelgen. ’’Santiago’’ betyr ”sankt Jakob” på spansk, og katedralen i Santiago de Compostela, som er viet til Jakob, var et viktig pilegrimsmål i middelalderen, dit også pilegrimer fra Norge og Norden reiste.

Jakobsmesse i Norge

Sverdet på primstaven henspiller på henrettelsen av Jakob. Den dryppende hatten skal på sin side være en feiltolkning av pilegrimshatten med musling, som var Jakobs kjennemerke. Det er dette tegnet som har gitt opphav til betegnelsen "Jakob Våthatt" (der muslingen er blitt til ei regndråpe), som i sin tur har gitt opphav til oppfatninger om at været denne dagen ga et forvarsel om været senere. Over hele landet het det seg at hvis det kom regn denne dagen, fikk man en våt høst. I Hordaland het det seg at man kunne vente regn i fire uker, i Hemne ville været slik det var denne dagen vare en måned, mens i Drevja het det seg at det ville bli mye regn i slåttonna. På Nore het det at Jakob Våthatt måtte få væte på hatten sin, ellers ville det bli en kald høst.

På Sunnmøre het dagen ”Jakob skoddefole”, og der var det høsttåka man fryktet ville bringe dårlig vær. Sivert Aarflot (1759-1817) nedtegnet et dikt som gamle folk og barn skal ha ropt mens de hadde neverhatter (altså etter pilgrimshatten) på hodet:

Jakob Skoddefole drag,
her æ sol aa ljøse dag.
Jakob mæ din feld den graa
inkje hit du kome maa.
Drag te heimsins dinn dæin vaate
dær gaa bodna din' aa graate;
dær ligge dær paa glodaa
aa bræinne se paa fotaa,
dær ligge dæi paa braandaa
aa bræinne se paa haandaa.
Skunde, skunde skunde de,
drag aa drag snart heimate.

Kilder

• ”Jakob Våthatt” i Store Norske Leksikon.
• ”Jakob den eldre” i Store Norske Leksikon.
• "Legenden om sankt Jakob" på Pilegrimsfellesskapet St. Jakobs nettsider.
• Språkrådet om merkedager.
• Hodne, Ørnulf. Gamle folkelige værvarsler. 1700 værtegn fra hele landet. Cappelen, 1994.
• Aarflot, Sivert. Runetrolldom og Ringstav. Frå etterleivde manuskript og prent. Aarflots prenteverks forlag, Volda, 1949.