John Charles Davidsen (1935–1942)

John Davidsen var en sju år gammel jødisk gutt som under krigen bodde sammen med sin familie på Strømmen. Han var født 10. oktober 1935 og vokste opp i Guldalsgaten 8, senere kjent som Aunåshuset. Han begynte i august 1942Sagdalen skole, klasse 1 A. Lærerinne og klasseforstander var frøken Joveig Fjeld, senere gift Opseth.

Snublestein for John Charles Davidsen nedlagt ved inngangen fra Skolegata til Sagdalen skole på Strømmen 02.06.2015.
Foto: Steinar Bunæs/eget foto
Minnetavle for John Charles Davidsen på Sagdalen skole på Strømmen.
Foto: Per Klevan/eget foto
Denne tegningen fra 1942 er det eneste kjente minne etter John Davidsen (1935-1942).
Foto: Steinar Bunæs/Bård Bunæs

Johns foreldre var Nina og Bernhard Davidsen. Bernhard Davidsen var født i Russland i 1892, hustruen Nina var født i 1895, også hun i Russland. De kom til Norge i 1912 og bodde noen år i Trondheim før de flyttet til Strømmen. De hadde barna Ruth, David, Hermann, Michael og John. John var det eneste av barna som var født i Skedsmo. Hermann var adoptert av Ninas søster, fru Feldmann, og hennes mann, og Hermann har fått sin minnestein i Oslo.

Dramatikk på Haldentoget

22. oktober 1942 ble en flyktninggruppe på ti, hvorav ni var jøder, oppdaget av en grensepolitimann på toget til Halden. En av grenselosene som fulgte flyktningene, skjøt grensepolitimannen før han og to av jødene hoppet av toget. I avisene, som alle var nazifiserte, ble hendelsen slått stort opp, og jødene fikk skylden for drapet på grensepolitimannen. Dette var påskuddet de lokale tyske og norske myndighetene trengte for å sette i gang arrestasjonene av alle jødiske menn i Norge, mandag 26. oktober 1942 .

Feldmanns og alle andres dekning og flukt – de som hadde kontakter og mulighet for å få hjelp – ble en konsekvens av den hendelsen og oppslagene den forårsaket. Ekteparet Feldmann søkte tilflukt hos familien Davidsen noen dager før de tok bussen til Trøgstad der de hadde bekjente. Da de skulle føres over grensen til Sverige ble de tatt av dage av norske grenseloser og dumpet i et lite vann som het Skriktjern. Saken ble først oppklart etter krigens slutt, grenselosene ble da frikjent av retten. Saken er nærmere omtalt i Sigurd Senjes bok «Ekko fra Skriktjern».

Arrestasjon

Under den store arrestasjonsbølgen 26. november 1942 ble John hentet av tyskerne sammen med sin mor og søster. De ble deportert med «slaveskipet» Donau sammen med faren og to av Johns brødre som var blitt arrestert en måned tidligere.

Transport med skip og tog til Auschwitz

De ankom Stettin i Polen etter fire døgn i lasterommet på Donau. Underveis fikk de minimalt med mat, og i lasterommet hvor kvinner og barn var stuet sammen var det i tillegg en forferdelig stank av oppkast og avføring. Ved ankomst Stettin 30. november 1942 kl. 13.00 måtte alle komme seg raskt i land, for deretter å vente i snøvær fram til kl. 23.00. Da ble de ført om bord i godsvogner for så å bli fraktet til Auschwitz hvor de ankom 1. desember 1942.

John døde i gasskammer sammen med sin mor og søster samme dag. Faren døde også samme dag, men siden han har fått fangenummer (79100) vet en ikke om han døde i gasskammer. De som ble ført direkte fra godsvogner til gasskammer fikk ikke nummer. Broren David fikk fangenummer 79093, han døde 17.02.1943. Michael døde i begynnelsen av 1943 etter slavearbeid, sult og mishandling.

Den eldste broren, Hermann ble arrestert 26.10.1942, deportert 24.02.1943 med skipet Gotenland. Han døde i Auschwitz 20. august 1943, fangenummer 105273.


Minner etter John

John kom aldri mer tilbake til skolen, men han ble ikke glemt. Allerede i februar 1946 brakte Akershus Arbeiderblad denne meldingen:

Savnet elev: «Skolens dag» ble avholdt ved Sagdalen skole onsdag. Skolebestyrer Sverre Rotnes ønsket velkommen, før man sang «Ja, vi elsker». Så fulgte underholdning med sang, musikk og opplesning av barna med assistanse fra lærerpersonalet. Fru Holmsen holdt et kåseri om lærerfronten og barnas front under krigen. Krigen har krevd sitt offer blant barna, John Davidsen, for det må anses som sikkert at han og hele hans familie er kommet av dage i en nazistisk redselsleir.

I 1955, ti år etter at krigen var slutt, ble alle elevene på Sagdalen skole samlet på IOGT-losjen til en minnestund om John. Hver elev hadde med ti øre hjemmefra. Beløpet fra denne innsamlingen ble brukt til å lage en minneplakett om John. Plaketten henger fremdeles i inngangspartiet på Sagdalen skole.

Klassekameraters erindringer

John fikk bare oppleve tre måneder som elev ved Sagdalen skole. To av hans klassekamerater har likevel hyggelige minner å se tilbake til.

Odd Ruud er født i Strømmen 1935 og bor her fortsatt (2018). Han fortalte følgende i 2017:

Jeg begynte i samme klasse som John på Sagdalen skole i august 1942. Jeg bodde øverst i Guldalsgaten – John bodde nesten nederst, så det var naturlig at vi slo følge til og fra skolen. Jeg husker John som en artig type. Han var liten og tett, kanskje vi kan bruke ordet “knubben”. Han var ganske mørk, og jeg husker spesielt at han hadde mørke fregner rundt nesen. Vi hadde følge til og fra skolen nesten hver dag, og det skjedde stadig ett og annet på veien gjennom Strømmen sentrum. Én hendelse husker jeg spesielt godt: Bak huset til Sverre Damhaugs elektriske forretning i Strømsveien 69 sto det en dag en stor kabeltrommel laget av treverk. Vi tok da en stokk og lagde en skikkelig trommekonsert. John så ut til å like dette spesielt godt!

Bård Bunæs, født i Lillestrøm 23.04.1935, flyttet til Strømmen i 1937. Han har bodd i Irvington, New York siden 1964. Når han ble spurt om det han opplevde i 1942 har han i en e-post svart slik:

Jeg begynte i første klasse på Sagdalen skole sammen med John Davidsen i august 1942. Selv fikk jeg plass på pult nummer to, og John satt på første pult på rekken ved siden av. Så vidt jeg husker det i dag, lagde vi alle tegninger som vi byttet med hverandre. John fikk mine, og jeg fikk hans. Jeg tok med Johns tegninger hjem, og tok vare på dem. Ikke lenge etter fikk vi vite at John ikke ville komme på skolen på noen dager. Etter hvert kom julen, og vi fikk mye annet å tenke på. Men julen gikk, og på nyåret var det skole igjen. Fortsatt var ikke John der. De voksne ante nok uråd, i hvert fall ble det til at mor la Johns tegninger pent på plass i julepynteskene. På den måten oppsto tradisjonen hjemme hos oss med at vi hver gang julepynten ble pakket opp mintes John og familien Davidsens skjebne.

Etterskrift

Johan Alfred Andersen, som døde i 1948, ble i 1945 oppnevnt som formynder for Bernhard og Nina Davidsens eventuelle formue og eiendeler. Overformynderiet tok aldri kontakt med Andersen eller hans etterlatte rundt dette. Formynderskapet kom derfor aldri til anvendelse. Bemyndigelsesdokumentet eksisterer fremdeles.

Det finnes ingen foto eller gjenstander etter John. Det eneste som finnes er tegninger som John utvekslet med sin klassekamerat Bård Bunæs bare noen dager før han ble sendt til Auschwitz.

Kilder

  • Sigurd Senje: «Ekko fra Skriktjern». Pax forlag 1982.
  • Kristian Ottosen: «I slik en natt. Historien om deportasjonen av jøder fra Norge». Aschehoug 1994.
  • HL-Senteret: Deportasjonen av de norske jødene.
  • Knut Sørheim: «Jødedeportasjonen – et dystert minne.» Strømmen Menighetsblad oktober 1994.
  • Sidsel Levin
  • Birgit Rimstad
  • Thor Sørheim
  • Erindring 1: Odd Ruud
  • Erindring 2: Bård Bunæs
  • Stefferud, Alf og Bunæs, Steinar: Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene. Sagelvas Venner og Strømmen Vel. Strømmen 2008. 252 s. ISBN 978-82-997416-2-0