Koia (Asker gnr 64)

Koia er en tidligere gård i Asker kommune, gårdsnr. 64, mellom Østenstad og Vollen. Navnets betydning er usikker. Gården tilhørte Asker kirke fra middelalderen av. I 1647 gikk inntektene til Asker presteembete. Brukeren het Nils. Leilending i 1762 var Simen Larssøn fra Hauger. Simens datter Mari og mannen Ola Villumsøn Hval ble de første selveiere. De solgte gården i 1834 til Ellef Andersen (1781–1863) på strandsitterplassen Skjæret. Fra da av ble navnet Koia etter hvert fortrengt av Skjæret. Ellef eide også en del av Søndre Elnes. Datteren Maren Karine Ellefsdatter og mannen Christen Pettersen fra Elnes hadde Koia til 1872. Fra 1877 ble gården delt opp i en rekke små eiendommer.

Koia
Fylke:	Viken
Kommune:	Asker
Gnr.:	64

Til 1700 hadde Koia eierandel i et saltkokeri på Arnestad. På Koias grunn ligger Plommedalsdammen, brukt til isproduksjon.

I 1826 hadde gården 92 dekar innmark, 2 hester, 4 storfe, 6 småfe. 1875: 1 hest, 5 storfe, 2 griser.

Gartnerier og hagebruk

Jordbruket på Koia ble videreført med veldrevne små gartnerier og hagebruk med gårdsnr. 64. De tre største var:

Skjæret

Skjæret, bruksnr. 64/1, Slemmestadveien 406. Blomsterhandler Harald Eitzen i Oslo kjøpte eiendommen i 1904 og anla gartneri som G. A. Sørensen fra Skåne overtok i 1919. Gartneriet er nå utbygd.

Vennelslund

Vennelslund, opprinnelig bruksnr. 64/5 (nå 64/75), Slemmestadvn. 392, og 6 (Koiaodden). Sivilingeniør Gunvald Aus kjøpte bruket i 1910 etter mange år i New York der han bl.a. hadde stått for byggingen av flere skyskrapere. Våningshus og driftsbygninger skal være fra siste del av 1800-tallet. Det er ingen jordbruksdrift på bruket.

Sherwood

Sherwood, bruksnr. 64/22, G. M. Brydesvei 34. Bruket ble etablert og navnsatt i 1913 av Gabriel Stabæk som kom fra Ulven på Lierskogen og hadde levd noen år i USA. Han anla hagebruk og produserte frukt, bringebær og snittblomster. Dattersønnen Lars Stabæk Hoseth har eid bruket siden 1981.

I 1939 hadde bruket 38 dekar dyrket jord, 1 hest, 3 storfe

Husmanns- og strandsitterplasser under Koia

Skjæret (første gang registrert 1790), Dyrhus (1825).