Kopperud (Skedsmo)

Kopperud (gardsnummer 1) er en matrikkelgard i Skedsmo i Lillestrøm kommune. Gården ligger i Skogbygda, og den grenser til Branderud og Nordre Kongsrud.

Kopperud
Først nevnt:	1390-åra
Sted:	Leirsund
Fylke:	Viken
Kommune:	Lillestrøm
Gnr.:	1
Type:	Matrikkelgard

Navnet

Navnet kommer av det norrøne ordet koppari som forteller at her har det bodd en håndverker som dreide trekopper og treboller. Sisteleddet -rud betyr rydning, og ofte var dette steder som ble ryddet til gårdsbruk der det før hadde vært beite eller utmark. I kristen middelalder var gårdene med etterleddet –rud vanligvis små utkantgårder. Førsteleddet kunne være et mannsnavn, et tilnavn eller en yrkesbenevnelse. Etter svartedauden forekom denne navnetypen hyppig på bruk der folket var utdødd under pesten. Kopperud nevnes som ødegård, og det tyder på at den har vært ryddet før Svartedøden. Den eldste skriftformen finnes i Biskop Eysteins jordebok fra ca. 1390, og der skrives navnet Koppararud. I 1617 og 1666 er skriftformen Kopperud.

Fra gårdshistorien

På Kopperud ble det i 1950 gjort funn av ¼ av en skafthulløks fra steinalderen, dvs. en steinøks der det var gjort hull for skaft. Øksefragmentet var ca. 8cm langt og største bredde var ca. 4 cm.

De eldste husene stod i lenger opp mot skogen, og jordet der heter Ulvejordet.

Den første personen vi hører om i skriftlige kilder, er Rasmus Kopperud. Han nevnes i et skatteregnskapet i 1629 og i et bygnings- og kvegskattemanntall samme året. Han er leilending, og jorda er krongods, dvs. at den tilhørte kongen. Ifølge Skattematrikkelen 1647 og Kvegskatten 1657 drev Rasmus fortsatt Kopperud, og der er han oppført som oppsitter med en hest, fire kuer og to sauer. Ifølge Titus Bülches manntall 1663-1666 drev Olle Kopperud gården, og da er det oppført en husmann under bruket. Han het Rolff og var 20 år, og han var også soldat. Ingen husmenn var senere knyttet til gården.

Et skifte etter Maren Tostensdatter i 1688 kan blant annet fortelle litt om drifta på et bruk av denne størrelsen. Her er buskapen og noen eiendeler fra skifteprotokollen: To hester, tre kuer, to kviger, to kalver, en plog, en jernstaur, to arbeidsseler, en jernbeslått bordslede, en slipestein med jernveiv, en høvel, en malmgryte. Til sammen var boet på 14 riksdaler netto.

Fra omkring 1700 foregikk et hyppig eierskifte både av innmark og skog, og begge deler ble delt i flere parter.I denne sammenheng vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Digital versjon på Nettbiblioteket.

I 1932 hadde Kopperud en frukt- og bærhage med et areal på 1 mål.

I 1942 hadde til sammenlikning med skiftet i 1688 gården nå to hester, åtte storfe (kuer, okser, kviger), tre småfe, to griser og 25 fjørfe.

I 2015 hadde gården 110,3 dekar fulldyrka jord og 626 dekar skog.

I Norske Gardsbruk fra 1941 er alle bygningene på gården nevnt: Hovedbygning, låve, stall, fjøs, grisehus, stabbur, ved- og vognskur, potetkjeller, sportshytte. Eier i 1946 var Oscar Olsen Hetland, (f. 1900).

Navn på noen jorder på eiendommen: Langekra, Sørenga, Brønnjordet og Kongehaugen og Ulvejordet.

Kilder og litteratur

• Haavelmo, Halvor: Skedsmo.Bygdens historie. Bind 2. Oslo 1950-52. Digital utgave: Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norsk historisk leksikon.
• Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Skattematrikkelen 1647.
• Stemshaug, Ola: Namn i Noreg. 4. utgave. 1985. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Titus Bülches manntall 1663-1666