Kristine Munch (1873–1959)

Kristine Munch (født 10. juli 1873 i Horten, død 11. oktober 1959 i Oslo) var en av Norges første kvinnelige leger, og en dyktig forkjemper for aksept for kvinner i legeyrket.

Kristine Munch

Foto: Gustav Borgen/Norsk Folkemuseum (1919).

Slekt

Hun var datter av garnisonsprest Johan Storm Munch (1827–1908) og Kaja Michaeline Falch (1830–1898).

Hun var søster av arkitekt og bygningssjef i Aker kommune, Johan Storm Munch (1862-1947). Dikteren Andreas Munch var hennes onkel, maleren Edvard Munch var hennes tremenning, og historikeren P.A. Munch var hennes filleonkel.

Kristine Munch var samboer med Louise Isachsen.

Liv

Kristine Munch vokste opp i Frimanns gate 20, her den røde gården til høyre, med Oslo katedralskole som nærmeste nabo på den andre siden av gata.

Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Hun ble født i Horten, men vokste opp i Kristiania i en søskenflokk på åtte. Vi finner dem i folketellinga 1875 – foreldrene og hele søskenflokken – i Frimanns gate 20.

I 1893 avla hun examen artium, og hun begynte så å studere medisin ved Universitetet i Oslo. I studietida var hun i 1895 med på å starte Kvinnelige Studenters Sangforening, der hun var styremedlem til 1925. I 1897 var hun med på å starte Kvinnelige Studenters Kristelige Forbund, der hun satt i styret til 1912.

Munch ble cand.med. i 1900. Dette året finner vi henne to steder i folketellinga: Som fraværende hos foreldrene på Bestum og som bosatt i St. Olavs gate 23. Hun bodde hos sin eldre søster Ragna Munch (f. 1859), som var bestyrer på Kristiania private industriskole. I huset finner vi også hennes medstudent Louise Isachsen.

Under studiene gikk det greit å være kvinne, for ifølge henne sjøl hadde både medstudenter og forelesere behandla henne godt. Problemet kom da det var tid for å finne praksisplass. Sammmen med Louise Isachsen måtte hun gå rundt på de kommunale sykehusene for å finne en kandidatplass, og først i 1901 fikk de to ansettelse ved Kristiania kommunale sykehus. Selv om det hadde vært vanskelig å få jobben, opplevde begge at de ble godt tatt imot da de første hadde fått ansettelse.

I 1902 var hun i Edinburgh, hvor hun studerte barnesykdommer og indremedisin.

Etter kandidatperioden var det ikke noe lettere å finne jobb. Munch og Isachsen starta derfor privatpraksis i Møllergata. De fikk ikke mange pasienter, og dermed ble det også lite inntekter. For å få nødvendig erfaring utførte begge frivillig arbeid. Munch var blant annet på Grønland og Enerhaugen med slumsøstrene, hun var hospitant på Fødselsstiftelsen i Christiania og hun holdt kurs for lærerinner og foredrag på landsbygda.

Både Munch og Isachsen fikk i 1908 tilknytning til Vor Frue Hospital. Munch sa at dette katolske sykehuset var det eneste som åpna dørene på vidt gap for kvinnelige leger. Det ble den gang drevet av St. Josephsøstrene.

Kristine Munch hadde fra 1910 til 1936 privat legepraksis i St. Olavs plass 3, som er bygningen til høyre på dette bildet.

Foto: Anders Beer Wilse (1903).

I 1910 flytta Munch og Isachsen praksisen til St. Olavs plass, og der var det flere pasienter. Vi finner dem der i folketellinga 1910, bosatt i St. Olavs plass 3. De fleste av dem var enslige og selvforsørgende kvinner eller utearbeidende husmødre. I 1919 reiste Munch til USA, der hun studerte indremedisin og gynekologi i New York, Chicago og Rochester. Samme år var hun med på å stifte Medical Women's International Association, der hun var visepresident og korreponderende sekretær til 1925.

I 1919 gikk hun inn i styret for Sebbelows Stiftelse etter Cathinka Guldberg som døde dette året. I 1920-åra ble Munch tilknytta flere institusjoner som fast lege. I 1921 var hun initiativtaker til opprettelsen av Norske Kvinnelige Legers Forening, og hun var leder der til 1925. Det ble ytterligere studier i 1922, da hun lærte om høyfjellssolbehandling i Berlin, Bonn og Paris. I 1928 var hun i Wien og Italia og studerte hudsykdommer, operativ gynekologi og badebehandling. Legepraksisen ble drevet fram til 1936. De siste fire årene hadde Munch arbeida der alene, etter Louise Isachsens død i 1932.

Gjennom hele sin legegjerning var Kristine Munch motstander av abort, både ut fra sin kristentro og ut fra en tanke om at legegjerningens fremste oppgave er å bevare alt liv. Louise Isachsen sto for det samme, og var den av de to som var mest aktiv i denne debatten, men etter hennes død videreførte Munch arbeidet.

Litteratur

• Frølich, Agnes H.: Kristine Munch i Norsk biografisk leksikon.
• Kristine Munch i Historisk befolkningsregister.