Lørenskog Energiverk

Lørenskog Energiverk ble stiftet av Lørenskog herredsstyre på et møte i mai 1913, og de endelige bestemmelsene for Lørenskog Elektricitetsverk, som var det opprinnelige navnet, ble vedtatt i juni samme år. Det var en henvendelse til herredsstyret fra Lørenskog Landmandsforening (nå Lørenskog Landbruksforening) året i forveien som fikk herredsstyret til å nedsette en komité som skulle utrede muligheten for et kommunalt elektrisitetsverk. Verket sto ferdig i 1916, på et tidspunkt da bare 20–25 landkommuner hadde elektrisitetsverk.

Faksimile fra avisa Akershus 21. november 1918; kunngjøring fra Lørenskog Elektricitetsverk (det opprinnelige navnet på Lørenskog Energiverk).

Fjellhamar-området og Fjeldhammer Brug fikk først strøm, og deretter ble nettet i Lørenskog utvidet i etapper: Haneborglia fikk elektrisitet i 1917, Vålergrenda i 1919, Vestre Grønlia i 1921 og Bjørndalen i 1924, for å nevne noen utbyggingstrinn. Veistrekningen Lørenskog stasjon til Solheim skole fikk belysning i 1920.

Fra oppstarten og fram til 1933 hadde verket kontrakt med Glommens Træsliberi om levering av elektrisk energi. Siden ble energien levert av AS Kykkelsrud, men i 1979 inngikk Akershus fylkeskommune og AS Kykkelsrud en avtale om at sistnevnte ikke skulle søke om å få sin konsesjon på levering til Lørenskog og en del andre kommuner forlenget. Lørenskog kom da inn i Akershus Energiverks forsyningsområde.

Lørenskog energiverk vokste i takt med bygdas innbyggertall og ble etter hvert et av de største kommunale energiverkene i Akershus. Det holdt først til i et fjøs på Finstad, fra 1921 i stabburet på Fjellhamar gård, og siden dels i rådhuset og dels på Blåkollen. I 1985 ble imidlertid hele virksomheten samlet i nye lokaler i Mailandveien 12.