Løten kirke
Løten kirke er ei langkirke i Løten kommune på Hedmarken. Byggverket er i stein og har 400 plasser. Den ble trolig bygd rundt 1200, er nevnt første gang i 1323, og var opprinnelig viet til apostlene St. Peter og St. Paulus. Den var hovedkirke for Løten prestegjeld, og var i 1814 valgkirke for prestegjeldet. Løten kirkegård ligger på øst- og sørsida av kirken.
Løten kirke | |
---|---|
Løten kirke. Foto: Mahlum (2007).
| |
Sted: | Løten |
Byggeår: | trolig ca. 1200 |
Via til: | Apostlene Peter og Paulus |
Kirkegård: | Løten kirkegård |
Kirkesamfunn: | Til 1537: Den katolske kirke Fra 1537: Den norske kirke |
Bispedømme: | Hamar |
Prosti: | Hamar domprosti |
Prestegjeld: | Løten |
Fellesråd: | Løten |
Sokn: | Løten |
Teknikk: | Mur |
Materiale: | Stein |
Alter: | Alterbord fra førreformatisk tid, med relikviegjemme. |
Altertavle: | 1873, «Jesus i Getsemane». |
Sitteplasser: | 400 |
Middelalderkirken
Det er usikkert om dette var den første kirken på stedet. Man har ikke funnet klare spor etter noen eldre kirke, men det er ikke usannsynlig at det tidligere sto ei trekirke på samme sted. Skipet i murkirken fra middelalderen var omkring tolv meter langt og 8,5 meter bredt, mens koret var 5,8 meter langt og 5,2 meter bredt. Veggene er oppført i kistemur, med to skall av steinblokker og en murkjerne med kalkmørtel, steinfliser og større steiner. Kirken var pussa med kalkmørtel utvendig.
Gerhard Schøning besøkte kirken i 1770-åra, altså før den mest omfattende ombygginga, og han forteller at det var alternisjer på begge sider av koråpningen, og at denne åpningen var langt smalere enn den er i dag. I koret og den halvdelen av skipet som er nærmest koret finner man flest spor etter middelalderen, som romanske buer. Schønings tegning er en viktig kilde til middelalderkirkens utseende, selv om den har med noen elementer fra senere tid. Et våpenhus i tre ble tilføyd i 1627. Over sørportalen sto Christian Vs monogram, hvilket tyder på arbeider i hans regjeringstid (1670–1699).
Ombygging på 1800-tallet
Kirken ble sterkt ombygd på 1800-tallet. Den ble omkring 1827 gjort en del større. I 1873 ble vesttårnet og sakristiet bygd, og det ble satt inn vinduer på nordsida. Takrytteren med høyt spir som hadde stått på kirken ble fjerna da tårnet ble bygd. Kirken ble med dette omkring dobbelt så stor som middelalderkirken hadde vært. Samtidig leverte totningen Anders Olsen Holte ei ny kirkeklokke. Det er tydelige spor på ytterveggen etter hvor middelalderkirken stoppa, spesielt på nordveggen der man ser en utbuktning der middelalderdelen og 1800-tallsdelen er skjøta sammen. På spiret står i dag årstallet 1873 til minne om den siste store ombygginga.
Interiør
Det er lite igjen i kirka fra katolsk tid, da en del av kirkas gjenstander ble konfiskert av kongemakta i 1537, og mye av det som var igjen ble plyndret av svenskene i 1567. Senere fikk kirka på ny en del utsmykning. Hedmarksmuseet har Kristusfiguren fra et krusifiks fra 1200- eller 1300-tallet, og Universitetets Oldsakssamling i Oslo har en messehakel fra 1400-tallet. I Løten kirke har man i dag en kopi av den gamle messehakelen, lagd i Oslo omkring 1950. Den er i fløyel med granateplemønster. Motivet er Jesse tre, omkransa av frukt og blomster. Stoffet i den originale messehakelen er enten fra Italia eller Spania, mens broderiet er flamsk. Broderiet er datert til omkring 1430, mens stoffet kan være noe eldre, ned mot år 1400. Krusifikset mangla lenge en arm, men den ble gjenfunnet i 1962 i sagmuggen på kirkens loft. Korset ser ut til å være fullstendig tapt. Det var en tid på reise fram og tilbake mellom Norsk Folkemuseum og Universitetets oldsakssamling, og var montert på et kors fra Enningdal kirke. Kors og figur ble skilt fra hverandre, og figuren ble i 1978 deponert på Hedmarksmuseet.
Alterbordet er også fra katolsk tid, og har relikviegjemme. To små lysestaker i messing, som kan ha stått på et av alterne, ble ført til Norsk Folkemuseum i 1902.
På sørveggen finner man et epitafium over Even Bårdssøn, som var sokneprest fra 1636 til 1666. I den nedre delen vises presten sammen med sin familie. Hans kone Magnhild Larsdatter var enke etter forgjengeren, Peder Svendsen, som også er med på bildet. Fire levende og fem avdøde barn er også avbilda. I den øvre delen vises familiene til Even Bårdssøn og Peder Svendsen i det hinsidige. Schøning forteller om bildet i sin beskrivelse fra 1775, og sier at det da var på nordveggen. Han nevner også at i gulvet under bildet fant man gravplaten, som var pent utsmykka. På sørveggen hang det i 1775 et annet epitafium, over Alhheit Anne Gesken, som var den daværende sokneprest Reyners kjæreste.
Under ombygginga på 1800-tallet ble interiøret også ombygd, og framstår siden den gang i nygotisk stil. I 1928 ble interiøret en del endra, med Carl Berner som arkitekt. Taket ble malt med skymaling av Domenico Erdmann, som også bidro til endringer på andre deler av dekoren. Blant annet var det Erdmann som bestemte utseende på glassmaleriene, som viser de fire evanglister og apostlene Peter og Paulus.
Altertavla ble gitt av Ole Grøholt i 1873, og viser «Jesus i Getsemane».
To malerier av Selma Andersen ble gitt til kirken i 1933. De er kopier av italienske renessansemalerier. På nordveggen henger «Den hellige familie på flukt til Egypt» etter en original av Andrea del Sarto, og på sørveggen «Marias tilbedelse av barnet» etter Filipino Lipps «Madonna adorante el Bambini».
Lysekronene og lampene ble gitt av Oline og Jens Grøholt i 1905 og 1906.
Døpefonten i kleberstein ble gitt av Lars Rømmen i 1915.
Klokker
Det er tre klokker i Løten kirke. Den minste er også den eldste, datert til førreformatisk tid. Den er merka med en hånd som holder en jaktfalk.
Den nest eldste klokka ble gitt av sokneprest Peder Svendsen i 1599. Den har en lang innskrift på latin, som sier: «Da femårhundrer og tusen innhøstinger fra fullført, - legg til ni år og så dertil ni tiår, og da Petrus Svenonis var Guds Ords prest ble jeg til, og her jeg henger har jeg slått mine slag etter riktig skikk. Jeg ber Gud som styrer stjernene at han må hjelpe meg til å holde ut og virke gjennom mange år. P.S. 1599». Denne menneskeliggjøringa av kirkeklokker er det lange tradisjoner for, og i Den katolske kirke utfører man fortsatt en form for dåpsseremoni når ei ny kirkeklokke leveres. Gerhard Schøning gjenga forøvrig innskrifta på latin: «Secula dum qvinqve, messes qvo qve mille peractæ, annons adde novem, tum decades qvoqve novem, devini Petro Verbi pastores Svenonis, nata fui, et pulsus pendula rite tuli. Ut durare qveam, multosque vigere per annos, effeciat solus qvi regit astra Deus. Petrus Seunonis 1599.» Peder Svendsen var sokneprest fra biskop Jens Nilssøn var på visitas i kirken 18. september 1594.
Den nyeste klokka er som nevnt støpt av totningen Anders Olsen Holte i 1873. Metallet kom opprinnelig fra tre mindre klokker fra middelalderen, som så hadde blitt omstøpt til ei større klokke i 1751. Før Anders Holtes omstøping hadde den innskrifta «Hafniæ 1751»; Hafnia er det latinske navnet på København. Holte ga den en ny innskrift: «Fra jordens strid og verdens kvalm, til hvile kalder mit klare malm. Mit kald gaar frem til gammel og ung; hør hver sjæl som er træt og tung.».
Galleri
Kilder
- Blindheim, Martin: «Den korsfestede Kristus fra Løten kirke» i Lautin 1979. Løten Historielag, Løten, 1979.
- Holthe, Knut Arne: «'til hvile kalder mitt klare malm' - Klokkestøping i Norge og på Toten», i årboka Totn 1999, s. 72.
- Johansen, Per. ”Løten kirke” i Lautin 1980, side 35-48. Løten Historielag, Løten, 1980.
- «Biskop Jens Nilssøns notater fra hans visitas i Løten 18.9. 1594» i Lautin særutgave nr. 1. Løten. 1977.
- «Gerhard Schønings opptegnelser fra Løten 1775» i Lautin særutgave nr. 1. Løten. 1977.
- Løten kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål
- Løten kirke i Store Norske Leksikon
- Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi. Utg. Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring. Oslo. 1968.
- Infoskilt ved kirken, utarbeida av Løten kommune, Løten historielag og Hedmark fylkeskommune
Eksterne lenker
- Løten kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no