Leksikon:Ættleding
Ættleding.
I. Farens legitimering, godkjennelse av uekte barn, som derved ble arve- og odelsberettiget (Landsloven). Fra senmiddelalderen har vi flere eksempler på at prester har ættledet sine barn. Barn av geistlige ble regnet for illegitime før reformasjonen.
II. Adopsjon, uten hensyn til slektskap (C.4. no. lov).
III. Person som blir ættledet. Jf. arv. S.I.
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag. |