Døl (norrønt dulareiðr m., duleiðr m. og dulr m.), d.e. nektelsesed, frifinnelsesed. Døl, som var et meget viktig element i den gammelnorske rettergangsordningen, innebar at den saksøkte kunne fri seg fra søksmålet ved ed, dersom det ikke var vitterlig eller kunne bevitnes at han var skyldig. Nektelseseden betydde at den saksøktes stilling i lokalsamfunnet og bygdefolkets oppfatning av saksforholdene fikk avgjørende betydning for saksutfallet. I enkelte svært ubetydelige saker var det tilstrekkelig med ene-ed, men vanligvis sverget den saksøkte selvannen, selvtredje, selvsjette eller selvtolvte, alt etter sakens betydning. I mindre saker, oftest saker angående penger og gods, var det alminnelig at den saksøkte måtte fri seg ved å sverge selvtredje. Denne tremannseden kalles lyrittered. I alvorligere saker var seksmannsed vanligst (også kalt settered), og fra ubotamål (s.d.) kunne man bare fri seg med tolvmannsed. Anklage om delaktighet og anstiftelse kunne nektes med halvparten, dvs. for ubotamål med settered, for grove forbrytelser med lyrittered osv. Kildene bruker ofte uttrykk som «(NN) gik sin døl med VI skelygh danne men» (DN VII s. 699). Vi kan også finne uttrykk som «dølge met sex mends eed». (C.4. no. lov VI, 26.) Entydig med å gå døl er uttrykkene «lauguerge sig met 12 mends eed» (smst.) og «at gjøre sin vern og underførsel». Landslovens bestemmelser om frifinnelsesed er inntatt i C.4. no. lov, og ordningen kom på sett og vis til å få en renessanse utover 1600-tallet, trass i profesjonaliseringen av rettspleien. Døl ble avskaffet i og med den nye rettergangsordningen som kom med C.5. no. lov. (Landsloven IV, 26, IX, 13, 14, 15; C.4. no. lov VII, 14, 15, 16; C.5. no. lov 1–14; NHD I, 1 s. 99, III, 1 s. 201 ff.; NLR V s. 231, 236.) S.I.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
