Kjerne, f. Framstilling av smør skjedde fram til siste halvdel av 1700-tallet ved hjelp av stav-kjerne, i målførene også kalt bide, n. (Sunnmøre) og strokk, stronk, m. (Trøndelag). En stav-kjerne var et høyt og smalt lagget kar der fløten ble bearbeidet med en trinsestav som ble ført opp og ned. Staven ble oftest kalt tverel, m. (mange dialektformer), på Vestlandet til dels kinnetre, n. eller kinnetvora, f. I andre halvdel av 1700-årene kom de første veiv-kjerne eller vinde-kjerne i bruk, bl.a. i Gudbrandsdalen. H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
