Leksikon:Kongehylling

Kongehylling fant regelmessig sted i Norge fra høymiddelalderen og fram til 1648. Den opprinnelige kongehyllingen, kalt konungstekja, hørte hjemme i den gammelnorske arverikeforfatningen som fant sin endelige form i tronfølgeloven av 1273 (NglL II s. 21–32, jf. NglL I s. 263–64 og NglL III s. 44–49). Hyllingen var den seremonielle innsettelsen av arvekongen i hans embete; under denne seremonien, som er beskrevet i Hirdskråen (kap 5. ff., NglL II s. 395–99) ble arvekongen gitt kongsnavn, han avga sitt kongeløfte og folket sverget ham troskap. Etter loven skulle konungstekja finne sted i Trondheim, men kunne også avholdes andre steder, som f.eks. Tønsberg i 1319 og Lödöse i 1442.

Etter overgangen til valgmonarki i 1449/50 fikk kongehyllingen dels ny betydning som akklamasjon av den valgte kongen og som samtykke til riksrådets kongvalg. Fra 1483, men kanskje allerede i 1450, var det kroningen som markerte den utvalgte kongens endelige overtagelse av kongemakten (se kroning).

Egne norske kongehyllinger ble beholdt etter selvstendighetstapet. I 1548 kom således kronprins Frederik til Oslo og mottok hylling på sin fars, Christian III.s, vegne. Denne og de følgende kongehyllingsmøtene ble nasjonale begivenheter hvor viktige saker ble forhandlet mellom nordmennene og danske myndigheter. Delegater fra de forskjellige landsdelene og stendene ble sendt til hyllingsmøtene, som etter 1537 alltid fant sted i Oslo/Kristiania (Akts. no. st. hist. I s. 1–25, s. 37–119, II s. 1–306). Kongehyllingen ble avskaffet i og med innføringen av enevelde i 1660 (se tronfølge). S.I.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.