Månedsmatsbol, jordegodsenhet (i Sogn trolig = 1 såldsåd, s.d.) som i høymiddelalderen svarte en årlig landskyld på 1 månedsmat, oftest betalt med 1 3-pundslaup smør. Månedsmatsbol ble derfor også kalt laupsbol (s.d.) eller laupsland og kunne deles i 4 spannsbol (1 laup smør = 4 spann) eller 3 pundsbol (1 laup smør = 3 bismerpund). I en del bygder i Vestfold, Nedre Telemark og kanskje i Aust-Agder ble månedsmatsbol delt i 4 uke- eller vekematsbol. I grenseområdene mellom Gulatingslag og Borgartings-/Eidsivatingslag svarte 1 månedsmatsbol til 1/3 markebol (s.d.). Ved landskyldfallet i senmiddelalderen ble regnemåten med månedsmatsbol brutt i stykker. Den yngre jordegodsenheten laupsleie (s.d.) som i likhet med det eldre månedsmatsbol ga 1 laup smør i landskyld, var oftest 3–6 ganger større enn et m. (H. Bjørkvik: Månadsmatsbol, KLNM XII.) H.W.
|
|
Denne artikkelen, med evt tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den publiseres på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm forlag. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven av oppslagsverket. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen forlag.
|
