Nordby (gård i Bærum)

Nordby er en matrikkelgård i Bærum kommune med gårdsnr. 28. Den har adresse Ankerveien 360 i Østre Bærum.

Nordby
Dagens Nordby gård er den delen som tidligere var Nedre Nordby bruk.
Rydda:	Yngre jernalder
Sted:	Eiksmarka
Fylke:	Viken
Kommune:	Bærum
Gnr.:	28
Ant. bruksnr.:	Øvre og Nedre Ilen
Type:	Matrikkelgård
Adresse:	Ankerveien 360
Postnummer:	1359 Eiksmarka

Gårdsnavnet ble skrevet Nordby allerede i et diplom fra 1328. I følge et annet diplom fra 1336 ble 12 øresbol i Nordby betalt med malt, korn, rugmel huder og penger. Laurentiuskirken, Hovedøya kloster og Oslo hospital eide i middelalderen parter i Nordby, Nordgården. Tidligere var Nordbygda det vanlig brukte navnet på vår tids Fossum-område. Nordby kom i 1672 under Bogstadgodset ved eieren rådmann Peder Nielsen Leuch (rundt 1636–1693). senere ved Peder Anker og Herman Wedel Jarlsberg. I 1826 ble Nordby matrikulert med 285 dekar dyrket jord, 6 hester, 15 storfe og 18 sauer.

Ved delingen av Bogstadgodset i 1853–54 kom Nordby under Bærums Verk og Nordmarksgodset, og har siden 1950 hørt under Fossum Jordbruk, eid av familien Løvenskiold. Gården var tidligere delt i to bruk, Øvre/Oppigard Nordby og Nedre Nordby, som er dagens gård. Oppigard Nordby lå like ved Østernvannsveien og Øvre minnesmerke. Husene på Oppigard Nordby ble revet rundt 1915. Nordby ble ved jordbrukstellingen i 1939 oppført med 185 dekar dyrket jord og 17 dekar «annet», 20 frukttrær, 4 hester, 18 storfe og 3 griser, samt en mengde gårdsredskaper. Jordenavn er Nordbyjordet, -sletta, -havna og -tåjet, Remsen og Gullstykket. Nordby setret på Haslumseter, i likhet med gårdene Haslum og Ramstad. Seterveien gikk forbi vår tids pistolbane ved Løvenskioldbanen og på dagens blåmerkede sti like under utsiktspunktet Skuta frem til Haslumseter. Setringen opphørte rundt 1850.

Husmannsplasser, fangeleir og fengsel

Utdypende artikkel: Grini fangeleir

Under Nordby hørte husmannsplassene Ilen, som ble delt i to bruk, Øvre og Nedre Ilen. Nedre (søndre) Ilen ble i 1939 oppført med 70 dekar dyrket jord, 14 frukttrær, 3 hester, 15 storfe, 3 griser og 20 høns.

Staten eksproprierte i 1930-årene begge Ilenplassene for oppføring av et nytt kvinnefengsel kalt Grini, trolig med navn etter «Grini hjem for voksne kvinner som hadde stelt sig galt» på gården Grini i Vestre Bærum. Fengselet var ikke ferdig ved krigsutbruddet våren 1940, og etter Felttoget i Norge 1940 brukte tyskerne Grini som interneringsleir for norske offisersfanger og deretter fram juni 1941 til innkvartering av Wehrmacht-soldater da den ble tatt i bruk som Grini fangeleir. Etter krigen ble Grini omdøpt til Ilebu fengsel for landsvikdømte og i 1951 til Ila landsfengsel og sikringsanstalt, i dag Ila fengsel og forvaringsanstalt.

Kilder

• Rik på historie - et riss av kulturhistoriens fysiske spor i Bærum. Utg. Bærum kommune, 2012, ISBN 978-82-92210-10-9.