Olav Håkonsson
Olav Håkonsson (født desember 1370 i Oslo, død 3. august 1387 på Falsterbo slott i Skåne) var Norges konge fra 1380 til sin død. Han var også Danmarks konge 1376–1387. Olav var sønn av Håkon VI Magnusson og Margrete Valdemarsdatter, som var dansk kongsdatter. Han ble aldri gift, og fikk ingen barn.
| Olav IV Håkonsson | |
|---|---|
| Personalia | |
| Tittel: | Konge av Danmark og Norge |
| Regjeringstid: | 1380–1387 |
| Fødselsnavn: | Olav Håkonsson |
| Fødselsdato: | des. 1370 |
| Fødested: | Oslo |
| Bortgang: | 3. august 1387 |
| Dødssted: | Falsterbo slott i Skåne |
| Foreldre: | Håkon VI Magnusson og Margrete Valdemarsdatter |
| Ektefelle(r): | Ugift |
| Barn: | Ingen barn |
Da Valdemar Atterdag av Danmark døde i 1375 fremma begge hans døtre, Ingeborg og Margrete, krav om tronen på vegne av sine sønner. Ingeborg var mor til Albrekt IV av Mecklenburg, som var nevø av svenskekongen Albrekt III. Han hadde et sterkt krav på tronen, men Margrete fikk med støtte fra danske stormenn gjennomslag for sin sønn. Hun klarte også å få Hansaforbundet, som hadde fått vetorett i danske kongevalg i en fredsavtale fra 1370, til å forholde seg nøytrale. Ettersom Olav bare var seks år gammel da han ble hyllet som dansk konge var det Margrete som var den egentlige riksstyrer. Margrete signerte håndfestningen sammen med ham[1]
I 1380 døde Håkon Magnusson, og Olav ble også norsk konge. Ogmund Finnsson ble norsk drottsete, og olsok 1381 ble Olav hylla på Øyrating. Drottseten styrte landet sammen med riksrådet fram til Olav ble myndig i 1384/1385. De viktige forhandlingene med hanseatene ble overlatt til dronning Margrete. Rundt tida da han ble myndig kom en omfattende rettarbot, enten gitt i hans navn eller gitt av ham selv, som berørte handel og håndverk[2].
Olav krevde også arverett i Sverige, og fra riksdrotsen Bo Jonsson Grip døde i 1386 reiste Margrete og Olav til Skåne for å utnytte den uklare situasjonen. Margrete ble værende i Ystad mens Olav dro til Falsterbo slott, hvor han døde brått. Det plutselige og uventa dødsfallet førte til rykter om at dronninga sto bak, og om at Olav ikke var død. En mann påsto i 1402 i Den tyske Ordensstaten at han var Olav Håkonsson. Margrete sørget for å få ham utlevert, og etter at han hadde tilstått at påstanden var usann ble han brent.
Olav Håkonsson ble gravlagt i Sorø klosterkirke i Danmark. Hjertet og leveren ble gravlagt i Lund domkirke. På gravsteinen er den norske løve hogget inn, sammen med en innskrift som illustrerer Margretes plass i det dansk-norske monarkiet. Den forteller at Olav var sønn av dronning Margrete, som avla ham sammen med Norges konge Håkon. Steinen er satt opp som minneplate i veggen. Selve grava ble gjenfunnet i gulvet i 1857.
Helt til 1957 ble Olav Håkonsson regna som Olav den femte, men ved kongeskiftet det året ble barnekongen Olav Magnusson (1103–1115) skjøvet ut av den offisielle kongerekka, og den nye kongen ble Olav V mens Olav Håkonsson ble Olav IV.
Referanser
Kilder
- Oalv 4 Håkonsson i Store norske leksikon
- Regesta Norvegica (RN), se referanser