Oslo politidistrikt
Oslo politidistrikt omfatter kommunene Oslo, Asker og Bærum. I geografisk utstrekning er det landets minste politidistrikt, men målt i folketall er det det største med omkring 840 000 innbyggere. Per 2018 var det omkring 3000 ansatte.
I tillegg til å ha ansvar for vanlige politioppgaver i distriktet har Oslo politidistrikt også flere nasjonale oppgaver. Dette omfatter slikt som spesialavdelingene Beredskapstroppen, Politihelikoptertjenesten, Politiets bombegruppe, Krise- og gisselforhandlingsseksjonen og Den kongelige politieskorte.
Christiania fikk sin første politimester i 1744, da Mathias Hansen Stub ble utnevnt. Dette ble starten på Oslo politikammer, som i 1998 skifta navn til Oslo politidistrikt. Den nye politimesterens geografiske ansvarsområde var selve byen, dagens Kvadraturen og forstedene Pipervika, Grensen, Sagene, Vaterland og Saugbanken, Grønland, Grønlandsleiret, Gamlebyen og Hovedtangen.
Stillingens ansvarsområde og retningslinjer for politiets arbeid ble presisert i Politianordningen av 12. februar 1745. Stub hadde med seg en politifullmektig og fire politibetjenter og skulle sørge for offentlig ro og orden, føre kontroll med utlendinger, løsgjengere, tiggere og reisende. Han hadde også tilsyn med meglere, veiere, målere, vrakere, håndverkere, byens torg og gater, brygger og bolverk. Som politimester var han sjef for Christiania Borgerlige Brandkorps og hadde hovedansvaret for brolegging, byens vannforsyning og renhold av gatene.
Ved byutvidelsen i 1878 ble det umiddelbart opprettet seks nye politivakter i den utvidete byen:
- Hægdehougen Schultz' Gade 1
- Rodeløkken, Smedegaden 1, fra 1899: nr. 4
- Kampen, Normannsgaden 9b (idag nr. 44)
- Vaalerengen, Langgaden 24
- Ahnenfeldtløkken og Bagerengen, Henriks Gade 5
- Grünerløkken, Thorvald Meyers Gade 38
Dagens distrikt oppsto ved politireformen i 2016, da Asker og Bærum politidistrikt ble innlemma i Oslo-distriktet.
Distriktet har siden 1978 hatt sitt hovedkvarter i Politihuset med adresse Grønlandsleiret 44. Distriktet har følgende stasjoner:
Politimestere
- 1744–1768: Mathias Hansen Stub.
- 1768–1778: Jørgen Andreas Fyhn.
- 1778–1786: Michael Sundt Døderlein.
- 1786–1789: Nils Sverdrup.
- 1790–1796: Andreas Bull.
- 1796–1802: Balthazar Sechmann Fleischer.
- 1802–1809: Jacob Wulfsberg.
- 1809–1814: Christopher Christian Weidemann.
- 1814–1815: Andreas Arntzen.
- 1815–1822: Ole Sem.
- 1823–1831: Ole Elieson Gjerdrum.
- 1831–1837: Andreas Boghardt Richter.
- 1838–1845: Gabriel Fougner.
- 1845–1850: Carl Andreas Fougstad.
- 1850–1862: Christian Morgenstierne.
- 1863–1870: Carl Johan Michelet.
- 1871–1877: Carl Fredrik Irgens Steen.
- 1877–1882: Carl Johan Michelet.
- 1883–1906: Nils Otto Hesselberg.
- 1906–1921: Fridtjov Bernt Beichmann.
- 1921–1926: Christian Grundt.
- 1927–1941: Kristian Welhaven.
- 1941–1945: Bernhard Askvig.
- 1945–1954: Kristian Welhaven.
- 1954–1962: Sigurd Skalmerud.
- 1962–1974: Johan Gjerde.
- 1974–1985: Rolf Solem.
- 1985–1994: Willy Haugli.
- 1994–2000: Ingelin Killengreen.
- 2000–2012: Anstein Gjengedal.
- 2012–2019: Hans Sverre Sjøvold.
- 2019–: Beate Gangås.
Carl Johan Michelet, politimester 1863–1870 og 1877–1882.
Kristian Welhaven, politimester 1927–1941 og 1945–1954.
