Peder Berge (1888-1963)
Peder Berge var prest og lokalhistoriker. Han ble født i Orkdal 12. juni 1888 av foreldrene Karl berge og Marit Larsdatter, som var gårdbrukere på Lefstadaunet.[1] Han tok eksamen ved Trondheim Katedralskole i 1908, studerte deretter teologi og ble cand.theol. i 1914. Han ble ordinert til prest i 1915 og var deretter sogneprest i Ørsta 1916-19, i Volda 1919-30, i Meldal 1930-39 og i Voss 1939-41. I 1941 tiltrådte han embetet som sogneprest i Eiker prestegjeld, der han ble værende til han gikk av med pensjon i 1958. Han giftet seg i 1915 med Marit Bakk, som også var fra Orkdal.
.jpg)
Berge var svært interessert i litteratur og historie, og særlig i lokalhistorie. Mens han var prest i Meldal ga han ut skriftet Meldal kyrkje, og han var medlem av Meldal Historielag. Han ble medlem av Eiker Historielag da dette startet i 1948, og satt ni år i styret, fra 1952 til 1961. I denne perioden ble han også brukt som taler og foredragsholder, oftest om kirkehistoriske emner. Han bidro også med artikler til Historielagets årbok Eikerminne:
- Hans Nielsen Hauge og Eikerbygdene i Eikerminne 1950
- Norsk navneskikk i Eiker, Modum og Sigdal omkring 1744 i Eikerminne 1957.
Ved Historielagets stevne «Bondebryllupet i Fiskum» i 1953 spilte han rollen som kapellan Nicolay Solner.
Sogneprest Berge hadde egen bil og var kjent som en svært forsiktig bilist. Før han kjørte ut på den smale Hokksund bru pleide han å stoppe og gå ut av bilen for å forsikre seg om at det ikke var møtende trafikk. En dag han kom til konfirmantundervisningen til fots, skal en av konfirmantene ha utbrutt: «I dag har presten det travelt, for han har satt igjen bilen hjemme!»
Peder Berge døde 31. juli 1963 i Larvik,[2], og han ble gravlagt ved Orkdal kirke.[3]