lokalhistoriewiki.no

Peder Hallingstad

Peder Hallingstad (født 25. desember 1786 på Toten, død 11. november 1882 i Vardal) var gardbruker og lokalpolitiker. Han dreiv storgarden Hallingstad i Kolbu, der det også var sagbruk og mølle. Peder Hallingstad var den første ordføreren i Vestre Toten kommune (1838-1843).

Peder Hallingstad.
Foto: Totens bygdebok II

Bakgrunn og familie

Han vokste opp på Stor-Bjørnstad i Nordlia, som sønn av bonde Tollef Hansen Bjørnstad og Marte Evensdatter f. Gile. Peder Tollefsen ble som ung adoptert av farbroren Haagen Hallingstad, kjent knappefabrikant og bonde i Kolbu. I 1806 overtok han Hallingstad for 5000 riksdaler.

Peder Hallingstad var gift tre ganger, med tre søstre fra Vester-Balke.

  • 1) 11. april 1808 med Karen Olsdatter Balke (1788-1819), døde i blodgangen i 1819.
  • 2) 26. oktober 1820 med Maria Olsdatter Balke (1792-1842).
  • 3) 11. november 1844 med Berte Olsdatter Balke (1794-?).

I første ekteskap fikk han en sønn og fire døtre, og i det andre ekteskap fikk Peder Hallingstad ei datter. Sønnen og to av døtrene fra første ekteskap døde unge, men de tre andre døtrene vokste opp og ble gift:

  • Maria, gift med Tollef Olsen Mustad i Vardal.
  • Helene, gift med Johan Jakobsen fra nabogarden Kise.
  • Karen, gift med Kristian Pedersen Braastad i Vardal.

Velstående bonde

Hallingstad, som ligger ca. 2 kilometer sør for det nåværende tettstedet Lena, var en av de største gardene i Kolbu. Da sølvskatten i 1816 ble utlikna, tilhørte Peder Hallingstad den eksklusive gruppa som skulle betale mer enn 100 spesiedaler i skatt. Skattelista viser at 10 % av skatten, 10 spesiedaler, gjaldt «Qvernbrug og Saug», altså kvern og sag. Hallingstad lå ved et vannfall i Lenaelva og utnytta krafta fra dette.

I Totens bygdebok II (s. 102) skilder Olav Gjørvad Peder Hallingstad som en «dyktig gardbruker, og dessuten en nevenyttig og netthendt mann. I ledige stunder drev han gjerne med sølvsmedarbeid, som han visstnok hadde lært av sin adoptivfar.»

Ordfører

I ungdommen hadde Hallingstad hadde gått på privatskole hos en av prestene på Toten, og seinere hadde han lest mye, slik at han ble en kunnskapsrik mann. Ifølge Gjørvad var han særskilt dyktig til å formulere seg skriftlig. Sammen med blant annet svogeren Peder Fauchald tilhørte han elitesjiktet av Toten-bønder, og i 1830 var Hallingstad på tale som stortingsmann. Det ble imidlertid svogeren som kom inn på tinget.

I 1838 ble for øvrig Peder Fauchald den første ordføreren i Østre Toten, mens Peder Hallingstad fikk samme verv i Vestre Toten. Gjørvad skriver at Hallingstad var «upåtvilelig selvskreven» til å bli ordfører.

Han skal ha vært en fredsæl mann, men var heller ikke redd for å ta opp en kamp når det var nødvendig. I ordførertida hans sto det sterk strid mellom formannskapet og sokneprest Galskjøt, som var misfornøyd med at formannskapslovene reduserte prestenes makt. Galskjøt ville også beholde ordningen med faste skolesteder, men fikk ikke gjennomslag hos Hallingstad og lokalpolitikerne.

Hallingstad satt som ordfører til 1843, da Johannes Westrum overtok. Etterpå var han medlem av formannskapet i to år og satt deretter i representantskapet til 1859, da han var 73 år gammal.

Føderåd i Vardal

Dattera Helene og svigersønnen overtok Hallingstad, men på 1860-tallet gikk de konkurs. Dette skjedde i forbindelse med jordbrukskrisa på denne tida, da mange bønder fikk økonomiske problemer. Hallingstad ble solgt til Ole Majer.

Fordi garden nå gikk ut av slekta, ville ikke Peder Hallingstad lenger ha føderåd der. Han flytta derfor til Nedre Bråstad, der dattera Karen bodde. Hallingstad døde på Bråstad 11. november 1882, hele 96 år gammal. I kirkeboka er det oppgitt at han hadde hatt et «Slagtilfælde».

Kilder og litteratur

Eksterne lenker

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Peder_Hallingstad&oldid=1889631»