Peter Schmidt
Peter Schmidt (født 12. juni 1782 i Trondheim, død 3. mars 1845 samme sted) var en av Trondheims ledende kjøpmenn og eidsvollsmann.
Han var sønn av en innvandret flensburger Claus Christian Petersen Schmidt (1751–1831) og Johanne Christine Bech (1754–1840), og bror av blant annet Olaus Michael Schmidt som ble høyesterettsassessor, stortingsrepresentant og statsråd. Ved folketellinga 1801 bodde familien, bestående av foreldrene, Peter og fem av hans søsken, i Strandgaden 48 i Trondheim. Faren er oppført som kjøpmann, mens den 19 år gamle Peter ikke er oppført med noe yrke. Faren var fra Flensburg, og var en av flere derfra som hadde tatt borgerskap i Trondheim på 1700-tallet. Far og sønn Schmidt drev primært butikkhandel, men blir også omtalt som grosserere. De var velstående, såpass at Peter Schmidt i 1811 var i stand til å donere hele tusen riksdaler til opprettelsen av Det kgl. Frederiks Universitet i Christiania.
I 1804 gifta han seg med Anna Sophie Grundt (1791–1866), som var datter av Otto Jacob Grundt, statsmusikus i Trondheim, og Anna Christina Grundt. Paret fikk ni barn, og har mange etterkommere.
I 1806 kjøpte han en stor gård i Olav Tryggvasons gate 6 med hage og brygge (pakkhus). Han eide et par mindre skip og drev også krambodhandel her. Han eide også Veisletten i Strinda som han brukte som landsted.
I 1808 under napoleonskrigene ble han og faren kapret av engelskmennene og holdt fanget i ett års tid.
Den første gangen det er kjent at Peter Schmidt var involvert i politisk arbeid var i 1812. Under napoleonskrigene ble smugling et tiltagende problem, og i 1812 kom det en forordning som tillot husransakelser hos kjøpmenn. I Trondheim vakte dette misnøye, og det ble laget et protestskriv fra kjøpmennene. Peter Schmidt og en annen kjøpmann reiste av sted for å levere den til kongen. I Christiania fikk de treffe visestattholder Frederik av Hessen, som forsikret dem om at tiltakene ville bli begrensa. De reiste derfor tilbake til Trondheim uten å levere protesten direkte til kongen.
Da Christian Frederik besøkte Trondheim i februar 1814 fikk han overrakt en adresse forfattet av rådstueskriver Carl Valentin Falsen, der ble ble oppfordra til å innkalle deputerte fra alle stender til en grunnlovsgivende kongress. Peter Schmidt var en av de som bidro til denne adressen, sammen med noen av de fremste borgere og embetsmenn i Trondheim. Dette er det første eksempelet en kjenner på at et såpass bredt anlagt krav om konstitusjonelt styre ble uttrykt overfor Christian Frederik. Adressen ble ikke overrakt direkte, men ble gitt til stiftamtmann Fredrik Christopher Trampe, som lot prinsen lese en avskrift. Det var nok greit at de ikke leverte det direkte, for selv om Christian Frederik stilte seg i spissen for forhandlingene på Eidsvoll ble han overraska over et så dristig utspill, og det skal ha lagt en demper på besøket. Det er like fullt et faktum at prinsen kort tid etter besøket i Trondheim innkalte til Notabelmøtet på Eidsvoll, et møte som endte med at prinsen støtta tanken om et konstitusjonelt monarki der kongen ble valgt av folkets representanter.
Ved valget i Trondheim til Riksforsamlinga ble Peter Schmidt og etatsråd Andreas Rogert valgt som byens representanter. I første omgang ønska de ikke å la seg velge, og de måtte overtales av de andre borgerne. Både Schmidt og Rogert gjorde lite av seg under forhandlingene. Schmidt ble valgt inn i finanskomiteen, og stemte for det meste med selvstendighetspartiet. Tidligere har det blitt hevda at han hørte til unionspartiet, men en gjennomgang av avstemningene viser at det ikke er tilfelle.
I 1817 gikk Peter Schmidts far konkurs som følge av krisa i kjølvannet av napoleonskrigene. Peter Schmidt selv klarte å holde kreditorene unna i noen år, men i 1826 måtte også han gi tapt og melde oppbud. Han startet kort tid etter en handelsskole i Trondheim, men måtte etterhvert søke et embete for å kunne forsørge familien. I 1830 ble han konstituert som inspektør ved Trondhjems tukthus. Fra 1833 til 1842 var han børskomissær, og fra 1840 var han veier, måler og vraker. Etter bybrannen i 1841 satt han i komiteen som skulle lage et utkast til ny bygningslov for kjøpstaden.
Den 17. mai 1914 ble det reist en bauta over Schmidt og Rogert på Domkirkegården ved Nidarosdomen.
Kilder
- Peter Schmidt i folketelling 1801 for Trondheim kjøpstad fra Digitalarkivet
- Peter Schmidt på Eidsvollsmennenes etterkommere
- Storsveen, Odd Arvid: Peter Schmidt i Norsk biografisk leksikon
- Trondhjems adresseavis 22 feb. 1914