Ragnhild Magerøy
Ragnhild Magerøy (født 9. juli 1920 i Fræna, død 16. november 2010 i Tønsberg) var forfatter.
Ragnhild Magerøy var datter av lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Magerøy skrev hovedsaklig historiske romaner med stoff fra den nordiske mellomalderen og myter fra denne tida. Ofte tok hun for seg mindre kjente historiske skikkelser, som Gunnhild Gormsdotter (gift med Eirik Blodøks), Ingerid Ragnvaldsdotter (gift med Harald Gille) og sønnen hennes, biskopen Nikolas Arneson. Magerøy bidro til økt interesse for den historiske romanen på 1960- og 1970-tallet. Ragnhild Magerøy var datter av Lærer og kirkesanger, senere gårdbruker Arnt Martin Magerøy (1879-1953) og Ragna Olea Kvaløy (1883-1960).
Ragnhild Magerøy brukte historisk kildemateriale som verkene til P. A. Munch og dro på flere reiser for å samle bakgrunn til verkene sine, blant annet til Israel, Isle of Man, Skottland og Irland.
Ragnhild Magerøy var gift to ganger, med Idar Olsen fra 1945 til 1962 og med Nachman Kahan fra 1968 til han døde i 1984. Hun bodde en tid i Oslo, Landåsbygda, Gjøvik og senere Bærum før hun bosatte seg i Tønsberg.
Landåsbygda
Hun flyttet til Landåsbygda i 1967 med sin andre ektemann etter at han falt veldig for bygda under et opphold på Landåsen. Paret bodde der fram til 1987. Magerøy var veldig aktiv i litteraturlivet og kulturlivet i Oppland, og i Landåsbygda hadde hun blant annet en bokbar hvor en kunne få låne bøker.
Sambygdingen Hans Olav Brenner uttalte i 2007 at hun var sin tids Anne B. Ragde. Med debuten om Gunhild i 1957, som senere skulle bli en trilogi, gikk Magerøy fra å være husmor i Eide på Nordmøre til plutselig å bli en del av den litterære eliten, forteller Brenner.
Hun var en ivrig bibliotekbruker, og mens hun bodde i Landåsbygda, dro hun og mannen en dag i uka til Gjøvik bibliotek og lånte bøker. Hun skrev også i lokalavisa Oppland Arbeiderblad.
Magerøy vant Doblougprisen i 1975.
Bibliografi
Skjønnlitteratur
- Gunhild, 1957
- Forbannet kvinne, 1958
- Kjærligheten spør ikke, 1960
- Lengsel, men ingen vinge, 1962
- Dronning uten rike, 1966
- Mens nornene spinner, 1969)
- Himmelen er gul, 1970
- Nikolas, 1972
- Kvassere enn sverdet, 1974
- Baglerbispen, 1976
- Du, 1977
- De som dro Sudr, 1979
- Den lange vandringen, 1980
- Jorsal, 1982
- Miriams kilde (noveller) 1985
- Risens hjerte og andre fortellinger (fortellingar) 1987
- Den hvite steinen, 1995
- Hallfrid, 1997
- Blodig arv, 2008
Sakprosa
- Spotlight på sagaen (essay) 1991
- Vesterhavs (essay) 1999
- Tusmørkefabler og sannferdige eventyr (essay) 2003
Kilder
- Landåsbygdas litteraturkjendiser (artikkel i oa.no 24. september 2007).
- Opplysninger fra Turid Syversen, Oppland fylkesbibliotek (2019).
- Ragnhild E Magerøy i Døde 1951 - 2014 fra Digitalarkivet
- «Ragnhild Magerøy» i Norsk biografisk leksikon
- Ragnhild Magerøy i Historisk befolkningsregister.